Hvordan kan vi se forskjell på hva som er 6års trass, ADHD eller søskensjalusi? Bhg er uenig med oss.

[AnonymBruker]

Vi har en femåring som alltid har vært urolig og slitt med konsentrasjon. Dette har forverret seg. Pga ADHD i begge familier, ønsker vi utredning. 

Bhg er ikke enig i dette og mener det handler om søskensjalusi. Det er noe vi ikke kjenner oss igjen i. Hvordan kan de i bhg se det? Her hjemme er barnet veldig glad i lillesøster og viser stor oppmerksomhet og glede med henne. Det er aldri spørsmål om eller ønske i kroppsspråk som viser at barnet ønsker/trenger mer tid med oss foreldre alene og vi gir så mye vi kan av tid, kjærlighet og oppmerksomhet.

Men så var det 6års trassen. Barnet kan komme med utsagn som: det er urettferdig at jeg må ha på ull i bhg og ikke dere. Barnet hører ikke på beskjeder, har store humørsvingninger og bruker lang tid på klesskift, spising osv.

Jeg kunne tenkt meg å prate med noen som kan gi råd, uten å sette meg i bås slik jeg føler bhg gjør.

Hvilke råd har dere å gi meg?

Anonymkode: d98f0...262

[AnonymBruker]

Har du tatt det opp med helsesøster? 

Vi ble hvertfall tatt på alvor med en gang når vi tok opp at vi følte vi slet litt med det ene barnet vårt.

Anonymkode: 7d6a4...da9

[Arkana]

Enig i at dette er lurt å ta opp med helsesøster. Du skriver veldig lite, men ingenting av det du forteller om er uvanlig for en femåring. Og så vil jeg bare si at det er mulig å ha konsentrasjonsvansker helt uten at man har ADHD. Alt som avviker fra snittet er ikke automatisk en diagnose.  

[absinthia]

 

Dersom dere er usikre og vil ha en utredning, så kan dere melde barnet opp til ppt selv, eller gjennom barnehagen. 

Vi som jobber i barnehage er ikke eksperter på eventuelle diagnoser, selv om vi kan mye. Uansett om barnet ikke vil bli utredet i første omgang, så kan dere og barnehagen få viktige arbeidsmetoder fra ppt.

I distriktet jeg jobber i, kan vi få ppt inn til å observere, dersom vi er litt bekymret, uten at det har rukket å bli prekært, for å gi oss gode metoder og andre innfallsvinkler. Foreldrene må ha godkjent å få observert barnet,  dette dersom det er enkeltbarn. Dette er et slags lavterskeltilbud og jeg vet at ikke alle barnehager har fått god nok info om at man kan få hjelp på dette nivået. Jeg vil tro at dette gjelder det meste av landet, og ikke bare i mitt distrikt. 

Dette betyr at vi kan få hjelp til enkeltbarn, før vi ser at de virkelig har et stort problem og kan begynne å jobbe mer forebyggende, før barnet har f.eks havnet langt etter de andre språklig, kommet helt skeivt ut i forhold til det sosiale o.l., Det er jo også en stor fordel å få inn et uavhengig menneske som ikke ser barnet hver dag og som kan sitte stille i mer enn ti minutter med oppmerksomhet på det barnet, for å observere hva som egentlig skjer. 

Mye av det du skriver, er ganske vanlig, uten at det er noen diagnose. 

 

Endret 24. oktober 2018 av absinthia

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi har en femåring som alltid har vært urolig og slitt med konsentrasjon. Dette har forverret seg. Pga ADHD i begge familier, ønsker vi utredning. 

Bhg er ikke enig i dette og mener det handler om søskensjalusi. Det er noe vi ikke kjenner oss igjen i. Hvordan kan de i bhg se det? Her hjemme er barnet veldig glad i lillesøster og viser stor oppmerksomhet og glede med henne. Det er aldri spørsmål om eller ønske i kroppsspråk som viser at barnet ønsker/trenger mer tid med oss foreldre alene og vi gir så mye vi kan av tid, kjærlighet og oppmerksomhet.

