Han passer meg perfekt, hvorfor får jeg ikke følelser?!

[AnonymBruker]

er så lei! jeg hadde vært i en drømmeverden nå dersom jeg var forelsket i han. Men den gang ei..... 
Jeg får faktisk bare følelser for de som bor veldig langt borte 😛 og som ikke passer helt inn i livet mitt. hvorfor er det slik hele tiden? 

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

Følelsene kan komme etterhvert

Anonymkode: 54ba4...0ff

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Følelsene kan komme etterhvert

Anonymkode: 54ba4...0ff

kan dere slutte med det der?  dere uttrykker dere som om man bare kan bestemme seg for at "HAN skal jeg like". Dette har jeg prøvd før, men ingen følelser oppstod. 
 

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

kan dere slutte med det der?  dere uttrykker dere som om man bare kan bestemme seg for at "HAN skal jeg like". Dette har jeg prøvd før, men ingen følelser oppstod. 
 

Anonymkode: cbcc1...a52

Liker du han ikke en gang? Jeg tenkte at dette var en mann som du liker veldig godt, men at du bare mangler forelskelsen og kjærlighetsfølelsene for han  Ofte vil man komme til å føle kjærlighet for vedkommende etter en tid sammen.

Anonymkode: 54ba4...0ff

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Liker du han ikke en gang? Jeg tenkte at dette var en mann som du liker veldig godt, men at du bare mangler forelskelsen og kjærlighetsfølelsene for han  Ofte vil man komme til å føle kjærlighet for vedkommende etter en tid sammen.

Anonymkode: 54ba4...0ff

jeg tiltrekkes IKKE. Han er ikke en jeg savner eller tenker mye på. Han er en jeg liker å være i selskap med og thats it. men det er ikke første mannen jeg har det slik med. jeg ble aldri forelsket i de andre heller....

Anonymkode: cbcc1...a52

[Ritter]

Følelser kan vokse seg sterkere etter hvert, men det må være noe der i starten, en tiltrekning til denne personen som gjør forholdet til noe man ønsker å bygge videre på.

Det nytter ikke å ergre seg over at du ikke får følelser, sånt går ikke an å forutbestemme.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

jeg tiltrekkes IKKE. Han er ikke en jeg savner eller tenker mye på. Han er en jeg liker å være i selskap med og thats it. men det er ikke første mannen jeg har det slik med. jeg ble aldri forelsket i de andre heller....

Anonymkode: cbcc1...a52

Jeg ville fortsatt med å møte han og bli mer kjent. Mange lykkelige ektefeller startet som gode venner  

Anonymkode: 54ba4...0ff

[AnonymBruker]

Forelskelse er ingen selvfølgelighet. Mange hopper rett fra vennskap til dyp kjærlighet.

Anonymkode: 54ba4...0ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Chaya skrev:

 

Følelser kan vokse seg sterkere etter hvert, men det må være noe der i starten, en tiltrekning til denne personen som gjør forholdet til noe man ønsker å bygge videre på.

Det nytter ikke å ergre seg over at du ikke får følelser, sånt går ikke an å forutbestemme.

jeg får følelser for folk, men de passer jo aldri inn i livet mitt ordentlig.  Jeg har likt en i 2 år nå, men først nå har det roet seg. En side av meg vil ikke gi han opp, en annen side sier at det ikke er vits i å bruke krefter på noe som aldri blir/er vanskelig. Men hvorfor gå for bare det som er enkelt? Jeg liker at ting er litt vanskelig, men vi får jo ikke tilbragt tid sammen, så jeg får jo ikke funnet ut om dette kan funke. Det er mulig å se han igjen, men det kommer nok ikke til å være ofte. 
Lurer på hvem min fremtidige er jeg, og hvor han er 😛 men han er er det nok ikke 😕 

Jeg kan ikke si hvorfor jeg ikke liker han slik. Alle "mine" menn har hatt forskjellig kropp, utseende, økonomi og personlighet.
Han her bærer ikke akkurat preg av sunnhet, men han ser heller ikke ut som et takras. 
Han går i veldig triste klær...han er den typisk sparsommelige typen som går i klærne han arvet etter faren sin. Men så bruker han jo snus, har hus, jobb, og 2 biler. Så han er jo ikke sparsommelig på alt. 
Han er litt sånn "særsmart" hvis jeg kan kalle han det. Han vet alt om ting de fleste ikke kan så mye om 😛 derfor synes jeg det er spennende å være med han. Men jeg tenner ikke på han 😕 føler ikke noe savn. 

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ville fortsatt med å møte han og bli mer kjent. Mange lykkelige ektefeller startet som gode venner  

Anonymkode: 54ba4...0ff

skal nok fortsette, men jeg ser ikke for meg at dette blir noe mer. 😕 jeg håper at han tenker det samme, og ikke forventer noe mer. vil ikke såre han.

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

Da jeg møtte kjæresten min første gang så fikk jeg helt noia da han ville gi meg en klem. Alt inni meg strittet i mot. Under hele middagen hadde vi det artig, praten gikk strålende. Samtidig satt jeg og gruet meg til vi skulle gå hvert til vårt igjen og han kanskje ville ha en klem til. Det ville han selvsagt.

