Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

En kollega begynte å le under et møte denne uken. Det kom helt fra det blå, ingenting morsomt ble sagt, men hun sprutet ut i latter, lo så hun ristet, etterhvert gråt hun mens hun lo. Hun gjemte ansiktet, satt seg på en stol vekk fra møtebordet hvor vi andre satt.. 

Hun gikk ut av rommet, og kom inn igjen, men knakk sammen konstant. Hun hulket og hikstet, og prøvde å stenge latteren inne men da ble det bare enda verre... 🤔

Hvordan håndterer man best dette i et møte? Hun var en viktig del av møtet men bidro kun med latterkrampe som varte i 2/3 av møtet. Vi ble også usikker på om hun egentlig gråt på ordentlig, at latteren kom først pga oppgitthet/slitenhet og gikk over i ekte gråt.. Det var vanskelig å skille. 

Vi spurte om det gikk bra, men da lo hun bare mer. Hva hadde dere gjort? 

 

Anonymkode: ce120...12b

Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

En kollega begynte å le under et møte denne uken. Det kom helt fra det blå, ingenting morsomt ble sagt, men hun sprutet ut i latter, lo så hun ristet, etterhvert gråt hun mens hun lo. Hun gjemte ansiktet, satt seg på en stol vekk fra møtebordet hvor vi andre satt.. 

Hun gikk ut av rommet, og kom inn igjen, men knakk sammen konstant. Hun hulket og hikstet, og prøvde å stenge latteren inne men da ble det bare enda verre... 🤔

Hvordan håndterer man best dette i et møte? Hun var en viktig del av møtet men bidro kun med latterkrampe som varte i 2/3 av møtet. Vi ble også usikker på om hun egentlig gråt på ordentlig, at latteren kom først pga oppgitthet/slitenhet og gikk over i ekte gråt.. Det var vanskelig å skille. 

Vi spurte om det gikk bra, men da lo hun bare mer. Hva hadde dere gjort? 

 

Anonymkode: ce120...12b

Så sjelden sånne ting skjer så gjør man vel ingenting. Har selv fått latterkrampe på møte og gått på do for å prøve å roe meg ned. Er det ikke bare fint at det fremdeles er noe å le av? Hadde hun ødelagt alle møter hadde jeg skjønt at noe måtte gjøres, men dette var et engangstilfelle.

Husker du ikke selv hvor grusomt det var å bli plassert i hver sin ende av klasserommet fordi man fikk latterkrampe? Akkurat som om det hjalp? Det gjorde det jo bare verre når man hørte knising fra stakkaren bakerst.

  • Liker 21
Skrevet

Beklager. Las et innlegg på Kvinneguiden om gravalvorlige mennesker som må ta alt så blodalvorlig før møtet. Klarte rett og slett ikke ta meg sammen da jeg gikk inn :lete:

  • Liker 8
Skrevet

Hadde sagt opp på dagen og ikke sett meg tilbake. Et sånt miljø hadde jeg ikke kunnet jobbe i.

Anonymkode: 7a2eb...69a

  • Liker 1
Skrevet

Haha, noe lignende skjedde på et møte jeg var med her om dagen, men forskjellen var her at alle begynte å le sammen med henne. Situasjonen ble nok bare enda verre for henne når alle dere var helt gravalvorlige. 

Anonymkode: 1e38b...9c3

  • Liker 8
Skrevet

Hadde spurt om hun forstår at jobben er alvorlig, ikke tull!

Anonymkode: 67e25...e04

Skrevet

Lage en tråd på KG for å disse dama som hadde det litt gøy på jobben? Herre...

Anonymkode: bdf4a...de2

  • Liker 1
Skrevet

Finnes faktisk nevrologiske skader og sykdommer der en person kan bryte ut i plustelig og ukontrollerbar latter. Kanskje lav sannsynlighet for at det skulle gjelde her, men jeg forsøker ha et åpent sinn og ikke dømme, altså om det gjelder mennesker som ellers oppfører seg ok. Om personen er kjent for å drite ut andre elelr være stygg, så er det litt annerledes. Selv om det kan være grunner til det også, så er man mer direkte nødt å ta tak i det når det går utover andre. At noen begynte le i et møte en gang er ikke så dramatisk. 

Anonymkode: 70736...e9b

Gjest Jegskulleønskeat
Skrevet (endret)

Kan det være at kollegaen din sliter med noe for tiden? Har du reagert på andre ting? 

Ikke noe galt i å le, men en hysterisk latter helt ut av det blå kan vise at man ikke er i balanse, og trenger å ta det litt med ro.

Endret av Jegskulleønskeat
Skrevet (endret)
2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Finnes faktisk nevrologiske skader og sykdommer der en person kan bryte ut i plustelig og ukontrollerbar latter. Kanskje lav sannsynlighet for at det skulle gjelde her, men jeg forsøker ha et åpent sinn og ikke dømme, altså om det gjelder mennesker som ellers oppfører seg ok. Om personen er kjent for å drite ut andre elelr være stygg, så er det litt annerledes. Selv om det kan være grunner til det også, så er man mer direkte nødt å ta tak i det når det går utover andre. At noen begynte le i et møte en gang er ikke så dramatisk. 