Men så var det 6års trassen. Barnet kan komme med utsagn som: det er urettferdig at jeg må ha på ull i bhg og ikke dere. Barnet hører ikke på beskjeder, har store humørsvingninger og bruker lang tid på klesskift, spising osv.

Jeg kunne tenkt meg å prate med noen som kan gi råd, uten å sette meg i bås slik jeg føler bhg gjør.

Hvilke råd har dere å gi meg?

Anonymkode: d98f0...262

Seksårstrass? En ny trassalder du har funnet opp? 

Bhg er utdannet til å se, vurdere og å ta seg av barn. Du er bare en mamma, uten samme faglige tyngde som bhg personale. Trassen i innlegget ditt ligger vel ikke hos barnet men hos deg fordi du vil ikke hva bhg vil eller observerer hos barnet ditt. Den uenigheten er ikke bra for barnet ditt. 

Ta deg en prat med helsestasjonspsykologen og få ting i litt system og perspektiv. 

Anonymkode: 59a8f...9db

[AnonymBruker]

Du kan ringe PPT direkte selv, og be om utredning.

De kan ikke sette ADHD-diagnose, det er det BUP som gjør, men barnet må som regel gjennom en utredning hos PPT før BUP vil ta inn barnet. 

Etter at PPT har snakket med foreldre og barnehagen, dere har fyllt ut mange papirer, så observerer PPT barnet. Dere har så et møte, der dere får med dere et papir som dere skal ta med til fastlegen. 

Fastlegen skriver henvisning til BUP, ut i fra det PPT har notert ned. 

BUP gjør en grundig utredning over mange måneder. Det er observasjoner, fysiske tester, kognitive tester, de ser på samspill mellom barnet og dere, og det er mye papirer å fylle ut. 

Om dere ender opp med en ADHD-diagnose så får dere hjelp fremover. Om det viser seg at det ikke er ADHD, så får dere også råd og hjelp fremover. Du har ingenting å tape på komme i gang. 

Hilsen lærer med mange års erfaring med barn med ADHD, som selv har en 6-åring med ADHD. 

Anonymkode: 70701...307

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Seksårstrass? En ny trassalder du har funnet opp? 

Bhg er utdannet til å se, vurdere og å ta seg av barn. Du er bare en mamma, uten samme faglige tyngde som bhg personale. Trassen i innlegget ditt ligger vel ikke hos barnet men hos deg fordi du vil ikke hva bhg vil eller observerer hos barnet ditt. Den uenigheten er ikke bra for barnet ditt. 

Ta deg en prat med helsestasjonspsykologen og få ting i litt system og perspektiv. 

Anonymkode: 59a8f...9db

Men i all verden da

Har du egentlig vært borti utfordringer med barn?

6-årstrassen er så absolutt reell, Er du blant de som mener det ikke fins trass kanskje, det er selvstendighet?

Anonymkode: 7d6a4...da9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Du kan ringe PPT direkte selv, og be om utredning.

De kan ikke sette ADHD-diagnose, det er det BUP som gjør, men barnet må som regel gjennom en utredning hos PPT før BUP vil ta inn barnet. 

Etter at PPT har snakket med foreldre og barnehagen, dere har fyllt ut mange papirer, så observerer PPT barnet. Dere har så et møte, der dere får med dere et papir som dere skal ta med til fastlegen. 

Fastlegen skriver henvisning til BUP, ut i fra det PPT har notert ned. 

BUP gjør en grundig utredning over mange måneder. Det er observasjoner, fysiske tester, kognitive tester, de ser på samspill mellom barnet og dere, og det er mye papirer å fylle ut. 

Om dere ender opp med en ADHD-diagnose så får dere hjelp fremover. Om det viser seg at det ikke er ADHD, så får dere også råd og hjelp fremover. Du har ingenting å tape på komme i gang. 

