"Venner" som kutter meg ut

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva spørsmålet mitt er, men jeg har ikke så mange å snakke med om dette..

Jeg har et par venninner, er faktisk litt usikker på om jeg kan kalle dem det lenger, men kjenner jeg er lei meg, og vil bare avslutte kontakt. Det er tre personer som plutselig sluttet å snakke med meg, dette er mennesker som jeg har ansett som venninner (type gå ut på shopping, cafe, blitt bedt i bryllup til etc). Jeg forstår at man vokser fra hverandre, men jeg reagerer litt for de stoppet plutselig å svare på henvendelser fra meg.. Jeg liker ikke å mase, så når jeg ikke fikk svar andre gangen, gadd jeg ikke mer. 

Så Er det denne venninnen som jeg en gang var bestevenninner med. Vi delte alt, men jeg innser nå at hun hadde et betydelig behov for oppmerksomhet, jeg var naiv og alltid nr 2. Hun er superhyggelig de gangene hun trenger sjåfør, hjelp med kontakter eller at hun ikke har andre å "henge" med. Vi er begge gift og har barn, så man vokser fra hverandre, men likevel er jeg lei meg, for vi var venninner i hvertfall 10 år. Problemet er at vi har så mange felles bekjente, og jeg har et godt forhold til hele hennes familie, og hun til min. 

Hodet mitt sier at jeg bare skal drite i alle, jeg er nå voksen og har etablert meg, men jeg sitter likevel med tanker om at det er meg det er noe galt med. Det kan da ikke være tilfeldig at så mange har bare kuttet meg ut sånn tvert? Jeg prøver å være realistisk, mannen min, søstra mi og svigersøster sier at jeg er gøy å være med, men de må jo si det siden de er familie.. 

Når det gjelder denne venninnen min, følte jeg hun alltid skulle ha ordet, hun bestemte og jeg fulgte etter. Vi har idag litt forskjellige interesser, hun er mer sosial. 

Jeg har lyst til å bli kjent med flere, men jeg er redd ingen skal like meg. De fleste har jo kuttet meg ut. Jeg vet at å være meg selv ikke er en god idé. Jeg har mange gode sider, og mange dårlige sider. De jeg selv synes er dårlige, prøver jeg å endre på, men alt er relativt. Noen kan like dårlige egenskaper. Noen liker f.eks. å snakke dårlig om andre, og synes det er kjedelig om man ikke gjør det osv.. 

Fornuften sier som sagt at jeg bare skal droppe disse menneskene, men jeg sitter da med disse tankene om meg selv.. hvordan kommer man seg egentlig videre? Jeg er takknemmelig for at jeg har en flott mann og god familie, men jeg har jo ingen venninner å snakke med lenger..

 

Anonymkode: 3fcff...f43

[AnonymBruker]

De har aldri vært venninnene dine. Du har vært hjelpa.

Anonymkode: 9b37d...e72

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

De har aldri vært venninnene dine. Du har vært hjelpa.

Anonymkode: 9b37d...e72

Begynner å innse det nå. Ei av de tar kun kontakt når hun trenger meg til å gå igjennom tekster, og sist sa jeg at jeg ikke hadde tid. Ingenting mer snakk, ikke noe "ellers hvordan går det". Må bare kutte dem ut selv, håper kanskje noen kommer med noen råd hvordan osv..egne erfaringer..

Anonymkode: 3fcff...f43