Far tar ikke hensyn til barns ønsker

[AnonymBruker]

Huff, jeg jeg er så frustrert, skriver i håp om noen kan komme med innspill til hva jeg må gjøre videre nå. Det bli litt langt, men må gi litt bakgrunnskunnskap.

Saken er at eldste barn nå har bedt om at han og bror bor fra hverandre fordi han ser at han lett kan eksplodere av lillebror. Vi har to barn som trenger ekstrem tett oppfølging både pga diagnose, men og traumer tidligere i barndommen. Barnevernet er inne og er bekymret for fars omsorgsevne, men den er ikke «dårlig» nok til en inngripen. Barna bodde et halvt år bare hos meg og utviklet seg bra, og jeg har jobbet beinhardt for å få kunnskap slik at jeg kan gi en nesten terapautisk tilnærming i støtten Etterhvert ble barna så preget av fars sorg over at han ikke fikk ha de boende hos seg at jeg måtte velge å forsøke. Han har de halve tiden og spesielt minstemann har oftere følelseutbrudd og har tydelige tegn på at han ikke har det bra. Jeg ser helt klart å tydelig at det har sammenheng med fars manglende evne til å hjelpe han å møte han i følelsene og hjelpe til å regulere. Så det som er hans måte å signalisere en følelse kan fort bli sett på som mas, og for eldstemannen trigger/ terging. Yngstemann er henvist til bup.  

Barnas far har vansker med å etterkomme ønske om deling av barna, mye pga arbeid, men og fordi han nekter for at det er en utfordring. Eskaleringen og krangelen mellom han og eldstemann nå sist hørte jeg over telefonen, for yngstemann ringte meg. Det var dråpen som gjør at jeg ikke tør å sende han sammen m eldstemann tilbake.

Hva gjør jeg så dersom far ikke går med på løsning om å dele barna? Det skal sies at jeg håndtere det, men i et forsøk på å få far med på forslaget så holder jeg det tilbake og innrømmer bare at det er en utfordring. 

Noen forslag til hvordan jeg skal gå frem?

 

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

Hm ingen som kan komme med innspill?

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

Fvk, barnevernet, bup, fastlegen? Ta kontakt med de som allerede er rundt dere og be om hjelp?

Anonymkode: 67315...f3f

[AnonymBruker]

Skal selvsagt drøfte det med barnevernet, men ville se om det kom noen innspill. 

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

Dele barna? Fordi dere inne klarer å hjelpe de å leve sammen? Stakkars barn. 

Anonymkode: 83db0...fda

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dele barna? Fordi dere inne klarer å hjelpe de å leve sammen? Stakkars barn. 

Anonymkode: 83db0...fda

Hun har lest seg opp, imøtekommer fars behov, samarbeider med fagpersonell og forsøker å oppdra barna terapautisk. Hvordan er det synd på dem?

Anonymkode: a4fb3...f87

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Dele barna? Fordi dere inne klarer å hjelpe de å leve sammen? Stakkars barn. 

Anonymkode: 83db0...fda

Ja, jeg vet det er helt forferdelig, men saken er at minstemann ikke blir møtt hos pappa for han klarere ikke å ta signalene hans, og far har ikke en sterk nok voksenrolle, så eldstemann tar over styringa og tar kontrollen. Så i stede for å være i forkant så tar først far tak i situasjonen når det allerede har eskalert. Det er blitt forsøjt i 3 år å få far til å innse at han trenger vriledning, menhsn plasserer alt ansvar over på alle andre. Det er denne frustrasjonen som guttungen nå føler på og han skal ikke gå rundt å frykte at han kan komme til å skade broren sin. Så for at det inne skal skje hos far så ja, da er jeg villig til å ha de hver for seg. ( jeg vil jha de sammen i helger) 

Når alt kommer til alt så burde de ha bodd fast hos meg, slik de gjorde, men far overførte son sorg over på barna så eldstemann følte han måtte hjelpe pappa og rydde opp i det. 

Ja, dette er et mareritt som har pågått i over 3 år. Til og med barnevernet er helt rådløse.