Hilsen lærer med mange års erfaring med barn med ADHD, som selv har en 6-åring med ADHD. 

Anonymkode: 70701...307

Hmm. Vi ville koble inn PPT tidligere i år, men fikk beskjed om at det måtte skolen ta seg av. Vi har aldri hørt noe fra PPT selv, alt gikk via skolen. Men vi fikk vite via lærer at det ble avslag, fordi han ikke har særlig læringsproblemer (bare sliter med bl a fokus og konsentrasjon) Noe som frustrerte både oss og lærer(som hvertfall i skolesammenheng ser at der burde vært tiltak). Nå er det sendt henvisning til BUP da, så gjenstår å se om vi får komme til der eller om det blir avslag også der.

Anonymkode: 7d6a4...da9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hmm. Vi ville koble inn PPT tidligere i år, men fikk beskjed om at det måtte skolen ta seg av. Vi har aldri hørt noe fra PPT selv, alt gikk via skolen. Men vi fikk vite via lærer at det ble avslag, fordi han ikke har særlig læringsproblemer (bare sliter med bl a fokus og konsentrasjon) Noe som frustrerte både oss og lærer(som hvertfall i skolesammenheng ser at der burde vært tiltak). Nå er det sendt henvisning til BUP da, så gjenstår å se om vi får komme til der eller om det blir avslag også der.

Anonymkode: 7d6a4...da9

Håper at dere får hjelp. 

Jeg har en seksåring, som ligger langt fremme faglig: best i klassen i lesing, kan skrive engelske ord, kan snakke litt engelsk i hele setninger, har god matematisk forståelse, god motorikk, flink til alt fysisk,  men samtidig over middels impulsiv, noe ukonsentrert,uroer lett undervisning, blir svært lett frustrert og har en del frustrasjonsutbrudd ( en sånn type som har alle følelsene veldig synlig og er litt sart) Han liker seg heldigvis på skole og SFO, men har hukommelse som en elefant, når det gjelder barn som har gjort noe negativt mot ham, selv småting og tar da alt som kommer fra disse i verste mening. - Folk som han har en god relasjone med, tåler han  mye fra og er svært lojal. 

Skolen får faktisk hjelp til å legge undervisningen til rette for ham og hvordan de kan jobbe best mulig i forhold til det sosiale, gjennom ppt. Jeg som har et barn med ADHD (add)  diagnose fra før av, samt en hel haug med slekt som har diagnosen, tror ikke at dette er ADHD og det tror hverken skolen eller ppt, men han får hjelp like fullt, selv om han absolutt ikke sliter med noe faglig og selv om skolen ikke får noen spesiell forsterkning, utover det de likevel har. 

Dette er helt fantastisk! 

 

 

Anonymkode: 592dd...2cd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi har en femåring som alltid har vært urolig og slitt med konsentrasjon. Dette har forverret seg. Pga ADHD i begge familier, ønsker vi utredning. 

Bhg er ikke enig i dette og mener det handler om søskensjalusi. Det er noe vi ikke kjenner oss igjen i. Hvordan kan de i bhg se det? Her hjemme er barnet veldig glad i lillesøster og viser stor oppmerksomhet og glede med henne. Det er aldri spørsmål om eller ønske i kroppsspråk som viser at barnet ønsker/trenger mer tid med oss foreldre alene og vi gir så mye vi kan av tid, kjærlighet og oppmerksomhet.

Men så var det 6års trassen. Barnet kan komme med utsagn som: det er urettferdig at jeg må ha på ull i bhg og ikke dere. Barnet hører ikke på beskjeder, har store humørsvingninger og bruker lang tid på klesskift, spising osv.

Jeg kunne tenkt meg å prate med noen som kan gi råd, uten å sette meg i bås slik jeg føler bhg gjør.

Hvilke råd har dere å gi meg?

