Barn i foreldres seng

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor til en sønn på 8 år. Han sover i min seng hver natt og har egentlig gjort det hele livet. Jeg har ikke hatt noe kjæreste eller noe slikt så det har bare vært oss to. Vi synes begge der er koselig å sove i samme seng men nå lurer jeg på om han er for gammel i samfunnets øyne til å sove sammen med mammaen sin hver natt?

Han har eget rom og egen seng og selv om det har skjedd at han har sovet i egen seng så har det ikke gått mange dagene før han endte i min seng igjen. Vi setter egentlig pris på det begge to og er jo veldig vant med det siden det har vært sånn i 8 år. 

Vil også nevne at han ikke er unaturlig knyttet til meg eller uselvstendig i hverdagen. Han er en aktiv og sosial gutt, populær på skolen og er svært sjelden i konflikter. Flink på skolen og trives godt med fritidsaktiviteter. 

Hva synes dere? 

Anonymkode: 95261...134

[AnonymBruker]

Hva med sakte få han over i egen seng, med alltid legge han der? Så heller la han sove hos deg som "spesialbehandling" hvis han våkner og ikke får sove der, er sjuk, har mareritt og sånt? Han er stor, og barn er såpass brutale at han kan bli mobba for det..

Anonymkode: fbc8f...4f9

[AnonymBruker]

Jeg har en 12-åring som støtt og stadig havner i min seng. Hun er en jente. Har eget rom, men spør stadig om å sove med meg. Når det kommer til samsoving så bryr jeg meg veldig lite om hva samfunnet tenker. Man trenger ikke seksualisere all forhold mellom foreldre og barn. 

Sover også på eget rom, men hadde hun hatt valget så hadde det blitt min seng hver natt. 

Vil hun ligge i min seng innemellom når hun er 14-16-18-20, så er det bare koselig. 

Jeg er mamma. 

Anonymkode: 5b452...9fb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har en 12-åring som støtt og stadig havner i min seng. Hun er en jente. Har eget rom, men spør stadig om å sove med meg. Når det kommer til samsoving så bryr jeg meg veldig lite om hva samfunnet tenker. Man trenger ikke seksualisere all forhold mellom foreldre og barn. 

Sover også på eget rom, men hadde hun hatt valget så hadde det blitt min seng hver natt. 

Vil hun ligge i min seng innemellom når hun er 14-16-18-20, så er det bare koselig. 

Jeg er mamma. 

Anonymkode: 5b452...9fb

Er jo sånn jeg tenker også men på en annen side så vil jeg ikke gjøre noe som kan være skadelig eller feil i forhold til han og hans utvikling. 

Anonymkode: 95261...134

[AnonymBruker]

Har en sønn på 12, han sover mye inne hos meg når jeg har samvær med han. Er pappa. 

Anonymkode: 2c3e5...e69

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva med sakte få han over i egen seng, med alltid legge han der? Så heller la han sove hos deg som "spesialbehandling" hvis han våkner og ikke får sove der, er sjuk, har mareritt og sånt? Han er stor, og barn er såpass brutale at han kan bli mobba for det..

Anonymkode: fbc8f...4f9

Mobbing er jeg ikke redd for. Hvor han sover om natten er liksom ikke et tema med kameratene og når han har besøk så er de på hans rom med hans seng så alle går vel bare ut i fra at han sover der. Han har også hatt kompis på overnatting og da sov de begge på hans tom. 

Jeg tror også han er såpass i den sosiale utviklingen at han skjønner han kan bli ertet for å sove med mamma, for han ville feks ikke ha sitt faste kosedyr når kompis sov over (fikk bare et stygt blikk når jeg nevnte det 🤣) så jeg ser ikke for meg at dette er noe han snakker om egentlig 

Anonymkode: 95261...134

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når dere får kjæreste/samboer?

Her får niåringen lov til å sove sammen med mor når hun vil, men det funker ikke her. Ikke har vi stor nok seng til alle tre, og ikke sover jeg er annet sted fordi hun vil sove hos pappa. Dette er pappas mening også, så ingen tror den onde stemoren trumfer gjennom med sitt.

Tror den frustrasjonen over å ikke kunne få gjøre det samme her veier tyngre enn gleden ved å få lov hos mor.

Anonymkode: f9b06...df7

[Gjest BearMama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er jo sånn jeg tenker også men på en annen side så vil jeg ikke gjøre noe som kan være skadelig eller feil i forhold til han og hans utvikling. 

Anonymkode: 95261...134

Ikke noe stress så lenge han er ellers utvikler seg som han skal, er sosial, takler overnatting andre steder etc og ikke har et avhengighetsforhold til deg. Det er dere to mot verden og at han synes det er kjekt å sove sammen med dager ikke noe jeg hadde stresset med. 

 

[Gjest Albbas]

Hvis det ikke er problematisk for deg er det ikke et problem. Ei venninne av meg sov med moren sin til hun ble 13-14. Da fikk hun selv behov for mer privatliv, så det løste seg helt selv. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva gjør dere når dere får kjæreste/samboer?

Her får niåringen lov til å sove sammen med mor når hun vil, men det funker ikke her. Ikke har vi stor nok seng til alle tre, og ikke sover jeg er annet sted fordi hun vil sove hos pappa. Dette er pappas mening også, så ingen tror den onde stemoren trumfer gjennom med sitt.

Tror den frustrasjonen over å ikke kunne få gjøre det samme her veier tyngre enn gleden ved å få lov hos mor.

Anonymkode: f9b06...df7

Samsover og med barnet mitt og gjort det i 7 år. Når det kommer til kjæreste og slikt så er det et avsluttet kapittel for meg. Jeg trenger ikke å gjøre samme tabben om igjen og om igjen for å se at kjæreste og det styret der ikke er for meg. Vil prioritere barnet mitt og den lille tiden vi ha sammen før barnet er voksen og flyttet ut. En tilværelse med mine, dine og våre er helt uaktuelt for meg.

Anonymkode: c444a...b3e

[Arkana]

Jeg tenker at dette er helt uproblematisk.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke noe problem i dette. Jeg har selv en sønn på 11 som i blant kommer i løpet av natten hvis han har hatt en vond drøm, og legger seg i midten mellom meg og pappaen sin. Det er en trygghet i å ha foreldrene sine der, som jeg ikke ser noe galt i. Han er også selvstendig og flink på andre måter. 

Anonymkode: 42c62...a29

[AnonymBruker]

Slapp av; plutselig slutter de av seg selv og velger rommet sitt. Mitt barn sov hos meg til han var 10, og etter det ble det gradvis raskt sjeldnere. Tror ikke det har gjort noen skade, bare gjort han trygg og god og han er tøff og trygg psykisk i dag. Hadde kjæreste, men han vart der for det meste om natten når sønnen var hos far. Vi brukte flere år på å flytte sammen. 

Anonymkode: 04f67...b16

[Anciol]

Har en 9 åring som fortsatt vil sove inne hos meg (når faren bor  i oslo på ukedager og pendler hjem i helgene) , men når faren er hjemme sover hun i sin egen seng!

[AnonymBruker]

Så lenge foreldrene har «rene» tanker så syns jeg man kan sove/dusje/bade etc sammen så lenge det føles naturlig for både barn og voksne. 

Anonymkode: 651d2...e3a

[AnonymBruker]

8 åringen her sov inne hos oss til han var syv (far og stemor) men vet han deler seng med sin mor når han er der. Etter at han fikk egen seng hos oss har han aldri våknet og aldri spurt om å sove hos oss

Anonymkode: cd041...6aa

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er alenemor til en sønn på 8 år. Han sover i min seng hver natt og har egentlig gjort det hele livet. Jeg har ikke hatt noe kjæreste eller noe slikt så det har bare vært oss to. Vi synes begge der er koselig å sove i samme seng men nå lurer jeg på om han er for gammel i samfunnets øyne til å sove sammen med mammaen sin hver natt?

Han har eget rom og egen seng og selv om det har skjedd at han har sovet i egen seng så har det ikke gått mange dagene før han endte i min seng igjen. Vi setter egentlig pris på det begge to og er jo veldig vant med det siden det har vært sånn i 8 år. 

Vil også nevne at han ikke er unaturlig knyttet til meg eller uselvstendig i hverdagen. Han er en aktiv og sosial gutt, populær på skolen og er svært sjelden i konflikter. Flink på skolen og trives godt med fritidsaktiviteter. 

Hva synes dere? 

Anonymkode: 95261...134

Ser du ikke viktigheten av at barn har sin egen seng og sitt eget private og trygge rede? 

Slik jeg oppfatter hi så er barnets trygge rede i senga til mamma. Den dagen du får en kjæreste og han skal sove i senga, der barnet i dag har sin plass, hvordan tror du barnet ditt da vil føle seg? 

Vi tilbringer 1/2 - 1/3 av døgnet og liva i senga. Å være venn med senga er viktig både psykisk og fysisk. 

Merkelig at ikke barnets venner reagerer på samsovingen. 

Anonymkode: c1a13...639

[Elizia]

Min 9 åring sover fast sammen med meg. Bare koselig det🙂. Og han blir ikke mobbet av kompisene for det. Han har eget rom og når han har overnattingsgjester ligger han på rommet sitt, men kommer som oftest inn til meg i løpet av natta😂. Han er en trygg og populær gutt, så jeg er absolutt ikke bekymret for han. Regner med at han etterhvert finner ut at han begynner bli for stor selv.

[AnonymBruker]

Jeg ville vært litt bekymret for barnets selvstendighet og trygghet på å være alene. Tiden fra man har lagt seg til man sovner er ofte en tid for nødvendig refleksjon, selv om den kan være ubehagelig. Siden ikke jeg vil at barnets privatliv eller alenetid skal gå tapt, er jeg opptatt av å ikke samsove etter skolealder. En gang i blant gjør selvsagt ingen ting, men noe av det viktigste man kan lære er å være alene med seg selv.

Anonymkode: 91e83...3d4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva gjør dere når dere får kjæreste/samboer?

Her får niåringen lov til å sove sammen med mor når hun vil, men det funker ikke her. Ikke har vi stor nok seng til alle tre, og ikke sover jeg er annet sted fordi hun vil sove hos pappa. Dette er pappas mening også, så ingen tror den onde stemoren trumfer gjennom med sitt.

Tror den frustrasjonen over å ikke kunne få gjøre det samme her veier tyngre enn gleden ved å få lov hos mor.

Anonymkode: f9b06...df7

Her sover stedatteren mellom oss når hun er her. Hun gjør det hos mor og føler seg tryggest sånn. Fellesbarnet vårt trives best i egen seng, men stedatteren er velkommen så lenge hun skulle ønske.

viktigste er at de føler seg trygge❤️

Anonymkode: 08a69...52a