Folk som bryter mønster!

[AnonymBruker]

Jeg missliker så sterkt når folk danner en gruppe som er bestemt på at slik er det, og denne gruppen bare får flere tilhengere fordi flertallet har bestemt at slik er det. Det er jo tryggest å henge seg på der det er flest! Med mindre det er snakk om livbåter eller slike ting da....

Folk hører ting fra andre, og tror på at slik er det. Så blir jeg kanskje litt overrasket når jeg må erfare noe selv, og så er det ikke slik for meg. 

Jeg føler at livet er så individuelt! På godt og vondt. Det kan kanskje være 99 av 100 mennesker som fraråder deg noe, men så stoler du på den ENE, og det var rett...selv om det ville blitt feil for de 99 andre. 
Du går kanskje en helt annen vei enn resten av familien din. Er de fremdeles den samme gode familien? om de snur ryggen til deg?

Jeg er redd for at jeg formulerer meg forferdelig her nå, men si ifra. Det er hardt å bryte mønster, når folk er slaver for mønster. 

Anonymkode: a96e0...642

[Drakan]

Nei.
Er det riktig, så betyr det ikke noe hva flertallet sier.
Man skal ikke la gruppe press styre ens handlinger. 
Om folk sa mord var greit, og en person sa i mot, ville det gjort mord greit om flertallet sa det er riktig? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Drakan skrev:

 

Nei.
Er det riktig, så betyr det ikke noe hva flertallet sier.
Man skal ikke la gruppe press styre ens handlinger. 
Om folk sa mord var greit, og en person sa i mot, ville det gjort mord greit om flertallet sa det er riktig? 

Sistnevnte er ikke riktig nei. Men det er også et litt ekstremt eksempel
Jeg tenker litt mer på folk som gjør det litt omvendte av det "aksepterte"  og ventede. Det er "dessverre" meg selv jeg snakker om her. For jeg merker jeg har en trang og trekkes mot ting som er "forbudt". Nå mener jeg ikke at jeg bedriver kriminalitet, er slem med folk og slike ting. Men jeg har kanskje sprukket bobla til enkelte.... og det er litt vondt å ikke bli like inkludert. Familien sprer seg, men jeg tror ikke det skyldes meg, men rett og slett at de kusiner og fettere får barn og mine tanter og onkler blir opptatt av sine barnebarn. Det er bare det at familien er ikke samlet slik som før, men dette kan vel skyldes årstallet vi lever i....enkelt og greit at folk ikke lenger er så sosiale. Jeg begynner å føle på manglende tilhørighet  
Men så er det ikke sikkert jeg vil trives der jeg evt. skulle havne heller! og det er litt skummelt dette med at en må ta et valg for livet en gang. 
Men ja..jeg har en trang med å sprekke bobler.... 

Anonymkode: a96e0...642

[Drakan]

Om du har sprukket bobla, så lenge det ikke skader folk eller dyr er det farlig. 
Men om det er noe som kan være til skade eller sårer andre, så burde du vurdere om det er noe du burde snakke om til noen. 
Om det er passe unormalt kan det være greit å prate om det til noen med mer innsikt.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Drakan skrev:

 

Om du har sprukket bobla, så lenge det ikke skader folk eller dyr er det farlig. 
Men om det er noe som kan være til skade eller sårer andre, så burde du vurdere om det er noe du burde snakke om til noen. 
Om det er passe unormalt kan det være greit å prate om det til noen med mer innsikt.  

Skader ikke folk eller dyr jeg. Kanskje sårer det noen, men det er pga deres eget ego. Og nei, det er ikke slik at jeg prøver å ødelegge forhold mellom folk altså, så det er ikke slik såring. 
Det er mer valgene jeg tar, som folk kanskje ikke venter. Er ikke i krigen, men hvis jeg sier at jeg skal bli bombesøker i Afghansitan liksom 😛 ville vært litt typisk meg. Dette er jo noe ikke familien min hadde likt, så dette hadde kanskje såret litt. Men skulle jeg latt være dette dersom det var min drøm? 

Anonymkode: a96e0...642

[Drakan]

Hvis du ønsker å skape en trygg framtid for andre, så er det ditt valg. 
Det høres ikke ut som noe som burde såre andre, men forstår at det vil uroe dem.
Familien din er jo glad i deg, så tror det er mer bekymring fra deres side i et så utrygt yrke.  
Du burde snakke med noen med erfaring om det er drømmen din, og tenke deg godt om før du følger den. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Drakan skrev:

 

Hvis du ønsker å skape en trygg framtid for andre, så er det ditt valg. 
Det høres ikke ut som noe som burde såre andre, men forstår at det vil uroe dem.
Familien din er jo glad i deg, så tror det er mer bekymring fra deres side i et så utrygt yrke.  
Du burde snakke med noen med erfaring om det er drømmen din, og tenke deg godt om før du følger den. 

ja du sier jo det samme. Tenke seg godt om før man følger den 😛 for det er somregel nei. Men slik er livet mitt hele tiden.  

Anonymkode: a96e0...642

[Drakan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

ja du sier jo det samme. Tenke seg godt om før man følger den 😛 for det er somregel nei. Men slik er livet mitt hele tiden.  

Anonymkode: a96e0...642

Jeg vil helst ikke oppfordre noen til noe som kan skadde dem, bombesøking kan jo lede til at du dør.
Men om det er drømmen din, kan jeg forstå ønsket ditt. Man skaper jo trygg jord, et sted for barn å vokse. I fremtiden kan folk plante åker og bygge et samfunn. Så det er en ærefull drøm, det står respekt av et slikt ønske om å bygge en fremtid.

Så lenge du vet risikoen, så er du fult i stand til å gjøre ditt eget valg. 😊

[AnonymBruker]

Men jeg tenker på livssyn også. Jeg føler meg så alene i hvordan jeg ser på ting. 
Jeg er av den oppfatning at det er noe mellom himmel og jord, og at alle vi møter møter vi for en grunn. 
Jeg tror ikke at familie/slekt nødvednigvis betyr mest. De var der for å være der i barndommen min, men de betyr ikke like mye i voksen alder. Jeg har ikke noe savn, og kusinen min jeg har så masse fine minner med i barndommen....har gått en helt annen vei. Minnene er der, og jeg vil jo ikke at vi skal miste hverandre. Men jeg savner henne ikke like mye. 

Man reiser kanskje til andre siden av kloden! og treffer mennesker som får stor betydning for deg! Dette er så rart! 
Men noe hindrer dere i å være sammen. 

Og da luer jeg på, hvis du får slike følelser for en person som er såpass langt vekk... hvem sa egentlig at den som blir en kjæreste, alltid er "the one" ? jeg bruker ikke dette uttrykket altså, men nå fant jeg ingen bedre forklaring. 
Eventyrene forteller jo "de levde lykkelig alle sine dager" . Men jeg tror like gjerne at denne personen du føler slik for, kan være en du ikke får vært sammen med. Jeg er merkelig nok, en person som er komfortabel med å ha slike på avstand! det er litt ensomt! for de fleste vil jo være sammen med kjæresten sin. Noen er nok så heldige å få oppleve det...
Jeg vet nå ikke om det er ønsketenking, men jeg kan ofte se for meg hvordan et bilde ser ut før jeg åpner det etter han har postet på sin story. Jeg kan nesten føle hva han føler. :S 
men dette er litt trist. 


 

Anonymkode: a96e0...642