Anonymkode: d98f0...262

For mange vil ikke åpne øynene sine og se at det kan være adhd eller andre ting. Skylder på alt annet..Vente lengst mulig før man kan utrede barna våre. Og de som sliter med det er barna. Istrdenfor å ta tidlig tak i det. Skader ikke å sjekke engang for mye enn for lite. Snakk med legen din oh få henvisning til bup. Men de vil nok observere barnet i bhg og se hvordan barnet er der og snakke med bhg ansatte. 

Anonymkode: 5d8d6...f77

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Men i all verden da

Har du egentlig vært borti utfordringer med barn?

6-årstrassen er så absolutt reell, Er du blant de som mener det ikke fins trass kanskje, det er selvstendighet?

Anonymkode: 7d6a4...da9

Ja, jeg har vært borti utfordringer med både barn og foreldre. Foreldre i dag er altfor opptatt av å sette diagnoser og navn på normale reaksjoner hos barn. Alt skal forsøkes forklares med diagnoser, selv om det er innenfor normalvariasjoner uten å være i nærheten av en diagnose. 

Gjennomgående på kvinneguiden er der barnehagepersonalet vil ha barn utredet og der foreldrene siner nei. Her er situasjonen snudd, der foreldrene, uten faglig kompentanse på området, skal ha en utredning, der bhg mener barnet er innenfor normalen, og ikke har behov for utredning. Begynn å forstå at menneskebarn kommer i alle utgaver uten at de trenger merkelapper og diagnoser. Heller ikke utredninger er uproblematisk å måtte leve senere i livet, selv om utredningen ikke påviser noe unormalt. 

Noen ganger kan en ikke la være å tenke at bv burde gripe inn der foreldre overutreder og overutreder normale barn.

Anonymkode: 59a8f...9db

[AnonymBruker]

Spesielt siden du har ADHD i slekta på begge sider, bør barnet etter det du beskriver utredes for samme diagnose. 

Anonymkode: 4c761...70d

[AnonymBruker]

Høres jo litt rart ut at barn kan være "alltid" urolige og ukonsentrerte grunnet søskensjalusi. Det kan selvsagt være andre ting enn ADHD, som f.eks andre nevrologiske tilstander som Aspergers, epilepsi (grunnet subklinisk epilogen aktivitet kan barn (og voksne) med epilepsi oppleve uro, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker osv) etc. Det kan også være grunnet en vanskelig livssituasjon, som f.eks mobbing, omsorgssvikt eller lignende, men at søskensjalusi kan føre til betydelige vansker med oppmerksomhet og uro høres merkelig ut. I tillegg kan ADHD være litt skjult, slik at barnet kan fremstå upåfallende, eller som "bare" vanskelig, særlig hvis barnet i større grad har en indre uro, i stedet for tydelig hyperaktivitet, dette gjelder spesielt hos jenter. I barneårene er det mellom fire og ni ganger så mange gutter som har diagnosen som jenter. I voksen alder er forholdet menn:kvinner 1,6:1. Hvilke andre plager har ungen? Sliter barnet med impulsivitet, utålmodighet, regulering av følelser (da tenker jeg på om barnet har større problemer med at det gråter mye, skriker/hyler, osv i frustrasjon)? Sliter barnet sosialt?.