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

Men bor de ikke sammen hjemme hos deg da?
 

Anonymkode: 0e924...c89

[RoH]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, jeg vet det er helt forferdelig, men saken er at minstemann ikke blir møtt hos pappa for han klarere ikke å ta signalene hans, og far har ikke en sterk nok voksenrolle, så eldstemann tar over styringa og tar kontrollen. Så i stede for å være i forkant så tar først far tak i situasjonen når det allerede har eskalert. Det er blitt forsøjt i 3 år å få far til å innse at han trenger vriledning, menhsn plasserer alt ansvar over på alle andre. Det er denne frustrasjonen som guttungen nå føler på og han skal ikke gå rundt å frykte at han kan komme til å skade broren sin. Så for at det inne skal skje hos far så ja, da er jeg villig til å ha de hver for seg. ( jeg vil jha de sammen i helger) 

Når alt kommer til alt så burde de ha bodd fast hos meg, slik de gjorde, men far overførte son sorg over på barna så eldstemann følte han måtte hjelpe pappa og rydde opp i det. 

Ja, dette er et mareritt som har pågått i over 3 år. Til og med barnevernet er helt rådløse.

Anonymkode: 475f0...860

Det ser jo ut til at du også er ganske bastant når du plasserer alt ansvar hos far. 

Hvorfor bærer far på denne sorgen? Hva slag sorg er det han har som gjør at du mener han ikke kommer seg videre? 

Forøvrig ser jeg ingen problemer med at barna ikke kan splittes om de selv synes dette er en ok. greie. Mye lettere å følge opp et barn enn flere 

[AnonymBruker]

Hva er alderen på barna? 

Anonymkode: f3964...2a2

[AnonymBruker]

Du burde bare ta ytterligere grep på både barnevern, fvk og bupa. Dette kan ikke fortsette, du får kjempe for dine og barnas rettigheter. Eldstemann er allerede "med-avhengig" til faren sin, i og med at sønnen får dårlig samvittighet ovenfor far, og skal være den voksne i huset. (Kjenner meg igjen ift barndom med en vanskelig mor..). 

 

Anonymkode: bb391...008

[AnonymBruker]

3 minutter siden, RoH skrev:

 

Det ser jo ut til at du også er ganske bastant når du plasserer alt ansvar hos far. 

Hvorfor bærer far på denne sorgen? Hva slag sorg er det han har som gjør at du mener han ikke kommer seg videre? 

Forøvrig ser jeg ingen problemer med at barna ikke kan splittes om de selv synes dette er en ok. greie. Mye lettere å følge opp et barn enn flere 

Det er overhode ikke meningen å plassere hele ansvaret hos far, men når det er der det skjer så kan inne jeg ta ansvar for noe av det. Men med stort hell så avverger jeg mange slike situasjoner. Klart at barna har «feil, eller for sterkt» uttrykk, men akkurat slik ting er nå så klarer de ikke å kontrollere seg mer.  Og tro meg jeg har tatt min del av ansvaret, og jobber som bare det. Men det er et dårlig utgangspunkt når far ikke forstår at eldstemann med adhd ikke bare kan ta seg sammen. Diagnose er ingen unnskyldning, men vi voksne må legge det tilrette slik at forutsetningene er de beste. Et eksempel er nok søvn, gutten blir så dårlig fungerende dersom han går flere dager med lite søvn, men det hjelper jo ikke hva vi andre sier far følger ikke opp om han har lagt seg, for far legger seg selv kl 2300 for å få nok søvn selv. 

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

12 minutter siden, RoH skrev:

 

Hvorfor bærer far på denne sorgen? Hva slag sorg er det han har 

Glemte helt å svare på dette. Når barnevernet ba oss om å komme frem til en løsning hvor barna var mest hos meg, så var dette så krenkende for far at han nektet å ha noe mer samvær med gutta en en helg i mnd. Det hjalp ikke hva noen av oss sa, han mente  barnevernet hadde sagt at han måtte ha de lite, så da sto han på sitt. Jeg forsto at han hadde samtaler med eldstemann over hvor forferdelig det var at jeg hadde klart å lure barnevernet til å tro at jeg var så flink med barna. En dag så jeg en melding på minstens telefon hvor det sto en kjærlighetserklæring til pappa, og tilslutt hadde minsten skrevet ps pappa dette mener jeg av hele mitt hjerte og det er ikke bare noe mamma har fått meg til å skrive.

