Når kan man begynne å lære barna "folkeskikk"?

[AnonymBruker]

Okii, tittelen høres sikkert rar ut, men jeg er litt dårlig på å ordlegge meg så beklager!! 
Jeg er mamma for første gang, og pappan hans stakk av for lenge siden, så jeg bor alene med babyen som er 10,5 måneder. Det jeg lurer på err: Når og HVORDAN begynner man å lære barna at det ikke er lov å slå, klype, lugge, kaste mat på gulvet, bite osv? Jeg skjønner at min er for liten til å forsåt sånt ennå (klyper fordi han prøver å ta føflekkene mine 😛 , biter når det klør i munnen, lugger fordi han synes hårter mitt er spendene osv) (tror jeg da 😛 ) 

Har egentlig ingen andre å spørre, så håper der har noen gode svar til meg  vil ikke at han skal vokse opp som "drittunge" men vet lissom ikke når jeg skal begynne eller hjvordan? 

Anonymkode: 4d9b1...9c3

[AnonymBruker]

Så snart uønsket oppførsel viser seg, må man reagere på det. Eller ignorere, alt etter hva det er. Da barnet mitt kastet mat på gulvet ignorerte jeg henne, det er helt ufarlig ting men som man ikke ønsker.

Ved slåing, klyping og slikt så tok jeg bort hånda og sa nei. Og vis hva barnet kan gjøre i stedet. På føflekkene dine kan han heller stryke på de, gjør det med hånda hans. De forstår mer enn hva du aner.

Det kan også være greit å ha i bakholdet at de ikke alltid kan forstå hva alternativet er til noe, så kan være greit å si hva man ønsker at de skal gjøre framfor å si at 'nei, ikke løp'. Da sier man heller 'Her går vi' eller noe liknende alt etter hvor man er. Dersom et barn hopper i sofaen, kan det være greit å si at i sofaen sitter man.

Anonymkode: d9595...9b4

[Gjest BearMama]

Du veileder og korrigerer når situasjonen oppstår uansett alder.

Min hadde en periode i den alderen der han bitchslappet meg 😅🙄🙈 Da stoppet jeg han og sa «man slår ikke» og tok hånden hans. Så viste jeg han at han heller kunne stryke meg på kinnet og så skrøt jeg han oppi himmelen hvor flink han var å være god med meg. Det ble raskt kjekkere med positiv atferd fordi det førte med seg skryt og gjerne applaus fremfor et bestemt og kort «sånn gjør man ikke» og ikke noe mer oppmerksomhet.

Det handler om å forsterke det barnet gjør bra og «ignorere» dårlig atferd. Fremfor å si nei og det er det , så vis og veiled riktog måte og følg opp med masse ros og smil. Det pleier å gjøre susen.

Endret 26. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Det er et veldig stort spørsmål!

Min datter på 5 begynner først nå å forstå fullt ut hvorfor vi ber henne gjøre/si visse ting i visse situasjoner. Hun har kanskje hatt utenpå-oppførselen i flere år (når du går fra en bursdag, må du si "Takk for meg" til mammaen til Lars"), men det er jo en modningsprosess. Vi er sikkert ikke ferdige på flere år ennå!

Men på ditt barns nivå, så holder det å ta hånden bort og si "Nei". Bestemt, men uten å være sint. Evt slenge på at "mamma får auau". Noen lengre forklaring skjønner han jo ikke ennå. Er du konsekvent med det, synker det inn før eller siden.

Anonymkode: 48221...87b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BearMama skrev:

 

Du veileder og korrigerer når situasjonen oppstår uansett alder.

Min hadde en period i den alderen der han bitchslappet meg 😅🙄🙈 Da stoppet jeg han og sa «man slår ikke» og tok hånden hans. Så viste jeg han at han heller kunne stryke meg på kinnet og så skrøt jeg han oppi himmelen hvor flink han var å være god med meg. Det ble raskt kjekkere med positiv atferd fordi det førte med seg skryt og gjerne applaus fremfor et bestemt og kort «sånn gjør man ikke» og ikke noe mer oppmerksomhet.

Det handler om å forsterke det barnet gjør bra og «ignorere» dårlig atferd. Fremfor å si nei og det er det så vis og veiled det måte og følg opp med masse ros og smil. Det pleier å gjøre susen.

Det har jeg begynt med, faktisk! Tok det lang tid fra du begynte med det til du så det funket? 
ts

Anonymkode: 4d9b1...9c3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BearMama skrev:

 

Du veileder og korrigerer når situasjonen oppstår uansett alder.

Min hadde en period i den alderen der han bitchslappet meg 😅🙄🙈 Da stoppet jeg han og sa «man slår ikke» og tok hånden hans. Så viste jeg han at han heller kunne stryke meg på kinnet og så skrøt jeg han oppi himmelen hvor flink han var å være god med meg. Det ble raskt kjekkere med positiv atferd fordi det førte med seg skryt og gjerne applaus fremfor et bestemt og kort «sånn gjør man ikke» og ikke noe mer oppmerksomhet.

Det handler om å forsterke det barnet gjør bra og «ignorere» dårlig atferd. Fremfor å si nei og det er det så vis og veiled det måte og følg opp med masse ros og smil. Det pleier å gjøre susen.

Helt enig. Man roser positiv oppførsel. Det blir kalt 'positiv forsterkning' innen pedagogikken. Det har funka gulle godt her! Har aldri opplevd raserianfall, vanskelige tider i butikken eller noe.