Selv har jeg diagnosen, og den ble ikke oppdaget før for to år siden, da jeg var 20. Min tidligere psykiater har også ADHD, og hun fikk ikke diagnosen før hun var over halvveis gjennom studiet. Jeg fikk bare kjeft gjennom hele barndommen på grunn av mine symptomer, og fikk aldri tilrettelegging. Omtrent 80% av alle voksne med ADHD har en eller flere andre psykiske lidelser i tillegg, og dette gjelder særlig for de som ikke fikk diagnosen som barn. Selv fikk jeg bipolar lidelse (som 20% av alle med ADHD ender opp med) og store problemer med emosjonell instabilitet, da ADHD ofte kan gi problemer med å regulere følelser. Min tidligere psykiater strevde i årevis med lav selvtillit og depresjon før hun fikk diagnosen. Hvis man ikke får hjelp med dette så kan det skape større problemer i fremtiden. Det samme gjelder konsekvensene av ubehandlet ADHD, som kan være problemer med utdanning, problemer med det sosiale, lav selvfølelse og mye mer. Så hvis du oppriktig tror at ditt barn har ADHD, så ville jeg presset på for en utredning. Andre psykiske lidelser (og fysiske) kan også gi symptomer forenlige med ADHD, men det vil også da være fornuftig med en utredning, slik at det kan behandles. Det er også en mulighet for at barnet "bare" er i trassalderen, det kan jeg jo ikke utelukke. Mitt råd er derfor å ikke gi deg på dette, hvis du virkelig er bekymret. Konsekvensene av ubehandlet ADHD kan være store. Jeg strøk nesten på eksamenene og prøvene jeg hadde på studiet før jeg fikk diagnosen, men medisiner har hjulpet meg til å få gode karakterer. Jeg har et mye bedre liv med hjelp for min ADHD, enn jeg hadde uten. Jeg er derfor litt bitter for at ingen tok tak i problemene mine tidligere slik at jeg hadde sluppet å lide med disse symptomene i mangfoldige år. 

Anonymkode: aafc7...2ca

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, jeg har vært borti utfordringer med både barn og foreldre. Foreldre i dag er altfor opptatt av å sette diagnoser og navn på normale reaksjoner hos barn. Alt skal forsøkes forklares med diagnoser, selv om det er innenfor normalvariasjoner uten å være i nærheten av en diagnose. 

Gjennomgående på kvinneguiden er der barnehagepersonalet vil ha barn utredet og der foreldrene siner nei. Her er situasjonen snudd, der foreldrene, uten faglig kompentanse på området, skal ha en utredning, der bhg mener barnet er innenfor normalen, og ikke har behov for utredning. Begynn å forstå at menneskebarn kommer i alle utgaver uten at de trenger merkelapper og diagnoser. Heller ikke utredninger er uproblematisk å måtte leve senere i livet, selv om utredningen ikke påviser noe unormalt. 

Noen ganger kan en ikke la være å tenke at bv burde gripe inn der foreldre overutreder og overutreder normale barn.

Anonymkode: 59a8f...9db

Jeg har selv et barn som har vært en håndfull å håndtere helt fra han var baby. Har prøvd i det lengste å takle dette selv, i det lengste håpet at det ikke er snakk om noen diagnose. At det bare er ting som går over med alderen, som handler om utvikling og modning. har nevnt det for helsesøster på kontroller, men ikke lagt noe vekt på det og det ble til slutt helsesøster som uttrykte mer bekymring enn meg selv.

Etter at han begynte på skolen har mye av utfordringene forsterket seg og vi har tilbakemeldinger fra lærer om at ting ikke er helt bra. Vi har til nå gått gjennom Pmto med vekslende resultat, PPT, som nevnt over, der det ble avslag. Så nå står Bup for tur, om vi da slipper til der.

Det vi opplever nå når gutten snart er 10 år er at spesielt jeg som mor er utslitt, helt på felgen mentalt sett, null overskudd, mye dårlig samvittighet, tar på meg mye skyld, føler jeg ikke duger eller er god nok til å ha barn. Vi burde søkt mer hjelp tidligere, både for guttens skyld, men også for hele familien. Ting har forverret seg sånn de siste mnd at jeg føler det er for sent og ser bare mørkt på framtiden. Samtidig frykter jeg BUP, frykter vi skal få refs for å ha ventet(dette bunner i en negativ erfaring helsevesenet fra tidligere).