Anonymkode: 70736...e9b

Ja i guds navn og kvinneguidens rike, i 2018 kan ikke voksne få latterkrampe uten å ha en nevrologisk skade, og barn kan ikke rase fra seg uten å ha ADHD. :fy_fy:

Endret av NancyDrew
  • Liker 14
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Hadde sagt opp på dagen og ikke sett meg tilbake. Et sånt miljø hadde jeg ikke kunnet jobbe i.

Anonymkode: 7a2eb...69a

Wtf? Raus du da. 

Sånt skjer ts, du jobber med mennesker, ikke maskiner. Man trenger ikke gjøre noe. Svært få møter er så viktige at de ikke kan utsettes bittelitt. 

Anonymkode: 31b59...70d

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Wtf? Raus du da. 

Sånt skjer ts, du jobber med mennesker, ikke maskiner. Man trenger ikke gjøre noe. Svært få møter er så viktige at de ikke kan utsettes bittelitt. 

Anonymkode: 31b59...70d

Jeg TROR ...ab69a var ironisk...

Anonymkode: 15835...6f7

  • Liker 1
Skrevet

Det der kan jeg gjøre. Heldigvis to år siden sist (ja, jeg holder tellingen!). Det er grusomt. Det er faktisk ikke morsomt i det hele tatt. Jeg ler og ler og klarer ikke å skjerpe meg. Jeg blir stresset og lei meg og så ler jeg av det. Jeg ler ikke fordi det er noe morsomt. Jeg forstår at folk rundt meg kan tro det, og det gjør det bare enda værre. Latterkrampene og situasjonene jeg setter meg i hjemsøker meg om kveldene. Hater det. 

Blir litt som når du er i et fint selskap og tenker at du må ikke hoste, sette i halsen, svelge luft, at magen skal begynne rumle. 

Anonymkode: 0bcf7...a7c

  • Liker 2
Skrevet
52 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Det der kan jeg gjøre. Heldigvis to år siden sist (ja, jeg holder tellingen!). Det er grusomt. Det er faktisk ikke morsomt i det hele tatt. Jeg ler og ler og klarer ikke å skjerpe meg. Jeg blir stresset og lei meg og så ler jeg av det. Jeg ler ikke fordi det er noe morsomt. Jeg forstår at folk rundt meg kan tro det, og det gjør det bare enda værre. Latterkrampene og situasjonene jeg setter meg i hjemsøker meg om kveldene. Hater det. 

Blir litt som når du er i et fint selskap og tenker at du må ikke hoste, sette i halsen, svelge luft, at magen skal begynne rumle. 

Anonymkode: 0bcf7...a7c

Dette. Ikke for å spore av her, men synes det er fascinerende hvordan mager aldri rumler ellers, men sekundet man sitter på legekontoret, tannlegen, i finere selskap... Da braker hele Everest løst.

  • Liker 4
Skrevet
1 minutt siden, NancyDrew skrev:
 

Dette. Ikke for å spore av her, men synes det er fascinerende hvordan mager aldri rumler ellers, men sekundet man sitter på legekontoret, tannlegen, i finere selskap... Da braker hele Everest løst.

Enig! Og det er grusomt høyt også. Ikke bare koselyder liksom.. :fnise:

Anonymkode: 0bcf7...a7c

  • Liker 1
Skrevet
57 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Det der kan jeg gjøre. Heldigvis to år siden sist (ja, jeg holder tellingen!). Det er grusomt. Det er faktisk ikke morsomt i det hele tatt. Jeg ler og ler og klarer ikke å skjerpe meg. Jeg blir stresset og lei meg og så ler jeg av det. Jeg ler ikke fordi det er noe morsomt. Jeg forstår at folk rundt meg kan tro det, og det gjør det bare enda værre. Latterkrampene og situasjonene jeg setter meg i hjemsøker meg om kveldene. Hater det. 

Blir litt som når du er i et fint selskap og tenker at du må ikke hoste, sette i halsen, svelge luft, at magen skal begynne rumle. 

Anonymkode: 0bcf7...a7c

😂😂😂😂😂 sånn er jeg også!

Anonymkode: 459c2...de3

Gjest theTitanic
Skrevet

Kanskje du hadde kakaobart eller ene puppen ramlet halvveis ut av utrigningen din så hun lo av deg...??

Skrevet

Røyka hasj og fått latterkick?

Anonymkode: 1a2f8...4a9

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har flere ganger ledd i situasjoner hvor jeg ikke bør. Som i begravelse. Ikke klart å stoppe, men har skjult det som hulk og skjult fjeset. Jeg bare rister uten lyd når jeg ler skikkelig ille, så... Håper folk tror jeg bare var utrøstelig 😛

Anonymkode: 33fed...492

  • Liker 1
Skrevet

Hun er bare et menneske, sånn kan skje. Jeg tror jeg hadde begynt å le selv.

Anonymkode: 655eb...400

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...