Min mann er alkoholiker og har ingen venner

[AnonymBruker]

Min mann er alkoholiker, og er nå i behandling for det. Han er motivert, men det er et lite problem, han er veldig ensom. Han har brutt med alle tidligere venner for å komme seg ut av et dårlig miljø, og har ikke en sjel å snakke med utenom meg. Han er sur, sint og frustrert av ensomheten, og jeg er redd han skal gå tilbake til de gamle vennene som drar han med i søla- med at han skal ha tanken "dårlige venner er bedre enn ingen venner". Han har prøvd å finne nye venner selv, men er vanskeligå få innpass i nye vennegjenger når man er i midten av 30 årene. Han kan ikke akkurat bli kjent med folk på fester heller, da han skal holde seg unna alkoholen. Han har ingen hobbyer, så han møter ingen på aktiviteter. Nå er det så ille at han oppfører seg ufyselig til tider mot meg pga han er sint av ensomheten, og jeg er rådvill. Selv kjenner jeg ikke så mange menn jeg kunne koblet han med.

Er det noen råd her? Har andre opplevd lignende situasjon? Jeg er som sagt rådvill, det sliter på et allerede ganske skakkkjørt forhold, at han er så ensom at han er sint og frustrert hele tiden. Han graver seg ned i det.

Anonymkode: bd8c5...abe

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Har du prøvd å få ham med på turer, evt fjellturer? Korte toppfjellturer har ofte svært positiv effekt på "psykiske" lidelser, tanker osv. Hvis du trener/går turer sammen med ham, finner han kanskje en glede og stolthet i det. Veldig mange alkoholikere finner vei ut gjennom trening. Å gå i fjellet rensker en samtidig for dårlige tanker osv. Kjøp et par gode sko til ham, evt også noen treningsklær, og dra ham i gang.

Har dere mulighet (og ikke minst lyst på/kan ta dere av) en hund? Det kan også være positivt, men siden det her er snakk om et levende individ, er ikke dette noe å prakke på noen. Her må i så fall alt ligge til rette, og man må være sikker på at man kan ha hunden hele levealderen. 

Anonymkode: 3bc2c...527

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 6a6ff...ee9

[AnonymBruker]

Har ingen råd, sender deg en klem. Er i samme situasjon selv, mitt håp er at jeg gjennom jobb kan skaffe meg nytt nettverk. Eller så blir det mye fjellturer og trening. Mange som er ensomme da, uten å ha en rusbakgrunn.. 

Anonymkode: 5c84a...39d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vanskelig situasjon. Har du prøvd å få ham med på turer, evt fjellturer? Korte toppfjellturer har ofte svært positiv effekt på "psykiske" lidelser, tanker osv. Hvis du trener/går turer sammen med ham, finner han kanskje en glede og stolthet i det. Veldig mange alkoholikere finner vei ut gjennom trening. Å gå i fjellet rensker en samtidig for dårlige tanker osv. Kjøp et par gode sko til ham, evt også noen treningsklær, og dra ham i gang.

Har dere mulighet (og ikke minst lyst på/kan ta dere av) en hund? Det kan også være positivt, men siden det her er snakk om et levende individ, er ikke dette noe å prakke på noen. Her må i så fall alt ligge til rette, og man må være sikker på at man kan ha hunden hele levealderen. 

Anonymkode: 3bc2c...527

Hei, og takk for svar. 

Vi har en hund som han er glad i og er flink til å gå tur med. Dessverre har også de turene vært en del av flukten for å drikke alkohol i skjul. 