Så min er faring er at det er bedre å søke hjelp i tidlig stadie, feks på helsestasjon i første omgang, enn å vente for lenge hvertfall

Anonymkode: 7d6a4...da9

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, jeg har vært borti utfordringer med både barn og foreldre. Foreldre i dag er altfor opptatt av å sette diagnoser og navn på normale reaksjoner hos barn. Alt skal forsøkes forklares med diagnoser, selv om det er innenfor normalvariasjoner uten å være i nærheten av en diagnose. 

Gjennomgående på kvinneguiden er der barnehagepersonalet vil ha barn utredet og der foreldrene siner nei. Her er situasjonen snudd, der foreldrene, uten faglig kompentanse på området, skal ha en utredning, der bhg mener barnet er innenfor normalen, og ikke har behov for utredning. Begynn å forstå at menneskebarn kommer i alle utgaver uten at de trenger merkelapper og diagnoser. Heller ikke utredninger er uproblematisk å måtte leve senere i livet, selv om utredningen ikke påviser noe unormalt. 

Noen ganger kan en ikke la være å tenke at bv burde gripe inn der foreldre overutreder og overutreder normale barn.

Anonymkode: 59a8f...9db

Mange barn med ADHD blir aldri fanget opp av barnehagepersonalet, særlig hvis barnet ikke har den stereotypiske ytre hyperaktiviteten. Det betyr ikke at de ikke sliter med ADHD likevel. Barnehagepersonalet er fagpersoner, men de har ikke kompetanse til å avkrefte, eller bekrefte at barnet kan ha en diagnose. Jeg sier ikke at "alle" barn skal utredes, men barn som sliter over lengre tid bør det. Det er også litt på kanten å påstå at utredning, uavhengig av om denne konkluderer med en diagnose er problematiske å leve med. Sykehusopphold kan gjøre barn traumatiserte, men dette gjelder i hovedsak opphold på somatiske avdelinger, hvor undersøkelser kan være ubehagelige. Å ligge på et sykehus kan også være en noe traumatisk opplevelse. Utredning for å avkrefte eller bekrefte psykiske lidelser fører nok ikke til betydelige plager. Man finner jo enkelte som har opplevd å få feilaktige diagnoser som psykisk utviklingshemming og lignende, men det er sjeldent. En nevropsykologisk utredning, gjort på en korrekt måte vil uansett kunne gi et overblikk over barnets utfordringer, diagnose eller ei. 

Anonymkode: aafc7...2ca

[AnonymBruker]

Dersom dere vil ha utredning kan dere be fastlege henvise til bup. Få med i henvisningen at dere har adhd i familien. 

Anonymkode: dcfa3...f57

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Spesielt siden du har ADHD i slekta på begge sider, bør barnet etter det du beskriver utredes for samme diagnose. 

Anonymkode: 4c761...70d

Helt enig. Fastlegen kan henvise direkte til bup for utredning av adhd om dere ønsker det. Ppt eller bhg.har ikke noe de skulle sagt på det. Evt kan dere selv henvise barnet deres til ppt for å få råd, observasjoner og kartlegging av barnet. 

 

 

Anonymkode: d9042...555

[Gjest BearMama]

Hadde krevd å snakke med sjefen og sagt at siden dere begge har ADHD i familien og kjenner igjen symptomene så vil dere at det skal søkes om at ppt kommer innom barnehagen og observerer barnet i første omgang.

At dere filmer samspillet mellom søskene slik at de kommer frem tydelig at dette ikke handler om søskensjalusi og at dere ikke skjønner hvorfor barnhagene konkluderer med det.

Vær aggressive og push på inntil dere blir hørt. 

Endret 24. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 858f5...4bd

[AnonymBruker]

Vil dere ha utredning av eventuell diagnose må fastlegen henvise til bup, ikke ppt. Dette gjør dere selv. Bup vil da ta kontakt med barnehage og be om opplysninger/beskrivelse av barnet. Barnehagen kan ikke nekte å melde opp om foreldre ønsker det. Deres oppgave blir å beskrive barnet slik de opplever det, og foreldre beskriver barnet slik de opplever det. 

Anonymkode: 11c72...a01