Jeg falt ikke for noe som helst hos den mannen.

Vi avtalte å møtes igjen, egentlig mot min vilje. Jeg ville ikke vært bitch og skippe han etter en gang.

Så bare kom det sakte men sikkert følelser for han. De ble utrolig sterke og vi har vært sammen i 6 år nå.

Så jo, følelser kan dukke opp fra intet.

Anonymkode: 67197...101

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Forelskelse er ingen selvfølgelighet. Mange hopper rett fra vennskap til dyp kjærlighet.

Anonymkode: 54ba4...0ff

opplevd å bli forelsket i bestekompisen min 1 gang. Det var etter å ha kjent han i 5 år! Hadde akkurat samme episode med en annen nær kompis...han fikk følelser for meg, men jeg ikke noe for han 😕 han var også slik perfekt å være sammen med. Ryddig økonomi, kunnskapsrik, men ingenting skjedde..

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

skal nok fortsette, men jeg ser ikke for meg at dette blir noe mer. 😕 jeg håper at han tenker det samme, og ikke forventer noe mer. vil ikke såre han.

Anonymkode: cbcc1...a52

Du kan jo bare si til han at du ønsker å være venn med han og ikke noe mer enn det. Og hvis det endrer seg, sier du bare fra til han om at du kan tenke deg noe mer enn kun vennskap?

Anonymkode: 54ba4...0ff

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Da jeg møtte kjæresten min første gang så fikk jeg helt noia da han ville gi meg en klem. Alt inni meg strittet i mot. Under hele middagen hadde vi det artig, praten gikk strålende. Samtidig satt jeg og gruet meg til vi skulle gå hvert til vårt igjen og han kanskje ville ha en klem til. Det ville han selvsagt.

Jeg falt ikke for noe som helst hos den mannen.

Vi avtalte å møtes igjen, egentlig mot min vilje. Jeg ville ikke vært bitch og skippe han etter en gang.

Så bare kom det sakte men sikkert følelser for han. De ble utrolig sterke og vi har vært sammen i 6 år nå.

Så jo, følelser kan dukke opp fra intet.

Anonymkode: 67197...101

men det skjedde ikke meg! som sagt har jeg prøvd dette to ganger før. Hvorfor er det alltid slik at en bør gi opp den man egentlig liker? og gå for de man ikke liker så godt?
Og hvorfor er de man liker best, de som passer dårligst inn i livet ditt?

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

men det skjedde ikke meg! som sagt har jeg prøvd dette to ganger før. Hvorfor er det alltid slik at en bør gi opp den man egentlig liker? og gå for de man ikke liker så godt?
Og hvorfor er de man liker best, de som passer dårligst inn i livet ditt?

Anonymkode: cbcc1...a52

Hvor lenge prøver du da?

Anonymkode: 67197...101

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Hvor lenge prøver du da?

Anonymkode: 67197...101

han ene tilbragte jeg mye tid med i 4 år 😛 

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

og så blir jeg helt gal av å tenke på at han jeg liker skal kanskje oppleve det samme med en annen. La oss si at han jeg liker driver og treffer en kvinne, slik som han her treffer meg. 
Men denne kvinnen liker han kanskje ikke, men likevel sitter folk og anbefaler henne å fortsette å møte han fordi følelser "dukker garantert opp". skulle ønske det heller var han jeg drev og traff.... får liksom aldri tilgang til denne lykken.. 

Anonymkode: cbcc1...a52

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

og så blir jeg helt gal av å tenke på at han jeg liker skal kanskje oppleve det samme med en annen. La oss si at han jeg liker driver og treffer en kvinne, slik som han her treffer meg. 
Men denne kvinnen liker han kanskje ikke, men likevel sitter folk og anbefaler henne å fortsette å møte han fordi følelser "dukker garantert opp". skulle ønske det heller var han jeg drev og traff.... får liksom aldri tilgang til denne lykken.. 

Anonymkode: cbcc1...a52

Hvor langt unna deg bor han? Hvor mange ganger har dere møttes?

Anonymkode: 54ba4...0ff

[Ritter]

Men hvis du har følelser for en annen så er det dette som sperrer, antagelig. Enten må du finne ut av det med han du tenker på, eller så er det kanskje slik at du må vente til du har fått de følelsene på avstand, og i realiteten er klar for noe nytt.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Hvor langt unna deg bor han? Hvor mange ganger har dere møttes?

Anonymkode: 54ba4...0ff

utenfor Norge 😛 Vi har møttes mange ganger. 
Han skrev til meg forrige uke, ikke noe sånne flørtende meldinger da..men det var bare litt spesielt at han ville ta kontakt igjen siden vi liksom ikke har noe å bygge på  og det har vært stille lenge. jeg har liksom aldri tatt noen kontakt med han, selv om jeg har lyst, jeg ser bare ikke vitsen. 
 

Anonymkode: cbcc1...a52