Folk i Norge som går på NAV

[AnonymBruker]

I Norge for femti eller hundre år siden, så var det neppe samme muligheter som i dagens moderne samfunn. Dersom noen ikke kunne arbeide, så fikk de vel ikke særlig økonomisk støtte fra norske myndigheter? Så hvordan klarte de arbeidsudyktige egentlig å overleve den gang? Hadde de familie (eller øvrige slektninger) eventuelt gode venner som tok vare på disse "hjelpesløse" folkene? Eller kanskje det bare var å bite tennene sammen, og finne seg arbeid, selv om man har for eksempel fysiske eller psykiske / mentale problemer. 

Så hva har egentlig forandret seg iløpet av de siste par tiårene? Hvordan kan det ha seg at så mange mennesker har fått muligheten til å snylte på staten (og skattebetalerne) sine penger? Hvorfor ikke ta i bruk litt "gammeldagse" metoder hvor folk faktisk var nødt til å ta vare på seg selv, og fikse livet sitt, isteden for å sitte med store sugerør inn i statskassen?? 

Anonymkode: 5c9ee...414

[AnonymBruker]

Vi hadde flere norske tiggere. Familie, venner og slakt tok i noen tilfeller vare på dem. Noen hadde hus der de tok inn mennesker som falt utenfor samfunnet, der de jobbet etter hvor mye de klarte og fikk mat og losji

Dette fører da til at det er veldig risikabelt å få barn. Jobber du for 22 000 i mnd, har du ikke råd til å få et sykt barn du selv må forsørge og ta vare på uten økonomisk hjelp hele livet. Om broren din blir syk kan du risikere å måtte droppe utdanning fordi du må jobbe for å forsørge han. Det betyr at istedetfor at intelligente, ressurssterke mennesker tar utdanning og er med på å bidra til et rikere og mer teknologisk avansert Norge osv, så blir mange av dem nødt til å ta kassajobb fordi de trenger pengene. 

Derfor, bl.a, er ikke et slikt system ønskelig

Anonymkode: 617a1...f15

[AnonymBruker]

slekt*

Anonymkode: 617a1...f15

[AnonymBruker]

Men det er selvsagt fristende å tro at alt har enkle løsninger. Så lenge man ikke lager disse enkle "løsningene" for en selv da. Tipper du hadde protestert om man satte opp bensin og diesel til 50kr literen for å redusere utslipp. Selv om det ville vært en enkel løsning, ikke sant? Men da går det negativt utover deg personlig, og det skal man ikke ha noe av!

Eller hva med å droppe barnetrygd slik at det blir mindre utgifter til parasittiske familier?

 

Anonymkode: 617a1...f15

[Måbarefåsiat...]

Lov om fattigkassa av 1845

[AnonymBruker]

Det som har forandret seg er at staten har tatt på seg ansvaret som lå hos familiene før.

Fjerner man velfersordninger, må folk igjen legge vekk egoismen sin og ta vare på sine egne. De som ikke har noen ville blitt hjemløse og man ville fått hjemløs-telt gettoer osv. 

Du sutrer å klager over sugerør i statskassen, guess what: da deler alle på den økonomiske burden. Var det ikke for det, måtte du tatt vare på dine foreldre når de ble for gammel til å jobbe, gi dem husrom og pleie dem. 

Anonymkode: 77bd0...a4e

[AnonymBruker]

Man hadde fattigkassa, som var en skam å gå på. Blir vel som sosialen i dag. Ellers så var det mange tiggere og uteliggere. Familien tok vare på de som de hadde råd til. Psykisk syke ble satt på institusjoner, grusomme institusjoner. Folk som stjal mat for å overleve ble satt i fengsel. 

Anonymkode: 92aa4...c9a

[AnonymBruker]

Det fantes noe som het "å gå på legd"  - helt tilbake til 1200-tallet, minst, som var nedfelt i lover. Svært fattige legdsmedlemmer ble forsørget av gårder. Det var fattigkomminisjoner som organiserte dette, fordelte legder osv. En kunne enten bli omgangslegd, og sendes rundt på rundgang rett og slett, eller få fast plass på legd på en gård.

Dette var før fattigvesenet kom skikkelig i stand, sånn utover 1700 og 1800-tallet.

