Jeg elsker deg

[Annie]

Sier du det noengang til barnet ditt?

Jeg sier det ofte til datteren min. Syns det er godt å si det til henne og ikke minst godt å høre at hun elsker mamman sin.,.., :-)

[Far til 2]

Sier du det noengang til barnet ditt?

Jeg sier det ofte til datteren min. Syns det er godt å si det til henne og ikke minst godt å høre at hun elsker mamman sin.,.., :-)

Jeg tror dette er viktigere enn det mange ønsker å innrømme.

Barn, avhengig av alder har imidlertid ikke samme forståelse for begrepet som vi har. De klarer også å misforstå om de har muligheten til det.

Derfor er det viktig å bruke slike uttrykk med omtanke for hvordan BARNET oppfatter det.

Selv fortalte jeg ofte barna hvor glad jeg var i dem. Men jeg var ikke klar over "bivirkningene". Det ble jeg først når moren til barna ringte meg og sa jeg "måtte slutte å si at hun ikke var glad i dem".

Dette var noe jeg ALDRI hadde sagt. Men moren hadde valgt/glemt/unngått å fortelle dem hvor glad hun var i dem. Dermed misforstod barna min uttalelse og fikk det til å bli som det ble.

I ettertid har jeg vært veldig bevisst på å si hvor glade VI (mamma og pappa) er i dem. For fortsatt har ex'en problemer med å fortelle dem dette.

Jeg tror problemet for vår del har blitt snudd litt på hodet fordi det som oftest er kvinner som er flinkest til å si slike ting mens vi menn velger/glemmer/ungår å si det.

Av samme grunn er det viktig å fortelle dette, spesielt i dette forumet, at vi alle må bli flinkere til å ta med far (eller mor) som kansje ikke er like flinke til å bruke slike uttrykk, men som uten tvil er like glad i barna som noen annen.

[Brunhilde]

Å ja, det har jeg sagt mange ganger nettopp fordi det er sant.

Nå er min unge nesten 15, og jeg har måttet endre til "glad i" - nå sier jeg "glad i deg" minst en, som regel flere, ganger om dagen.

Jeg ER jo glad i ungene og jeg tror sannelig også at h*n føler seg elsket!

Så fortsett med det, Annie, det kan ikke gjøre datteren sin annet enn godt!

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk aldri høre "Jeg er glad i deg" når jeg var barn, ikke som jeg husker i alle fall. Men jeg er nå helt sikker på at foreldrene mine er glad i meg likevel, det har jeg jo visst hele tiden likevel :-)

[Gjest LoisLane]

Jeg sier at jeg er glad i dem - elsker faller ikke så lett i munnen min. Når jeg tenker etter sier jeg det oftere til de små barna mine enn tenåringen. Skal skjerpe meg, selv om det hender at jeg blir møtt med et "jada, jada" av og til.

[Gjest Leola]

Jeg elsker guttene mine og jeg vet at de elsker meg og faren også. Men allikevel så er det ikke naturlig for meg å gå rundt og si de ordene. Sønnene mine er allikevel klar over at jeg hadde ofret livet mitt for dem om det var nødvendig - min beskyttelse overfor dem er faktisk grunnlag for daglige vitser her i huset

Kort sagt - jeg viser det mer i handling enn i ord :-)

(Tror aldri mine foreldre sa at de elsket meg - allikevel så har jeg aldri vært i tvil om at de gjorde det )

[Gjest Anonymous]

Kanskje det er viktigere å vise det med handling enn med ord?

Kanskje handling veier mer enn ord, men kanskje det å si det når det er BEHOV for det er like viktig?

Tror at ting du sier for ofte, ofte mister sin mening.

Og hvorfor skal du si noe som er selvsagt?

Hvorfor ikke si det når du minst ønsker å si det.

Jeg mener f.eks.

Du har hatt en dårlig uke, dårlig dag på jobben.

Kommer hjem og er trøtt og sliten, kanskje litt sur.

Tenk å innrømme det da, jeg har hatt en fæl dag på jobb, men jeg er gla for at jeg har deg/dere her.

Det vil bety mye mer enn.

Mamma/Pappa er gla i deg..

Før ungen springer avgårde til skolen, barnehage o.l.

[Gjest Mayamor]

Jeg har aldri sagt til mine gutter at jeg elsker dem.

Å elske er noe jeg forbeholder å si til kjæresten min det...

Men jeg forteller ofte begge guttene mine (+ min tre stebarn) at jeg er veldig glad i dem.

Det er naturlig for meg å si. Hele tiden...

