Skilte foreldre - vil dere ikke se barna deres mest mulig?

[AnonymBruker]

Her spør jeg fra en bonusmammas ståsted. 

Morfar har fordelingen 70/30. Vi er gjerne fleksible på endringer i planene, fordi vi har muligheten til det - som regel. Har flere ganger hatt barna en dag eller to, en helg osv, ekstra, hvis mor har trengt det. Men det er ofte vanskelig å få til andre veien. Jeg vet selv at noen av gangene hun har sagt nei har hun ikke hatt andre planer enn å ligge på sofaen hjemme. Selvfølgelig kan man ha lagt andre planer når man vet barna ikke er hjemme, og det er ikke det det går på - dette gjelder det å bare ikke "gidde".

Ettersom jeg ikke har egne barn, så klarer jeg ikke helt å sette meg inn i denne situasjonen. Men jeg ser jo for meg at man som forelder aller helst skulle sett barna hver dag, 100%, og at å få muligheten til å se de ekstra utover samværsavtalen er en bonus? Eller er det godt å ha barnefri disse dagene når man har blitt vant til dette?

Anonymkode: 7709d...134

[AnonymBruker]

Det kan være grunner til det som du ikke ser. F.eks en mild helsetilstand som gjør det nødvendig å ha disse dagene til å hente seg inn til ny økt.

Så kan man også snu 'mest mulig' den andre veien - når dere i utgangspunktet bare har 30%, hvorfor ønsker far å si fra seg noe av den tiden?

Anonymkode: db48a...1e7

[AnonymBruker]

Hvis det er mor som har barna 24/7 70% av året så skjønner jeg godt at hun har lyst å ha «barnefri» (liker ikke det ordet) når barna er til far, selv om de eneste planene hun har er å ligge på sofaen (hvordan vet du egentlig det?) Man blir nemlig sliten av unger, bare det å sove lenge om morgenen er luksus når barna ikke er hjemme. Føler du at du og far er barnevakt for mor når barna er hos dere? 

Hvis far bare har ungene 30%, hvorfor kan han ikke legge planer utenom de helgene han har ungene, skulle tro at han ville ha de mest mulig sånn som du mener at mor bør føle og prioritere ang barna. 

Anonymkode: 463c0...c9e

[AnonymBruker]

Jeg er ikke skilt og har barna 100% sammen med min mann, men har ingen problemer med å se at det er greit når man er aleneforeldrer 70% av tiden, så har man "barnefri" når det er avtalt. Skulle gjerne hatt litt "barnefri" selv av og til, jeg. Hvorfor vil ikke du og din samboer ha dem mest mulig hele tiden?

Anonymkode: 9e694...9aa

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendig å gå helt i angrep her, folkens. Som sagt så lurer jeg bare fordi jeg ikke kan sette meg inn i denne situasjonen selv.

Hvordan jeg vet hva jeg vet er ikke noe jeg deler her, og jeg vet også at det ikke ligger noen helsesituasjon til grunn. At man bare vil slappe av er en helt ok grunn, men jeg lurte på om dette veide høyere enn å se barna mer.

Skal vi snakke om hvor mye vi har hatt barna ekstra så er det en helt annen runde, for det er mye. Og det er helt greit. Men det var ikke spørsmålet. 

Og hva gjelder å legge planer utenom så gjør vi jo selvfølgelig det. Men det har hendt det har dukket opp ting (bil som streiker så man ikke får kjørt og hentet dit det trengs, akutt sykdom), som ikke kan planlegges.

Hovedspørsmålet var bare om det er "innafor" å ikke ville ha barna så mye sol mulig, eller om man som forelder helst vil ha de 24/7 hvis man har mulighet.

Anonymkode: 7709d...134

[AnonymBruker]

For meg er det helt ubegripelig.

Anonymkode: adf0a...d06

[AnonymBruker]

Jeg er fleksibel til tross for at far flere ganget har avlyst helgesamvær på veldig kort varsel. Far er også til dels fleksibel. Ungene var f.eks. hos ham fra onsdag til mandag fordi jeg skulle reise bort. Måtte betale for mat og annet da. Jeg tenker at vi begge gir og får ved å være fleksible. 

Anonymkode: 5f1a9...f63

[Carrot]

Syns ikke noen "går til angrep" og sier meg enig med alle som mener at den forelderen som har minst samvær med fordel kan være mest fleksibel på å "trå til litt ekstra" ved behov på generelt grunnlag.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som selv har barna 70%, og jeg forstår mor i dette tilfellet. Det er slitsomt å være alene om omsorgen 24/7 70% av tiden. Jeg jobber i tillegg 100% og tiden barna er hos far, bruker jeg til å gjøre skippertak i hus/hage for å få mer tid til barna når de er hos meg. I tillegg jobber jeg inn noen timer på jobb om det er mulig, slik at jeg kan avspasere en halvtime nå og da når jeg har barna for å få hverdagen med henting, levering, matlaging, lekser osv til å gå lettere de ukene barna er hos meg. De få timene som da er igjen av døgnet, trenger jeg til å hente meg inn litt, trene, møte venninner osv, slik at jeg ikke ender opp som en utbrent mor på sikt.