Han har begynt å trene litt på behandlingstedet han er på, men dette er egentrening med trener og gir han lite sosialt. Han har vært vanskelig å få med seg på ting som turer og diverse, da han har lenge gått i et "synes synd på seg selv" stadie og gravet seg ned i egen elendighet. Derfor har jeg ikke fått han med på noe som helst, for han orker/gidder han ikke. Jeg håper såklart at dette kan forbedre seg i behandlingen og at vi kan gjøre sånne ting sammen når han er ferdig om et halvt år. Men innen det halve året er over er jeg redd hva som skal skje pga ensomheten han sitter å kjenner så sterkt på. Jeg er en sterk støttespiller hele veien for han, men såklart kan jeg ikke gi han det en god kamerat kan gi. Jeg er redd at konsekvensene av dette gjør at ikke han får optimalt utbytte av behandlingen og går tilbake til gamle dårlige venner. Det er jeg faktisk livredd for. Jeg har en dårlig magefølelse selvom han sier han ikke skal det. Han er som sagt mye sint og frustrert, og dette går utover meg som nærmeste pårørende. Og jeg er så sliten. De forslagene jeg kommer med til han bare avslår han for de er ikke gode nok, han mener jeg ikke skjønner hva jeg snakker om fordi jeg selv har et stor nettverk av venninner. Han er noen ganger misunnelig på dette virker det som, og viser forakt for at jeg har noe han ikke har ved å komme med stikk og spydigheter. Det er slitsom, for jeg har gjort alt i min makt for å hjelpe. Jeg forstår at ensomhet er grusomt vondt, og jeg unner han så inderlig venner av det gode slaget. Venner er viktig. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, og er litt maktesløs i dette. 

Ts 

Anonymkode: bd8c5...abe

[AnonymBruker]

Om du har et stort nettverk av venninner er det vel noen som har noen menn som kan invitere han med på ting? Kanskje først begynne med å møte par som par, spillkvelder, middag, kino..

 

Anonymkode: d115c...a73

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har ingen råd, sender deg en klem. Er i samme situasjon selv, mitt håp er at jeg gjennom jobb kan skaffe meg nytt nettverk. Eller så blir det mye fjellturer og trening. Mange som er ensomme da, uten å ha en rusbakgrunn.. 

Anonymkode: 5c84a...39d

Takk for klemmen, trenger en klem i natt kjenner jeg. Ligger våken og tenker veldig.

Det var vondt å høre at du er i samme situasjon, jeg har absolutt troen på at du kan bygge deg nytt nettverk gjennom jobb. Masse lykke til, og nye bekjentskaper kommer nok din vei snart skal du se. Klem tilbake.

Ts 

 

Anonymkode: bd8c5...abe

[AnonymBruker]

Min samboer er tørrlagt alkoholiker. Han satt alltid alene hjemme og drakk, så han skulle ikke bort fra noe miljø.

Han var innlagt på et sted for alkohol og rusmisbrukere, og var der i ca 10 uker. Der måtte de være med på AA møter så fort de var avrundet. Dette dannet grunnlag for å fortsette og gå på møter når de kommer hjem.

Mens han var der så fikk han et nettverk blant likesinnede. De er ikke sammen på fritiden, men treffes på AA møtene. 

Disse møtene ble nesten en lidenskap for samboeren min, og han var ofte på møter de første årene, noe jeg tror var veldig nyttig. Hyppigheten har dabbet noe av de siste to årene, men han er fortsatt med.

Mannen din har ikke noen spesielle ting han liker og gjøre da? Som gå tur, være i skogen eller andre lignende ting, mekke biler, sykle osv? Har han noen interesser så er det bare å prøve å finne noe han il bruke fritiden sin på.

Å slutte med alkohol betyr at alkoholikeren må gjøre endringer i livet. Samboeren min brukte å sitte i den ene stuen vår og drikke. Når han kom hjem så kastet vi møblene der og innredet med helt andre møbler. Dette fordi at han ikke skulle sette seg i stolen og føle at han manglet ølen.

Har dere familie i nærheten? Hvis det, så vær med de. De vet sikkert også at de ikke skal tilby han alkohol. Kanskje de også tar hensyn til å begynne med og selv klarer seg uten alkohol den første tiden. Han skal klare å se andre drikke alkohol mens han selv må nøye seg med brus, men det skader ikke at de rundt han tar hensyn den første tiden.

Har han noen kollegaer han kan omgås? Du skal jo ikke finne venner til han, det blir helt feil.

Når samboeren min drakk så fikk an ikke være med meg på ting eller på besøk, og etterhvert som han drakk oftere så ble det sjeldent han fikk være med på ting. Dette igjen gjorde at han drakk mer, så tilslutt så delte vi kun postkasse. 

Nå gjør vi veldig mye sammen, og jeg trives i hans selskap. Vi har fått det mye bedre sammen, og han er veldig glad for at han kom seg ut av dette.