Mayamor

[Gjest Madeline]

Jeg sier til barna mine hver eneste dag at jeg er glad i dem. Tror jeg er flink til å vise barna mine både med handling og ord at de er elsket. Merker at ungene også er veldig flinke til å komme til meg helt uoppfordret og gi meg en klem og si "jeg er glad i deg, mamma". Da blir jeg så glad. Er noen flotte barn jeg har!

[Gjest Anonymous]

Syns det er godt å si det til henne og ikke minst godt å høre at hun elsker mamman sin.,.., :-)

Mulig jeg er overdrevent hårsår, men synes dette høres ut som et farlig spor... For hvis du sier til barnet ditt at du er glad i henne for å 'fremprovosere' en kjærlighetserklæring fra henne, kan det bli ganske stressende... Jeg er veldig glad i moren min, men klarer ikke si det til henne, nettopp fordi hun prøver å få meg til å gjøre det - på akkurat den måten. Dessverre, skulle ønske det var annerledes...

[Annie]

Jeg fremprovoserer ingenting. Hverken forventer eller forlanger at hun skal si det når jeg sier det. Men jeg syns det er VELDIG viktig at hun lærer å både høre det og si det, uten at det skal være flaut eller vanskelig.

Jeg forteller henne også OFTE, hvor glad jeg er for at jeg har henne og at hun betyr aller mest for meg. INGEN andre betyr mer for meg enn henne! Hverken Sambo, foreldre eller søsken.

[Gjest Anonymous]

Jeg forteller henne også OFTE' date=' hvor glad jeg er for at jeg har henne og at hun betyr aller mest for meg. INGEN andre betyr mer for meg enn henne! Hverken Sambo, foreldre eller søsken.[/quote']

Skal ikke lese det du skriver som en viss mann leser Bibelen, men dette hørtes da virkelig ut som en ganske tung bør for ei lita jente? Greit nok at barna alltid er viktigst (jeg har også et barn, og vet at det er henne jeg ville ofret alt for, ingen andre), men å fortelle et barn at hun er viktigst av alle? Høres ikke så bra ut, synes jeg. Hva når (om) hun får søsken? Hva når hun må vente, fordi andre trenger deg akkurat nå?

[Thomasine]

Hjemme hos oss fikk vi også sjelden høre ordene "jeg er glad i deg", men derimot fikk vi vite det på andre måter. Mine foreldre var/er alltid der når jeg trenger dem, ofte kunne jeg ligge på fanget til mamma og hun pleide å dra fingrene gjennom håret mitt...

Kan ikke si at jeg savnet ordene, men allikevel bruker jeg de bevisst for/mot/til mine barn i dag- og de gjengjelder det... :-)

Elsker faller også meg unaturlig å bruke til barna mine, men jeg er uendelig glad i dem begge!!!

[Fam]

Jeg elsker deg, eller Mamma elsker deg..det sier jeg ofte til barnet mitt. Minst en gang om dagen.

Og, åhh hvor godt det gjør når du til retur får: Mamma jeg elsker deg også.. *sukk* Måtte det vare evig...

[Annie]

Skjønner ikke hvordan du kan mene at det å høre at hun er høyt elsket og at hun betyr mest for meg, er en tung bør??? :o

Hun kommer heller ikke til å få søsken, ikke med meg som mor i allefall. Hun har 2 på farsiden og jeg ser ingen ting negativt med at hun får høre det av meg.

Hvorfor ikke???? Jeg er moren hennes og hun ER viktigst.

[Gjest gjest1]

Jeg forteller ofte jentene mine hvor utrolig glad jeg er i dem. Og vi koser masse.

Når de skal ut, får jeg bestandig en nuss før de drar. Det samme gjør jeg til dem.

[Lillie]

Jeg forteller poden at" jeg er glad i deg" :-) .

Jeg sier sjelden "elsker deg", det er noe pappaen hans får høre .

[Gjest Gjesta]

Jeg forteller barna mine at jeg elsker dem hver eneste dag. Jeg syns det er utrolig viktig at de sitter med en grunnstøpt viten om at mamma elsker dem uforbeholdent, og derfor er det mitt mål å si det minst en gang hver eneste dag.

[Mor til to]

Jeg forteller at jeg er glad i barna mine,men jeg bruker ikke ordet elsker. Det forbinder jeg med at jeg elsker mannen min. For meg blir det to helt forskjellige ting.

[Gjest Anonymous]

Forskjellige måter å vise man er glad i noen på: Noen sier det og noen bare viser det - tror ikke det så viktig hvordan, bare ungene VET det.