Så at storsamfunnet stiller opp for sine fattige og syke, har svært lange tradisjoner - det skjedde nok også før det ble organisert gjennom legdsystemet. 

http://arkivgransking.blogspot.com/2016/11/a-ga-pa-legd.html

Anonymkode: 71e22...ac0

[AnonymBruker]

Jeg tenker ekstremt mye på dette og  får angst. Skal innrømme at jeg har fått en psykisk sykdom og får ikke lov å jobbe enda. Jeg har for stor egenkapital til å få støtte, og jeg krever det ikke heller. Men jeg tenker på hva jeg egentlig hadde gjort om jeg ikke var i Norge. Vært prostituert? Og hvordan kan man livnære seg som prostituert når man eldes og kanskje ikke er så fin? 

Jeg skjønner ikke hvordan enkelte tør å få barn! Når de ikke har sikret seg økonomisk, ikke gidder å skaffe seg jobb. Det er de som er med og kjører landet i gørfta. Hvis alle skal drive og få barn som det passer seg så kommer ikke lenger kassa til å ha igjen ressurser. Vel, de pengene som betales til de trengende, blir betalt tilbake til butikker og sånn osv, så på en måte går mye tilbake. 

Jeg kommer ikke til å tørre å få meg barn, for jeg kommer til å bli en av de mødrene som må sende barna mine til prostitusjon  eller sette de på skogen for å fryse ihjel hvis det ikke stekker til. derfor bedre å ikke sette noe liv til verden

Anonymkode: 9ec8a...3b6

[AnonymBruker]

Ta tak i dine egne foreldre som antagligvis har mottatt barnetrygd for deg.

Anonymkode: a2368...eb4

[Gjest MizBiz]

det var flere enklere jobber i gamledager. jobber man kunne gjøre til tross for diverse psykiske problemer. dessuten hadde vel de fleste tettere familiebånd, og det kan det være mye helsegevinst i. dagens samfunn, hvor flere er overlatt til seg selv, og man "må" ha omtrent bachelorgrad for å få en vaskejobb er det vanskeligere å klare seg som psykisk syk. det er bare tull å tro å tro at folk i dagens samfunn er så svake sammenlignet med før. vi lever i en mye mer komplisert verden, mindre tette familiebånd, færre enkle jobber med minimale krav til sosial fungeringsevne osv.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

I Norge for femti eller hundre år siden, så var det neppe samme muligheter som i dagens moderne samfunn. Dersom noen ikke kunne arbeide, så fikk de vel ikke særlig økonomisk støtte fra norske myndigheter? Så hvordan klarte de arbeidsudyktige egentlig å overleve den gang? Hadde de familie (eller øvrige slektninger) eventuelt gode venner som tok vare på disse "hjelpesløse" folkene? Eller kanskje det bare var å bite tennene sammen, og finne seg arbeid, selv om man har for eksempel fysiske eller psykiske / mentale problemer. 

Så hva har egentlig forandret seg iløpet av de siste par tiårene? Hvordan kan det ha seg at så mange mennesker har fått muligheten til å snylte på staten (og skattebetalerne) sine penger? Hvorfor ikke ta i bruk litt "gammeldagse" metoder hvor folk faktisk var nødt til å ta vare på seg selv, og fikse livet sitt, isteden for å sitte med store sugerør inn i statskassen?? 

Anonymkode: 5c9ee...414

jeg er redd vi med tiden vil gå tilbake dit. pga overforbruket til folk. når alt skal handle om status, de nyeste tingene osv, så må det bli sånn til slutt. Noen må jo lage de nye tingene også. 

Og er enig med noen over, at før i tiden var det i det minste mer jobber som ikke krevde skyhøy utdannelse. Det er fremdeles slike jobber, men ingen tør å ta dem fordi man blir sett ned på av snobber som tror de er noe stort pga sin høye utdannelse. 

Anonymkode: 9ec8a...3b6

[Gliffy]

Jeg vil mye heller betale skatt og vite at folk blir tatt vare på enn å ha eventuelle syke slektninger boende hos meg og ta vare på de selv.

Som mange her har forklart: før var det familien for det meste som tok vare på de som ikke kunne jobbe. I tillegg har det vært forskjellige ordninger som fattighus, tukthus, legd og så videre. Tigging kunne være et alternativ for noen, evt dollhus/asyl hvis du var litt koko. Det var også mange som endte med å måtte gi vekk barna sine hvis de ikke hadde råd til å ta vare på de. Enten ble de sendt til waisenhus eller tilsvarende eller en familie med bedre råd. 

Tror jeg foretrekker NAV altså.