Selvsagt savner jeg barna når de er hos far, men jeg tenker de møter en mer opplagt versjon av meg når de kommer tilbake pga at jeg får litt alenetid innimellom.

Anonymkode: 677e1...f8c

[Pearl2.0]

Det handler jo litt om hva man er blitt vant til også. Det kan være lett å sitte på sin høye hest i et forhold med barn og si at man ikke kan se for seg hvorfor noen vil ha "barnefri". Selv er jeg gift, men med en mann som er mye borte. Vi har to barn. Jeg skal lett innrømme at jeg kan være sjalu på dem som får en liten pause innimellom, særlig om man har hovedansvaret slik som her: 70%. Jeg får ingen pauser, men er allikevel alene med barna og alt ansvar som følger med størsteparten av tiden. Fordelen min er jo den økonomiske, samt at jeg har noen å ringe til og dele ting som har skjedd.

Og når mor nå faktisk har en eks som har ansvar for barna, synes jeg hun har rett på å kose seg litt uten barn. Hva synes du hun skulle brukt fritiden sin på? Studere? Pusse opp? Vaske rundt huset? Selvrealisering? Hva gjør dere når dere ikke har barna der? 

Er man to i et forhold så har man avlastning, selv om det kanskje ikke føles slik. Man har jo ikke alenetid. Men prøv noen uker alene med alle jobber som hører med det å ha hus og hjem og barn, og gjerne barn som ikke sover natta gjennom. Skal love deg at det er forskjell. 

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne se barna så mye som mulig, men jeg er samtidig veldig opptatt av å følge avtalen. Har brent meg før på at ting ble rotete og uoversiktlig når vi liksom skulle være fleksible. Vi ble litt for godt vant med å være hverandres barnevakt, skled bort fra avtalen, og så ble det sure miner og dårlig stemning når forventningene ikke ble innfridd, eller når fleksibiliteten i perioder gikk mest én vei. Barna visste heller ikke hva som ventet fra uke til uke. Så nå er jeg mer sånn at vi holder oss til avtalen, og så koser jeg meg med barna når de er her. Kanskje eksen synes jeg er rar som ikke hopper på en hver sjanse til å se barna (les: han trenger fri på kort varsel og gidder ikke spørre noen andre), men fleksibilitet var ikke for oss. 

Anonymkode: 52417...9b4

[Nerine_]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke nødvendig å gå helt i angrep her, folkens. Som sagt så lurer jeg bare fordi jeg ikke kan sette meg inn i denne situasjonen selv.

Hvordan jeg vet hva jeg vet er ikke noe jeg deler her, og jeg vet også at det ikke ligger noen helsesituasjon til grunn. At man bare vil slappe av er en helt ok grunn, men jeg lurte på om dette veide høyere enn å se barna mer.

Skal vi snakke om hvor mye vi har hatt barna ekstra så er det en helt annen runde, for det er mye. Og det er helt greit. Men det var ikke spørsmålet. 

Og hva gjelder å legge planer utenom så gjør vi jo selvfølgelig det. Men det har hendt det har dukket opp ting (bil som streiker så man ikke får kjørt og hentet dit det trengs, akutt sykdom), som ikke kan planlegges.

Hovedspørsmålet var bare om det er "innafor" å ikke ville ha barna så mye sol mulig, eller om man som forelder helst vil ha de 24/7 hvis man har mulighet.

Anonymkode: 7709d...134

Å si at å slappe av veier mer enn samvær med barna er veldig satt på spissen. Selvom man er mamma eller pappa, har man også behov for å kun være seg selv innimellom. Å leve kun for barna tror jeg ikke er sunt, det må være lov å være litt "egoist" også. Da yter man bedre som foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg er alene med 2 barn, og her har far hatt barna 2-4 helger i året da de var små, og nå ca 10 helger i året, da de er store. Tro meg, jeg skulle gjerne hatt mer barnefri, for det er slitsomt å være alene med barn. 

Men det finnes nok av foreldre som vil ha barna minst mulig, jeg fatter det ikke. Selv om jeg var gift med denne mannen, og sammen i mange år. Hadde vel aldri trodd han skulle ha barna så lite heller. Vi pratet jo om 50/50 da vi gikk fra hverandre. Og jeg har aldri nektet han å ha barna.

