Redd for å leve og redd for å dø

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst. Jeg er både redd for å leve og dø. Det kommer mest om kvelden. Jeg er redd for terror og krig. 

Hele livet har jeg vært engstelig for livet og døden. Man har liksom aldri garanti her i livet. Jo mer jeg vet om verden jo mer skremt blir jeg da. Jeg har samfunnsfag på skolen og må følge med på nyheter og all skremselspropaganda som mediene driver med for å gjøre det bra på eksamen. Jeg blir jo selvfølgelig skremt oppi alt dette. Jeg har ingen steder å rømme fordi angsten bare følger etter. Jeg kunne dratt på hyttetur hvor jeg trives mye bedre, men så var det skolen da og snart eksamen... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å minske angsten. Jeg føler hver dag at jeg lever mine siste dager. 

Det har utviklet seg til å bli til noe tvangstanker. Jeg klarer ikke å lese romaner, fordi da tror jeg at alt eskalerer som pleier å skje hver gang jeg leser. Så det har jeg sluttet med. Leser bare i skolebøker for det går bra. 

Er det noen som har noen tips til å mestre dette utenom psykologer? Som jeg kan gjøre selv. Sover med en god serie på, men trenger noe mer som kan funke til å roe sinnet mitt. 

Jeg vurderer å starte på gruppeterapi. Har noen erfaringer med det? 

Anonymkode: 2a92d...eab

[AnonymBruker]

Verden har aldri vært bedre eller tryggere! Men skumle, dramatiske ting tiltrekker lesere, så det hører du ikke noe om. 

Det viktigste når man sliter med angst er å IKKE unngå det man har angst for. Du må hele tiden pushe deg selv og gjøre ting som gjør deg uvel slik at du kan jobbe med å takle angsten og kjenne på at det faktisk ikke er noe å være redd for. 

Jeg anbefaler sterkt å dra til psykolog. Du trenger ikke begynne på medisiner om du ikke ønsker det, men en psykolog er gull verdt for å lære seg teknikker man må bruke. 

Om du kontakter DPS i kommunen din så kan de tilby gruppeterapi. Jeg gikk på det pga. sosial angst og synes det hjalp masse. Med hjelp av veileder/psykolog så lager man utfordringer til seg selv hver uke og får snakket om hvordan det var eller hvorfor man ikke klarte å gjennomføre. I mitt tilfelle var det ting som å ta bussen eller gå på matbutikken 😶 Du får også snakket med andre i din situasjon og det hjelper mye.

Anonymkode: d71f7...37d

[Jabbadabbaduu]

Enig med den over her! Angst er skikkelig ubehagelig, både fysisk og følelsesmessig, men angst er ikke farlig. Det høres kanskje rart ut, men hver gang du unngår noe pga angst, som for eksempel å lese romaner, så fôrer du angsten! Handlingene dine forteller angstsenteret i hjernen at det ER farlig, og at det skal reagere med å produsere masse angst i neste lignende situasjon.

Det samme gjelder tvangstanker. Det er viktig å vite at tvangstanker ikke er farlige. Tvangstanker er bare tanker. Forskjellen på en tvagstanke og en «vanlig tanke» er hvordan du tolker dem. Det er faktisk helt normalt å få spontane, ubehagelige, påtrengende tanker, som «Nå dør jeg» eller «Tenk hvis jeg tar den kniven der og stikker noen med den». Hvis man ikke har tvangslidelse klarer man å tenke, at det var en merkelig tanke, og så ikke gruble videre over det. Hvis man har tvangslidelse tenker man at det f.eks. er farlig at man kunne få en sånn tanke, at det sier noe om hvem man er, at det at man har tanken må bety at man kunne finne på det eller at det kan skje etc. Og så begynner man med unngåelse og sikringsatferd, som letter ubehaget kortvarig, men som på sikt forsterker angstresponsen og gjør tvangstankene hyppigere.

Så hvis du kan si til deg selv at det bare er angst, at angst er superekkelt, men at angstresponsen sakte men sikkert legger seg over tid, og at tvangstanker bare er tanker, så er du et stykke på vei. Så kan du jobbe med å handle på en måte som overbeviser kroppen og hjernen din om dette. Ikke unngå ting som gir angst eller tvangstanker, gradvis droppe sikringsatferd. Utsette deg for det du er redd for, men begynne i det små, så du kan stå i angsten og merke at den faller, og så gradvis utsette deg for verre ting.

Men jeg vil klart anbefale deg å få hjelp fra psykolog med ekspertise i angstbehandling, enten individuelt eller i gruppe. Mange har glede av gruppe, for det er faktisk veldig deilig å kjenne at man ikke er alene.