[Leo]

Har de sluttet helt å undervise i historie i den norske skolen?!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Så hva har egentlig forandret seg iløpet av de siste par tiårene? Hvordan kan det ha seg at så mange mennesker har fått muligheten til å snylte på staten (og skattebetalerne) sine penger? Hvorfor ikke ta i bruk litt "gammeldagse" metoder hvor folk faktisk var nødt til å ta vare på seg selv, og fikse livet sitt, isteden for å sitte med store sugerør inn i statskassen?? 

Anonymkode: 5c9ee...414

Du legger jo til grunn at hovedregelen er at de som går på NAV ikke trenger det. Skulle likt å se om du hadde samme mening den dagen noe eventuelt skulle hende med deg.

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Anonymkode: 2b817...87c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Leo skrev:

 

Har de sluttet helt å undervise i historie i den norske skolen?!

jeg vet isåfall at på 30 tallet var det vel ganske stor fattigdom i Norge. Var vel først på 80-tallet at folk kom seg opp. 
Men jeg tenker bare på at, hvor stor er sannsynligheten for at landet holder seg oppe? Hva skjer den dagen landet mister masse ressurser? 
Vi har de som har gjeld oppetter ørene, hva skal de gjøre? de som skal vise seg for alle andre med andre ord. 
De som allerede er på nav? og har satt barn til verden....
de som går arbeidsledige..

Anonymkode: 9ec8a...3b6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Du legger jo til grunn at hovedregelen er at de som går på NAV ikke trenger det. Skulle likt å se om du hadde samme mening den dagen noe eventuelt skulle hende med deg.

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Anonymkode: 2b817...87c

jeg er enig med deg.

men folk elsker jo å rakke ned på såkalte "navere" . Så fort man nevner nav, så tror de at du snylter på staten. 
nesten så jeg får lyst til at dette skal hende dem også..

Anonymkode: 9ec8a...3b6

[AnonymBruker]

Før var det også en stor skam å måtte motta hjelp fra det offentlige. Virker ikke som at folk idag som går på Nav føler skam for at de enten ikke klarer eller gidder å ta det økonomiske ansvaret selv.

Anonymkode: 34472...996

[Gjest MizBiz]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Før var det også en stor skam å måtte motta hjelp fra det offentlige. Virker ikke som at folk idag som går på Nav føler skam for at de enten ikke klarer eller gidder å ta det økonomiske ansvaret selv.

Anonymkode: 34472...996

hva slags miljø er du i hvor dette ikke er noe skamfullt? i min verden er det å leve på nav (dessverre) ansett som noe svært skamfult. som om man ikke har lykkes i livet og er litt giddalaus, selv når det ligger alvorlig fysisk sykdom til grunn.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Før var det også en stor skam å måtte motta hjelp fra det offentlige. Virker ikke som at folk idag som går på Nav føler skam for at de enten ikke klarer eller gidder å ta det økonomiske ansvaret selv.

Anonymkode: 34472...996

Jeg fikk kreft for tre år siden. En heftig diagnose med en enda heftigere behandling. Senvirkningene viste seg å gjøre meg ute av stand til å jobbe med min profesjon, og jeg er under utredning og arbeidsavklaring. I mellomtiden har jeg fått to nye kreftdiagnoser, hvor jeg aldri kommer til å bli frisk igjen av en av dem. Dette er en diagnose jeg kommer til å dø av om ikke så mange år. Jeg er altså ikke arbeidsfør og kan altså ikke ha inntektsbringende arbeid.

Tror du ikke at jeg skammer meg?
Tror du ikke at jeg føler en enorm sorg over ikke å kunne forsørge meg selv?
Tror du ikke at jeg har vært full av skyldfølelse for at jeg ble dødssyk? Tror du ikke at jeg har lett etter grunnen for at jeg ble syk og har beskyldt meg selv for sykdommen, til tross for at det ikke er noen grunn til mene at det er slik? 
Tror du virkelig ikke at jeg hundre ganger heller ville gjort et arbeid som kunne være til nytte for meg selv og samfunnet framfor å gå til undersøkelser, behandlinger og legetimer i et evig og bankende kjør resten av livet?
Tror du ikke at jeg mye heller ville hatt noenlunde overkommelige utfordringer i jobben enn uoverkommelige livsutfordringer?

At noen kan være så tette i pappen at de antyder at de som går på NAV er en ensartet gruppe som ikke gjør annet enn å kose seg med en slags betalt ferie 24/7 er utenfor min forstand! 

Anonymkode: 2b817...87c