Anonymkode: 0b5e3...452

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk det er dritdigg å ha barnefri annenhver uke. Da kan jeg gjøre hva jeg vil og dyrke mine hobbyer uten å måtte ha dårlig samvittighet for barna. Tror selv dette også gjør meg til en bedre mor. 

Anonymkode: 5a77c...eee

[AnonymBruker]

Takk for fornuftige svar!

Mor har også ny mann, så hun er ikke alene i den forstand.

Men nå dukker et nytt spørsmål opp, liten avsporing, til dere som synes det er deilig med barnefri annenhver uke. Dette har jeg full forståelse for, men hvis dere kunne valgt nå - ville dere da hatt den hele familien, med mann og barn i hus hele tiden? Eller  blir man så godt vant til å ha litt pusterom innimellom at det ikke hadde fristet å gå tilbake til den varianten?

Anonymkode: 7709d...134

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for fornuftige svar!

Mor har også ny mann, så hun er ikke alene i den forstand.

Men nå dukker et nytt spørsmål opp, liten avsporing, til dere som synes det er deilig med barnefri annenhver uke. Dette har jeg full forståelse for, men hvis dere kunne valgt nå - ville dere da hatt den hele familien, med mann og barn i hus hele tiden? Eller  blir man så godt vant til å ha litt pusterom innimellom at det ikke hadde fristet å gå tilbake til den varianten?

Anonymkode: 7709d...134

Ja, jeg ville hatt eksen og barna i hus på fulltid om eksen og jeg fungerte bra i lag. Den tida vi bodde i lag, hadde jeg jo avlastning med barna i hverdagen og ble ikke sliten på samme måte som når jeg har nå har dem 24/7 70% av tiden. Å ha delt omsorg for barn kompliserer ting mye.

Anonymkode: 677e1...f8c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for fornuftige svar!

Mor har også ny mann, så hun er ikke alene i den forstand.

Men nå dukker et nytt spørsmål opp, liten avsporing, til dere som synes det er deilig med barnefri annenhver uke. Dette har jeg full forståelse for, men hvis dere kunne valgt nå - ville dere da hatt den hele familien, med mann og barn i hus hele tiden? Eller  blir man så godt vant til å ha litt pusterom innimellom at det ikke hadde fristet å gå tilbake til den varianten?

Anonymkode: 7709d...134

Jeg ville mye heller hatt et fungerende og godt forhold til mine barns far enn å være alene med hovedansvaret. 

Anonymkode: 5f1a9...f63

[AnonymBruker]

Jeg kan svare kun for min del; vi har to barn hver og hadde barna annen hver uke, alle samtidig (eget ønske fra barna) og den uken gikk kun med til å følge opp barna: kjøring (bor litt ut på landet med dårlig kollektivtrafikk) lekshjelp og oppfølging av fritidsaktiviteter. Prioriterte å jobbe mer i uken uten barn, og planla litt etter det: dro på venninnebesøk, gikk til frisør, tok storhandel og skikkelig husvask når vi ikke hadde barna osv.

Sikkert litt feil å prioritere barna så mye når de var her, men føler at vi gjorde det for å frigi mest mulig tid til barna. Himla kaotisk deilig med fullt hus og full rulle, men jaggu himla deilig når huset var stille også. 

Og som svar til siste spørsmål fra ts: ja, vi ville nok ha hatt barna her hele tiden (dvs til slutt bodde de alle her omtrent 100%, men da var de såpass gamle at bla kjøring/oppfølging fritidsaktiviteter og leksehjelp dabbet av) 

Bytting gikk stort sett greit på begge sider, med litt planlegging og gi/ta fra begges sider var det greit. Jovisst var det alltids en part som var litt vrangere, men sånn er det vel bare for noen. 

Anonymkode: 1b363...4e2

[Gjest Kritt]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men nå dukker et nytt spørsmål opp, liten avsporing, til dere som synes det er deilig med barnefri annenhver uke. Dette har jeg full forståelse for, men hvis dere kunne valgt nå - ville dere da hatt den hele familien, med mann og barn i hus hele tiden? Eller  blir man så godt vant til å ha litt pusterom innimellom at det ikke hadde fristet å gå tilbake til den varianten?

Anonymkode: 7709d...134

Det var et merkelig spørsmål. Tviler sterkt på at det finnes mange alenemødre/skilte mødre som ikke heller kunne tenke seg et velfungerende familieliv med eksen, selv om det aldri ble 100 % avlastning. Men det er som regel en grunn til at de ikke er sammen med barnefar.

[Missy77]

Kan du ikke heller spørre din mann? Hvorfor han går med på å ha dem bare 30 %? 

Og ja, det mest optimale er selvfølgelig å være en familie hvis parforholdet fungerer.