Anonymkode: d9595...9b4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så snart uønsket oppførsel viser seg, må man reagere på det. Eller ignorere, alt etter hva det er. Da barnet mitt kastet mat på gulvet ignorerte jeg henne, det er helt ufarlig ting men som man ikke ønsker.

Ved slåing, klyping og slikt så tok jeg bort hånda og sa nei. Og vis hva barnet kan gjøre i stedet. På føflekkene dine kan han heller stryke på de, gjør det med hånda hans. De forstår mer enn hva du aner.

Det kan også være greit å ha i bakholdet at de ikke alltid kan forstå hva alternativet er til noe, så kan være greit å si hva man ønsker at de skal gjøre framfor å si at 'nei, ikke løp'. Da sier man heller 'Her går vi' eller noe liknende alt etter hvor man er. Dersom et barn hopper i sofaen, kan det være greit å si at i sofaen sitter man.

Anonymkode: d9595...9b4

Tusen takk for gode tips! Skal prøve med å stryke på føflekkene! ts 
Og lurt med alternativer. 

Anonymkode: 4d9b1...9c3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er et veldig stort spørsmål!

Min datter på 5 begynner først nå å forstå fullt ut hvorfor vi ber henne gjøre/si visse ting i visse situasjoner. Hun har kanskje hatt utenpå-oppførselen i flere år (når du går fra en bursdag, må du si "Takk for meg" til mammaen til Lars"), men det er jo en modningsprosess. Vi er sikkert ikke ferdige på flere år ennå!

Men på ditt barns nivå, så holder det å ta hånden bort og si "Nei". Bestemt, men uten å være sint. Evt slenge på at "mamma får auau". Noen lengre forklaring skjønner han jo ikke ennå. Er du konsekvent med det, synker det inn før eller siden.

Anonymkode: 48221...87b

Tusen takk!!  

Anonymkode: 4d9b1...9c3

[Gjest BearMama]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det har jeg begynt med, faktisk! Tok det lang tid fra du begynte med det til du så det funket? 
ts

Anonymkode: 4d9b1...9c3

Det funket på et par uker 😊

Han kom i en ny fase der han prøvde å slå når han ble frustrert før han klarte å uttrykke seg, men brukte samme metoden og det ga seg etter noen dager. Når han begynte å prate ble det lettere for da oppfordret jeg han til å bruke ord fremfor å bli frustrert og bare vræle 🙈😂

[exictence]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så snart uønsket oppførsel viser seg, må man reagere på det. Eller ignorere, alt etter hva det er. Da barnet mitt kastet mat på gulvet ignorerte jeg henne, det er helt ufarlig ting men som man ikke ønsker.

Ved slåing, klyping og slikt så tok jeg bort hånda og sa nei. Og vis hva barnet kan gjøre i stedet. På føflekkene dine kan han heller stryke på de, gjør det med hånda hans. De forstår mer enn hva du aner.

Det kan også være greit å ha i bakholdet at de ikke alltid kan forstå hva alternativet er til noe, så kan være greit å si hva man ønsker at de skal gjøre framfor å si at 'nei, ikke løp'. Da sier man heller 'Her går vi' eller noe liknende alt etter hvor man er. Dersom et barn hopper i sofaen, kan det være greit å si at i sofaen sitter man.

Anonymkode: d9595...9b4

Gode anbefalinger.

Ellers er den beste måten å lære seg folkeskikk ved å være et godt forbilde og rollemodell.

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, exictence skrev:

 

Gode anbefalinger.

Ellers er den beste måten å lære seg folkeskikk ved å være et godt forbilde og rollemodell.

Som å ikke bitchslappe folk man ikke liker 😂😬😜🙈

[exictence]

16 minutter siden, BearMama skrev:

 

Som å ikke bitchslappe folk man ikke liker 😂😬😜🙈

og hva er det?

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, exictence skrev:

 

og hva er det?

Bitchslap?

[exictence]

Akkurat nå, BearMama skrev:

 

Bitchslap?

ja

[Gjest BearMama]

9 minutter siden, exictence skrev:

 

ja

Når man slår noen med flat hånd i ansiktet.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Okii, tittelen høres sikkert rar ut, men jeg er litt dårlig på å ordlegge meg så beklager!! 
Jeg er mamma for første gang, og pappan hans stakk av for lenge siden, så jeg bor alene med babyen som er 10,5 måneder. Det jeg lurer på err: Når og HVORDAN begynner man å lære barna at det ikke er lov å slå, klype, lugge, kaste mat på gulvet, bite osv? Jeg skjønner at min er for liten til å forsåt sånt ennå (klyper fordi han prøver å ta føflekkene mine 😛 , biter når det klør i munnen, lugger fordi han synes hårter mitt er spendene osv) (tror jeg da 😛 ) 

Har egentlig ingen andre å spørre, så håper der har noen gode svar til meg  vil ikke at han skal vokse opp som "drittunge" men vet lissom ikke når jeg skal begynne eller hjvordan? 

Anonymkode: 4d9b1...9c3

Min er 8 måneder og veldig glad i å lugge, klype på oss, dra i ledninger og lignende. Med litt hard og bestemt stemme så sier jeg nei og fjerner hånden hans. Han gråter aldri når jeg snakker til han, så da er jeg ikke skummel. En annen ting som fungerer er avledning, eventuelt begge deler. 

Anonymkode: 52841...f9f

[exictence]

15 minutter siden, BearMama skrev:

 

Når man slår noen med flat hånd i ansiktet.

Ok. Ja, det skaper bare redsel

[AnonymBruker]

Altså. Man korrigerer naturligvis oppførsel hele tiden. Det er det som kalles oppdragelse. 

Anonymkode: b4403...e61