AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #1 Skrevet 27. oktober 2018 En kollega begynte å le under et møte denne uken. Det kom helt fra det blå, ingenting morsomt ble sagt, men hun sprutet ut i latter, lo så hun ristet, etterhvert gråt hun mens hun lo. Hun gjemte ansiktet, satt seg på en stol vekk fra møtebordet hvor vi andre satt.. Hun gikk ut av rommet, og kom inn igjen, men knakk sammen konstant. Hun hulket og hikstet, og prøvde å stenge latteren inne men da ble det bare enda verre... 🤔 Hvordan håndterer man best dette i et møte? Hun var en viktig del av møtet men bidro kun med latterkrampe som varte i 2/3 av møtet. Vi ble også usikker på om hun egentlig gråt på ordentlig, at latteren kom først pga oppgitthet/slitenhet og gikk over i ekte gråt.. Det var vanskelig å skille. Vi spurte om det gikk bra, men da lo hun bare mer. Hva hadde dere gjort? Anonymkode: ce120...12b
visp Skrevet 27. oktober 2018 #2 Skrevet 27. oktober 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: En kollega begynte å le under et møte denne uken. Det kom helt fra det blå, ingenting morsomt ble sagt, men hun sprutet ut i latter, lo så hun ristet, etterhvert gråt hun mens hun lo. Hun gjemte ansiktet, satt seg på en stol vekk fra møtebordet hvor vi andre satt.. Hun gikk ut av rommet, og kom inn igjen, men knakk sammen konstant. Hun hulket og hikstet, og prøvde å stenge latteren inne men da ble det bare enda verre... 🤔 Hvordan håndterer man best dette i et møte? Hun var en viktig del av møtet men bidro kun med latterkrampe som varte i 2/3 av møtet. Vi ble også usikker på om hun egentlig gråt på ordentlig, at latteren kom først pga oppgitthet/slitenhet og gikk over i ekte gråt.. Det var vanskelig å skille. Vi spurte om det gikk bra, men da lo hun bare mer. Hva hadde dere gjort? Anonymkode: ce120...12b Så sjelden sånne ting skjer så gjør man vel ingenting. Har selv fått latterkrampe på møte og gått på do for å prøve å roe meg ned. Er det ikke bare fint at det fremdeles er noe å le av? Hadde hun ødelagt alle møter hadde jeg skjønt at noe måtte gjøres, men dette var et engangstilfelle. Husker du ikke selv hvor grusomt det var å bli plassert i hver sin ende av klasserommet fordi man fikk latterkrampe? Akkurat som om det hjalp? Det gjorde det jo bare verre når man hørte knising fra stakkaren bakerst. 21
NancyDrew Skrevet 27. oktober 2018 #3 Skrevet 27. oktober 2018 Beklager. Las et innlegg på Kvinneguiden om gravalvorlige mennesker som må ta alt så blodalvorlig før møtet. Klarte rett og slett ikke ta meg sammen da jeg gikk inn 8
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #4 Skrevet 27. oktober 2018 Hadde sagt opp på dagen og ikke sett meg tilbake. Et sånt miljø hadde jeg ikke kunnet jobbe i. Anonymkode: 7a2eb...69a 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #5 Skrevet 27. oktober 2018 Haha, noe lignende skjedde på et møte jeg var med her om dagen, men forskjellen var her at alle begynte å le sammen med henne. Situasjonen ble nok bare enda verre for henne når alle dere var helt gravalvorlige. Anonymkode: 1e38b...9c3 8
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #6 Skrevet 27. oktober 2018 Hadde spurt om hun forstår at jobben er alvorlig, ikke tull! Anonymkode: 67e25...e04
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #7 Skrevet 27. oktober 2018 Lage en tråd på KG for å disse dama som hadde det litt gøy på jobben? Herre... Anonymkode: bdf4a...de2 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #8 Skrevet 27. oktober 2018 Finnes faktisk nevrologiske skader og sykdommer der en person kan bryte ut i plustelig og ukontrollerbar latter. Kanskje lav sannsynlighet for at det skulle gjelde her, men jeg forsøker ha et åpent sinn og ikke dømme, altså om det gjelder mennesker som ellers oppfører seg ok. Om personen er kjent for å drite ut andre elelr være stygg, så er det litt annerledes. Selv om det kan være grunner til det også, så er man mer direkte nødt å ta tak i det når det går utover andre. At noen begynte le i et møte en gang er ikke så dramatisk. Anonymkode: 70736...e9b
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 27. oktober 2018 #9 Skrevet 27. oktober 2018 (endret) Kan det være at kollegaen din sliter med noe for tiden? Har du reagert på andre ting? Ikke noe galt i å le, men en hysterisk latter helt ut av det blå kan vise at man ikke er i balanse, og trenger å ta det litt med ro. Endret 4. desember 2018 av Jegskulleønskeat
NancyDrew Skrevet 27. oktober 2018 #10 Skrevet 27. oktober 2018 (endret) 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Finnes faktisk nevrologiske skader og sykdommer der en person kan bryte ut i plustelig og ukontrollerbar latter. Kanskje lav sannsynlighet for at det skulle gjelde her, men jeg forsøker ha et åpent sinn og ikke dømme, altså om det gjelder mennesker som ellers oppfører seg ok. Om personen er kjent for å drite ut andre elelr være stygg, så er det litt annerledes. Selv om det kan være grunner til det også, så er man mer direkte nødt å ta tak i det når det går utover andre. At noen begynte le i et møte en gang er ikke så dramatisk. Anonymkode: 70736...e9b Ja i guds navn og kvinneguidens rike, i 2018 kan ikke voksne få latterkrampe uten å ha en nevrologisk skade, og barn kan ikke rase fra seg uten å ha ADHD. Endret 27. oktober 2018 av NancyDrew 14