Jeg reagere på at mannen din blir sint på deg og ufin. Er han skikkelig tørrlagt? Har han fått hjelp til å bli tørrlagt? Har du fått hjelp? 

Anonymkode: a104c...162

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Om du har et stort nettverk av venninner er det vel noen som har noen menn som kan invitere han med på ting? Kanskje først begynne med å møte par som par, spillkvelder, middag, kino..

 

Anonymkode: d115c...a73

Jeg har prøvd på det før, det har desverre ikke gått så bra. Venninnene mine sine menn/samboere har fått dårlige inntrykk av min mann fordi han har vært full på spillkvelder og andre sammenkomster og en hyttetur som ikke gikk så bra, han har oppført seg høy på seg selv og veldig brautende og noen ganger sint. Han er en veldig snill mann edru, og selvom han idag er hundre prosent innstilt på å snu livet sitt til det bedre, så er det mange av de som har opplevd han før som ikke gidder å gi han er ny sjanse. Kanskje med tiden når de ser at han har forandret seg over tid, så vil han få en ny sjanse der- men foreløpig er det vanskelig. Ellers er forslaget såklart et godt forslag. 

Ts 

Anonymkode: bd8c5...abe

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Min samboer er tørrlagt alkoholiker. Han satt alltid alene hjemme og drakk, så han skulle ikke bort fra noe miljø.

Han var innlagt på et sted for alkohol og rusmisbrukere, og var der i ca 10 uker. Der måtte de være med på AA møter så fort de var avrundet. Dette dannet grunnlag for å fortsette og gå på møter når de kommer hjem.

Mens han var der så fikk han et nettverk blant likesinnede. De er ikke sammen på fritiden, men treffes på AA møtene. 

Disse møtene ble nesten en lidenskap for samboeren min, og han var ofte på møter de første årene, noe jeg tror var veldig nyttig. Hyppigheten har dabbet noe av de siste to årene, men han er fortsatt med.

Mannen din har ikke noen spesielle ting han liker og gjøre da? Som gå tur, være i skogen eller andre lignende ting, mekke biler, sykle osv? Har han noen interesser så er det bare å prøve å finne noe han il bruke fritiden sin på.

Å slutte med alkohol betyr at alkoholikeren må gjøre endringer i livet. Samboeren min brukte å sitte i den ene stuen vår og drikke. Når han kom hjem så kastet vi møblene der og innredet med helt andre møbler. Dette fordi at han ikke skulle sette seg i stolen og føle at han manglet ølen.

Har dere familie i nærheten? Hvis det, så vær med de. De vet sikkert også at de ikke skal tilby han alkohol. Kanskje de også tar hensyn til å begynne med og selv klarer seg uten alkohol den første tiden. Han skal klare å se andre drikke alkohol mens han selv må nøye seg med brus, men det skader ikke at de rundt han tar hensyn den første tiden.

Har han noen kollegaer han kan omgås? Du skal jo ikke finne venner til han, det blir helt feil.

Når samboeren min drakk så fikk an ikke være med meg på ting eller på besøk, og etterhvert som han drakk oftere så ble det sjeldent han fikk være med på ting. Dette igjen gjorde at han drakk mer, så tilslutt så delte vi kun postkasse. 

Nå gjør vi veldig mye sammen, og jeg trives i hans selskap. Vi har fått det mye bedre sammen, og han er veldig glad for at han kom seg ut av dette.

Jeg reagere på at mannen din blir sint på deg og ufin. Er han skikkelig tørrlagt? Har han fått hjelp til å bli tørrlagt? Har du fått hjelp? 

Anonymkode: a104c...162

For å svare deg på det siste først, nei han har startet behandling for 1 måned siden, og har enda 5 måneder igjen på behandlingstedet. Så tørrlagt jo, men det er kort tid siden han drakk hver dag. Han savner alkoholen enda og tenker mye på det innrømmer han. Men han har lagt seg inn frivillig og er veldig innstilt på å få et liv uten alkohol som kontrollerer han. Men det er uhyggelig for meg når han holder på sånn her nå, og han starter mye krangler med meg for tiden som sårer veldig. Selv synes jeg at jeg har fått lite hjelp til å takle hvordan jeg har hatt det og har det. Jeg skriver en bok for å samle tankene, og snakker såklart med venner. Han er jo egoistisk enda på mye i tankegang når han selv har det vanskelig, dessverrre blir man det av rusen, og ja såklart føler jeg meg litt glemt, tilsidesatt og lei meg. Han spør sjeldent meg hvordan jeg har det, og spør han blir han sur hvis jeg forteller han åpent om ting som gjør at jeg har det vanskelig, hvis det gjør at han føler på ting han har gjort eller sagt til meg. Han unnskylder seg i ettertid, men lærer ikke av det.

Han er en mann som fort går i selvforsvar, og er verdens flinkeste til å synes synd på seg selv. Og når han har gravd seg ned sånn som nå, da ser han ingen muligheter til å løse problemet. Da blir han kjempe sint på meg hvis jeg bare prøver meg på å komme med velmente råd og forståelse. 

Jeg foreslo faktisk senest idag at han burde gå på AA møter videre etter behandling for å skape et nettverk. Det er det mennesker som selv vil komme seg ut av det for godt, er innstilte på det og har forståelse for han sin situasjon. Han ble forbannet og mente at jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om og ikke skal legge meg opp i det. Jeg blir jo oppgitt fordi han klager på ensomheten, men mener alt jeg kommer med av råd er tull. Så jeg blir nå veldig redd for at han skal ta kontakt med gamle venner, de er bare en tlf unna. Og da er alt ødelagt. De driter i han så langt de kan, og drar han rett ned i søla igjen, de vil ikke at han skal bli tørrlagt for da har de ikke han å ha det morro med. Går han tilbake til de så ryker ekteskapet også, for jeg har stått igjennom så mye med han og hatt det så vondt lenge- og har gitt klar beskjed på at jeg går hvis ikke han tar hundre prosent tak i ting for godt nå. 

 

Vi har familie, eller det vil riktig nok si min familie. Han har svært få, og søskene hans sliter selv med avhengighet og sitt. Moren hans er død og far bor ikke her. Familie min støtter og holder seg unna alkohol for han, men de er ofte opptatt med seg og sitt. Så vi har ikke så mye tid med dem.

Han har heller ikke jobb etter at han mistet jobben for 2 år siden. Siden den gang har han omskolert seg og fikk veldig godt vitnemål. Han var ferdig nå i sommer. Lediggangen har jo såklart ikke hjulpet på, han har drukket mye ekstra fordi han rett og slett kjeder seg fordi han bare går hjemme. Han mistet til slutt helt piffen på å søke jobber ved siden av studier pga lite å få akkurat da, og det var også veldig vanskelig når han ga opp det. Jeg måtte jobbe mer og slet meg ut. Dagene er like og han har heller ingen kollegaer å skape et videre vennskap med. Han hadde kontakt med en tidligere kollega, men dette var en mann som ga svært dårlig selskap og prøvde å få min mann med på andre ting. Han fikk han fort ut av livet sitt. Når han er ferdig i behandlingen ønsker han å begynne å søke jobber med en gang, men nå ser han mørkt på det med venner. Han tror det vil være sånn for alltid, og tenker ikke over at en jobb i fremtiden vil gi han noe. Han tror heller ikke at noen synes han har noe å gi et vennskap, men det er tull- han har mye godt å gi. 

Jeg vil også legge til at mannen min har mange flotte sider, det er en grunn til at jeg har kjempet en kamp ved han sin side lenge. Jeg forstår at noen leser dette,og kan lure på kanskje hvorfor jeg gidder. Og tro meg opp igjennom har jeg tenkt det selv mange ganger. Men jeg elsker han og jeg vet hvem han egentlig er uten alkoholen. Så derfor har jeg gitt en siste sjanse, men det er virkelig siste sjanse. 

Ts 

Anonymkode: bd8c5...abe

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For å svare deg på det siste først, nei han har startet behandling for 1 måned siden, og har enda 5 måneder igjen på behandlingstedet. Så tørrlagt jo, men det er kort tid siden han drakk hver dag. Han savner alkoholen enda og tenker mye på det innrømmer han. Men han har lagt seg inn frivillig og er veldig innstilt på å få et liv uten alkohol som kontrollerer han. Men det er uhyggelig for meg når han holder på sånn her nå, og han starter mye krangler med meg for tiden som sårer veldig. Selv synes jeg at jeg har fått lite hjelp til å takle hvordan jeg har hatt det og har det. Jeg skriver en bok for å samle tankene, og snakker såklart med venner. Han er jo egoistisk enda på mye i tankegang når han selv har det vanskelig, dessverrre blir man det av rusen, og ja såklart føler jeg meg litt glemt, tilsidesatt og lei meg. Han spør sjeldent meg hvordan jeg har det, og spør han blir han sur hvis jeg forteller han åpent om ting som gjør at jeg har det vanskelig, hvis det gjør at han føler på ting han har gjort eller sagt til meg. Han unnskylder seg i ettertid, men lærer ikke av det.

Han er en mann som fort går i selvforsvar, og er verdens flinkeste til å synes synd på seg selv. Og når han har gravd seg ned sånn som nå, da ser han ingen muligheter til å løse problemet. Da blir han kjempe sint på meg hvis jeg bare prøver meg på å komme med velmente råd og forståelse. 

Jeg foreslo faktisk senest idag at han burde gå på AA møter videre etter behandling for å skape et nettverk. Det er det mennesker som selv vil komme seg ut av det for godt, er innstilte på det og har forståelse for han sin situasjon. Han ble forbannet og mente at jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om og ikke skal legge meg opp i det. Jeg blir jo oppgitt fordi han klager på ensomheten, men mener alt jeg kommer med av råd er tull. Så jeg blir nå veldig redd for at han skal ta kontakt med gamle venner, de er bare en tlf unna. Og da er alt ødelagt. De driter i han så langt de kan, og drar han rett ned i søla igjen, de vil ikke at han skal bli tørrlagt for da har de ikke han å ha det morro med. Går han tilbake til de så ryker ekteskapet også, for jeg har stått igjennom så mye med han og hatt det så vondt lenge- og har gitt klar beskjed på at jeg går hvis ikke han tar hundre prosent tak i ting for godt nå. 

 

Vi har familie, eller det vil riktig nok si min familie. Han har svært få, og søskene hans sliter selv med avhengighet og sitt. Moren hans er død og far bor ikke her. Familie min støtter og holder seg unna alkohol for han, men de er ofte opptatt med seg og sitt. Så vi har ikke så mye tid med dem.

Han har heller ikke jobb etter at han mistet jobben for 2 år siden. Siden den gang har han omskolert seg og fikk veldig godt vitnemål. Han var ferdig nå i sommer. Lediggangen har jo såklart ikke hjulpet på, han har drukket mye ekstra fordi han rett og slett kjeder seg fordi han bare går hjemme. Han mistet til slutt helt piffen på å søke jobber ved siden av studier pga lite å få akkurat da, og det var også veldig vanskelig når han ga opp det. Jeg måtte jobbe mer og slet meg ut. Dagene er like og han har heller ingen kollegaer å skape et videre vennskap med. Han hadde kontakt med en tidligere kollega, men dette var en mann som ga svært dårlig selskap og prøvde å få min mann med på andre ting. Han fikk han fort ut av livet sitt. Når han er ferdig i behandlingen ønsker han å begynne å søke jobber med en gang, men nå ser han mørkt på det med venner. Han tror det vil være sånn for alltid, og tenker ikke over at en jobb i fremtiden vil gi han noe. Han tror heller ikke at noen synes han har noe å gi et vennskap, men det er tull- han har mye godt å gi. 

Jeg vil også legge til at mannen min har mange flotte sider, det er en grunn til at jeg har kjempet en kamp ved han sin side lenge. Jeg forstår at noen leser dette,og kan lure på kanskje hvorfor jeg gidder. Og tro meg opp igjennom har jeg tenkt det selv mange ganger. Men jeg elsker han og jeg vet hvem han egentlig er uten alkoholen. Så derfor har jeg gitt en siste sjanse, men det er virkelig siste sjanse. 

Ts 

Anonymkode: bd8c5...abe

Hva med det behandlingsstedet han er på, er det ingen hjelp å få der?

Der samboeren min var så var det familieuke ca halvveis i forløpet. Der var vi familiene til den gruppen min samboer var i. Vi var der fra mandag til fredag. Hadde egne møter der vi både lærte mye, men også tok opp mye. En av dagene skulle vi konfrontere vår alkoholiker, og denne måtte da sitte og høre på og fikk ikke lov til å avbryte eller komme men innvendinger. Dagen etter kunne alkoholikeren si sitt, men da hadde han fått god tid på seg til å tenke over svaret og fikk ikke lov til å komme med hverken verbalt angrep eller konfrontasjoner. 

De som er til behandling må hver dag sitte i en ring, sånn som vi ser på TV og si "Jeg er Per og er alkoholiker" og da svarte alle de andre "hei Per" 😂 Så måtte de fortelle hva de følte den dagen, og hvis de prøvde seg på selvmedlidenhet så blei det fort plukka av dem. De blei skikkelig konfrontert med virkeligheten, og det var ingen dulling der i gården.

Min samboer ble ihvertfall mer ydmyk etter det oppholdet. Alt dreier seg ikke lenger om han og hans behov, og han begynte også å se barna, både hans og mitt, og alle de har idag et mye bedre forhold til han.

Nå skal det sies at vi er midt i  50 årene, og har ikke lenger behov for mange venner. Vi har barn, barnebarn og øvrig familie. I tillegg så jobber vi begge to, og har igrunnen nok med det. Men jeg skjønner at behovet for venner kan være større jo yngre man er. 

Jeg antar at det er når du er å besøker han at han er ufin mot deg. Er det ingen som legger merke til det og konfronterer han med det?

Hva med å ta en tlf til behandlingsstedet og snakke med en av behandlerne hans om din uro?

Anonymkode: a104c...162

[Tilma]

Kunne DNT vært noe?:)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Min mann er alkoholiker, og er nå i behandling for det. Han er motivert, men det er et lite problem, han er veldig ensom. Han har brutt med alle tidligere venner for å komme seg ut av et dårlig miljø, og har ikke en sjel å snakke med utenom meg. Han er sur, sint og frustrert av ensomheten, og jeg er redd han skal gå tilbake til de gamle vennene som drar han med i søla- med at han skal ha tanken "dårlige venner er bedre enn ingen venner". Han har prøvd å finne nye venner selv, men er vanskeligå få innpass i nye vennegjenger når man er i midten av 30 årene. Han kan ikke akkurat bli kjent med folk på fester heller, da han skal holde seg unna alkoholen. Han har ingen hobbyer, så han møter ingen på aktiviteter. Nå er det så ille at han oppfører seg ufyselig til tider mot meg pga han er sint av ensomheten, og jeg er rådvill. Selv kjenner jeg ikke så mange menn jeg kunne koblet han med.

Er det noen råd her? Har andre opplevd lignende situasjon? Jeg er som sagt rådvill, det sliter på et allerede ganske skakkkjørt forhold, at han er så ensom at han er sint og frustrert hele tiden. Han graver seg ned i det.

Anonymkode: bd8c5...abe

Hvis dere er et par så har dere egentlig verdens beste utgangspunkt. 

punkt 1: hvilke felles interesser har dere sammen?

punkt 2 : hva snakker dere om i hverdagen?

punkt 3 : hvorfor ble du forelsket i en alkoholiker? var dere full begge når dere ble sammen?

punkt 4: spiser dere middag sammen, og hva er tema rundt middagsbordet?

punkt 5: hva gjør dere sammen?

punkt 6: har dere begge jobber?

punkt 7: har du interesser?

punkt 8: har dere barn sammen?

punkt 9: hvor planlegger dere neste sommerferie?

Anonymkode: bb2b5...14a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har ingen råd, sender deg en klem. Er i samme situasjon selv, mitt håp er at jeg gjennom jobb kan skaffe meg nytt nettverk. Eller så blir det mye fjellturer og trening. Mange som er ensomme da, uten å ha en rusbakgrunn.. 

Anonymkode: 5c84a...39d

det finnes alltid en åpenbaring, men ikke avvis imøtenkommenhet, fordi det er dypere enn som så der du er og bor. 

Anonymkode: bb2b5...14a

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

det finnes alltid en åpenbaring, men ikke avvis imøtenkommenhet, fordi det er dypere enn som så der du er og bor. 

Anonymkode: bb2b5...14a

Mener du at det alltid finnes en løsning om jeg er imøtekommende? Isåfall har jeg prøvd det, ble bare utnyttet da 😅 eller hva mente du? 

 

Anonymkode: 5c84a...39d

[Gjest BearMama]

Har han meldt seg inn alle bemannngsbyråer som er? Det er oftetere lettere enn å finne jobb på Finn med tusenvis av søkere.

Frem til han får jobb MÅ han aktivisere seg. Kurs med bikkjen? Jobbe frivillig? Småjobber på Finn. Psykolog for å få verktøy og redskaper til å takle alle de følelsen som han må må takle som edru. Det er viktig at han holder seg opptatt med ting for å få bort tankene fra alkohol.

Du må også sette ned foten at det er uakseptabelt at han behandler deg dårlig. Selv om han synes ting er tøft og vasnkelkg så er det dummeste han gjør nå å skape mer avstand mellom dere. Om det fortsetter så er det store sjanser for at forholdet ryker. Like så om han starter å drikke igjen.

Han har fått en ny sjanse og den må han gripe. Han må legge fra seg offer rollen for den kommer han ingen vei med annet enn å ødelegge for seg selv og skape avstand til dem rundt ham. 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, BearMama skrev:

 

Har han meldt seg inn alle bemannngsbyråer som er? Det er oftetere lettere enn å finne jobb på Finn med tusenvis av søkere.

Frem til han får jobb MÅ han aktivisere seg. Kurs med bikkjen? Jobbe frivillig? Småjobber på Finn. Psykolog for å få verktøy og redskaper til å takle alle de følelsen som han må må takle som edru. Det er viktig at han holder seg opptatt med ting for å få bort tankene fra alkohol.

Du må også sette ned foten at det er uakseptabelt at han behandler deg dårlig. Selv om han synes ting er tøft og vasnkelkg så er det dummeste han gjør nå å skape mer avstand mellom dere. Om det fortsetter så er det store sjanser for at forholdet ryker. Like så om han starter å drikke igjen.

Han har fått en ny sjanse og den må han gripe. Han må legge fra seg offer rollen for den kommer han ingen vei med annet enn å ødelegge for seg selv og skape avstand til dem rundt ham. 

 

Du skjønner at mannen er innlagt å kommer til å være det i 5 mnd til? Så de bemanningsbyråene kan vel vente litt. 

Anonymkode: 5c84a...39d

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Du skjønner at mannen er innlagt å kommer til å være det i 5 mnd til? Så de bemanningsbyråene kan vel vente litt. 

Anonymkode: 5c84a...39d

Leste fort og så dette: Han var ferdig nå i sommer. Lediggangen har jo såklart ikke hjulpet på, han har drukket mye ekstra fordi han rett og slett kjeder seg fordi han bare går hjemme. Han mistet til slutt helt piffen på å søke jobber.

Akkurat det med jobben kan da selvsagt hjelpe, men de andre tingene kan han ta tak i uansett. Psykolog, aktivisere seg etc.

Han må ut av offerrollen og iallefall slutte å behandle Ts som dritt.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, BearMama skrev:

 

Leste fort og så dette: Han var ferdig nå i sommer. Lediggangen har jo såklart ikke hjulpet på, han har drukket mye ekstra fordi han rett og slett kjeder seg fordi han bare går hjemme. Han mistet til slutt helt piffen på å søke jobber.

Akkurat det med jobben kan da selvsagt hjelpe, men de andre tingene kan han ta tak i uansett. Psykolog, aktivisere seg etc.

Han må ut av offerrollen og iallefall slutte å behandle Ts som dritt.

"For å svare deg på det siste først, nei han har startet behandling for 1 måned siden, og har enda 5 måneder igjen på behandlingstedet. Så tørrlagt jo, men det er kort tid siden han drakk hver dag" Bortsett fra det er jeg enig, greit å være rusmisbruker men det går an å oppføre seg pent mot andre fordi. Å det er kjempeviktig å ha noe meningsfullt å gjøre om dagene. 

Anonymkode: 5c84a...39d

[AnonymBruker]

De fleste kommuner har en frisklivsentral. Kan det være noe.    https://helsedirektoratet.no/folkehelse/frisklivssentraler

 

Jeg har brukt det selv og blitt kjent med folk på stedet jeg bor. Har faktisk fått en vennninne gjennom det.  Ikke så enkelt å bli kjent med folk på et nytt sted når jeg ikke har barn på skole.

Anonymkode: 31ae7...5f4