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du burde bare ta ytterligere grep på både barnevern, fvk og bupa. Dette kan ikke fortsette, du får kjempe for dine og barnas rettigheter. Eldstemann er allerede "med-avhengig" til faren sin, i og med at sønnen får dårlig samvittighet ovenfor far, og skal være den voksne i huset. (Kjenner meg igjen ift barndom med en vanskelig mor..). 

 

Anonymkode: bb391...008

Jeg forstår godt hva du sier her. Jeg tenker at det beste har mange sider, slik jeg så det så var det beste for barna å være hos den som hadde tid til de i hverdagen og kunne yte best omsorg. Men aspekter med presse og skvisen som barna blir sittende i når far kjemper, er ikke dunt for de heller. Så da er det kanskje bedre med en 50/50 løsning. Jeg gikk hvertfall med på å prøve det. 

Gutta er 11 og 15 år. Jo gutta bor sammen hos meg, men jeg har en helt annen måte å møte de på. Jeg driver med traumesensitiv omsorg og har tatt mye foreldrestøttende kurs, så når de blir møtt på den måten hos meg så har de heller ikke så stort behov for å komme med så sterke uttrykk som å slå ol. 

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

Men jeg er villig og til å gå med på at de splittes her også, slik at det skal oppleves rettferdig gor eldstemann som er livredd for å skuffe pappa. 

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

Det hjelper jo ikke å splitte barna, far blir jo ikke en bedre omsorgsperson av det? Dessuten vil jo da yngstemann fortsatt ha samvær med far og de følgene det har. Nå er barna så store at hva de ønsker uansett skal vektlegges sterkt og dere får bare heller  ta den kampen med far som følger om det er slik... Du burde aldri gitt etter i utganspunktet, om du faktisk mente at samværet var/er til skade for barna....

Anonymkode: 72266...f38

[Gjest Kokuyo]

jeg skjønner ikke hvorfor du falt for fars manipulering om du mener far er en dårlig omsorgsperson?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kokuyo skrev:

 

jeg skjønner ikke hvorfor du falt for fars manipulering om du mener far er en dårlig omsorgsperson?

Fordi at man ofte får høre at man skal alltid la far få viljen sin. Eller er man et dårlig  menneske.  Elendig mor  mannshatene kvinfolk  osv osv. Og unger har krav på å være med sin far.  Men ikke når de får et ansvar som unger ikke skal ha. 

Anonymkode: 26239...5f0

[AnonymBruker]

1 time siden, Kokuyo skrev:

 

jeg skjønner ikke hvorfor du falt for fars manipulering om du mener far er en dårlig omsorgsperson?

Ikke tro at jeg er manipulert for det stemmer ikke. Utfordringen her et at far aldri aksepterte samværsordningem og svarte med å trekke seg nesten helt ut. I og med han kunne kontakte barna så fikk barna overført fars sinne, fustrasjon og eldstemann så det som sin oppgave å fikse opp i dette. Det sto jeg alene tilbake barnevernet mente de ikke kunne hjelpe meg å forklare barna hvorfor de måtte bo mest hos meg, Fordi hun opplevde at de ikke ville høre hva hun sa.De elsker faren sin selvfølgelig, og kunne ikke forstå dette. Han er jo ikke voldelig eller noe. De hadde jo og sorg fordi far ville bare se de en gang i måneden når han ikke fikk de halvetiden. S

Anonymkode: 475f0...860

[AnonymBruker]

Og noen ganger har man bare to dårlige alternativer. Jeg vurderte det dithen at det ikke var gunstig for de å gjennomgå en barnefordelingssak. 

 

Anonymkode: 475f0...860