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #11 Skrevet 27. oktober 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hadde sagt opp på dagen og ikke sett meg tilbake. Et sånt miljø hadde jeg ikke kunnet jobbe i. Anonymkode: 7a2eb...69a Wtf? Raus du da. Sånt skjer ts, du jobber med mennesker, ikke maskiner. Man trenger ikke gjøre noe. Svært få møter er så viktige at de ikke kan utsettes bittelitt. Anonymkode: 31b59...70d
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #12 Skrevet 27. oktober 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Wtf? Raus du da. Sånt skjer ts, du jobber med mennesker, ikke maskiner. Man trenger ikke gjøre noe. Svært få møter er så viktige at de ikke kan utsettes bittelitt. Anonymkode: 31b59...70d Jeg TROR ...ab69a var ironisk... Anonymkode: 15835...6f7 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #13 Skrevet 27. oktober 2018 Det der kan jeg gjøre. Heldigvis to år siden sist (ja, jeg holder tellingen!). Det er grusomt. Det er faktisk ikke morsomt i det hele tatt. Jeg ler og ler og klarer ikke å skjerpe meg. Jeg blir stresset og lei meg og så ler jeg av det. Jeg ler ikke fordi det er noe morsomt. Jeg forstår at folk rundt meg kan tro det, og det gjør det bare enda værre. Latterkrampene og situasjonene jeg setter meg i hjemsøker meg om kveldene. Hater det. Blir litt som når du er i et fint selskap og tenker at du må ikke hoste, sette i halsen, svelge luft, at magen skal begynne rumle. Anonymkode: 0bcf7...a7c 2
NancyDrew Skrevet 27. oktober 2018 #14 Skrevet 27. oktober 2018 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det der kan jeg gjøre. Heldigvis to år siden sist (ja, jeg holder tellingen!). Det er grusomt. Det er faktisk ikke morsomt i det hele tatt. Jeg ler og ler og klarer ikke å skjerpe meg. Jeg blir stresset og lei meg og så ler jeg av det. Jeg ler ikke fordi det er noe morsomt. Jeg forstår at folk rundt meg kan tro det, og det gjør det bare enda værre. Latterkrampene og situasjonene jeg setter meg i hjemsøker meg om kveldene. Hater det. Blir litt som når du er i et fint selskap og tenker at du må ikke hoste, sette i halsen, svelge luft, at magen skal begynne rumle. Anonymkode: 0bcf7...a7c Dette. Ikke for å spore av her, men synes det er fascinerende hvordan mager aldri rumler ellers, men sekundet man sitter på legekontoret, tannlegen, i finere selskap... Da braker hele Everest løst. 4
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #15 Skrevet 27. oktober 2018 1 minutt siden, NancyDrew skrev: Dette. Ikke for å spore av her, men synes det er fascinerende hvordan mager aldri rumler ellers, men sekundet man sitter på legekontoret, tannlegen, i finere selskap... Da braker hele Everest løst. Enig! Og det er grusomt høyt også. Ikke bare koselyder liksom.. Anonymkode: 0bcf7...a7c 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #16 Skrevet 27. oktober 2018 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det der kan jeg gjøre. Heldigvis to år siden sist (ja, jeg holder tellingen!). Det er grusomt. Det er faktisk ikke morsomt i det hele tatt. Jeg ler og ler og klarer ikke å skjerpe meg. Jeg blir stresset og lei meg og så ler jeg av det. Jeg ler ikke fordi det er noe morsomt. Jeg forstår at folk rundt meg kan tro det, og det gjør det bare enda værre. Latterkrampene og situasjonene jeg setter meg i hjemsøker meg om kveldene. Hater det. Blir litt som når du er i et fint selskap og tenker at du må ikke hoste, sette i halsen, svelge luft, at magen skal begynne rumle. Anonymkode: 0bcf7...a7c 😂😂😂😂😂 sånn er jeg også! Anonymkode: 459c2...de3
Gjest theTitanic Skrevet 27. oktober 2018 #17 Skrevet 27. oktober 2018 Kanskje du hadde kakaobart eller ene puppen ramlet halvveis ut av utrigningen din så hun lo av deg...??
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #18 Skrevet 27. oktober 2018 Røyka hasj og fått latterkick? Anonymkode: 1a2f8...4a9 2
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #19 Skrevet 27. oktober 2018 Jeg har flere ganger ledd i situasjoner hvor jeg ikke bør. Som i begravelse. Ikke klart å stoppe, men har skjult det som hulk og skjult fjeset. Jeg bare rister uten lyd når jeg ler skikkelig ille, så... Håper folk tror jeg bare var utrøstelig 😛 Anonymkode: 33fed...492 1
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2018 #20 Skrevet 27. oktober 2018 Hun er bare et menneske, sånn kan skje. Jeg tror jeg hadde begynt å le selv. Anonymkode: 655eb...400
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå