Merkelig vanskelig mor-datter-forhold

[AnonymBruker]

Vi har en superemosjonell, litt småredd, smart sjuåring som behandler oss foreldre ulikt. Barna er mest med meg, pappaen, fordi jeg jobber deltid og delvis hjemmefra. Mor er veldig god, kjærlig, hjelper med lekser og sitter og leser for barna en del. Men sjuåringen er fast bestemt på at mor ikke er "like morsom" som meg, og derfor skal hun helst ikke tulle med henne.

Så i det siste har dattera vår vært ganske hissig. Det er sosialt tøft på skolen av og til - røffe gutter, baksnakkende jenter - men ingenting som i bunn og grunn er unormalt. Men det hender at hun er sliten etter skolen.

Da bjeffer hun nærmest til moren sin. Tåler ikke kritikk eller noe form for tilsnakk, hun blir sint av de minste ting, og hun er generelt irritert på mor. Kortere lunte for mor har hun bestandig, og hun er og blir mer avslappet bare jeg er med.

Mor tror jo at det skyldes at hun ikke er like tilstede, men det er etter min mening mer en idé enn en realitet. Hun er mye til stede, og en veldig interessert, kjærlig mor. I helgene er barna hovedfokuset hennes.

Min samboer har også hatt et smått anstrengt forhold til sin egen mor, mye bedre og mer avslappet til sin far. Men de hadde nok en mer tradisjonell kjønnsrollefordeling enn oss, der det var lettere for far å "skumme fløten" med å være morsom lekepappa uten alle de hverdagslige tingene jeg gjør.

Så spørsmålet er jo...er dette noe som høres kjent ut for dere? Noen som er gått gjennom det samme? Jenta har jo ikke kommet i tenårene en gang og er allerede en håndfull å håndtere.

Anonymkode: a8656...b5b

[Gjest BearMama]

Ofte utagerer barn mer på den de er tryggest på. Se på det som en tillitserklæring selv om det føles kjipt 😜