Hjemmeværende elitemødre produserer samfunnets vinnere

[AnonymBruker]

De jobbet i finansbransjen i London, men hoppet av karrieren og ble mamma på heltid i Norge. Vel å merke for å være sammen med barna, ikke for å stelle hus og mann.

Nesten alle mødrene tok en prestisjefylt utdanning i jus eller økonomi, og hadde høystatusjobber før de fikk barn. Da barna kom, innså de at det var andre verdier enn karriere som var viktigst for dem. 

Andre snakker om at de valgte helt feil utdanning i utgangspunktet, og at de kunne tenke seg å være sykepleiere eller jobbe i barnehage. Men de ser ikke poenget med å ta en slik jobb nå, med tanke på at lønna ville være en dråpe i havet i forhold til det mannen tjener.

Barna går ikke på skolefritidsordning, og mor bruker ettermiddagen på å være sammen med dem når leksene gjøres. Samtidig er det klart at målet er å produsere nye vinnere.

Kvinnene går altså fullt og helt opp i barna sine.  De ser dette som en viktig og krevende jobb. Disse kvinnene er ikke hjemme for å gå og rydde eller vaske gulv. De har vaskehjelp og kanskje en au pair eller to for å stelle huset.

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/2014/09/hjemmevaerende-elitemodre-produserer-samfunnets-vinnere

Menn gjør ikke slikt. Kan det være fordi det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner?

Anonymkode: b9d02...674

[Joppeline]

Det er jo heller unaturlig at samfunnet har utviklet seg så langt unna at det faktisk er naturlig å ta vare på barna sine. Det er naturlig at kvinner passer på barn, og selvfølgelig har barna bare godt av best mulig oppfølging. Det som er unaturlig er at kvinner skal skvise ut unger, for så å skynde seg tilbake til en eller annen jobb som de økonomisk sett ikke trenger å ha. I selvrealiseringens navn. Vil man være med barna man har satt til verden er det sjokkerende og bakstreversk. Forstå det den som kan.

Upraktisk om menn skal være hjemme, når kvinnen faktisk MÅ være hjemme for å produsere barna. Blir mye frem og tilbake fra arbeidslivet for både mannen og kvinnen med motsatt løsning. Det gir ikke praktisk mening. Kan imidlertid godt tenke meg at menn med suksessfulle kvinner også kan være hjemme med barna, men da når de er litt eldre, og paret er ferdige med å få flere barn. Dette er forresten faktisk allerede et fenomen i USA. Selvfølgelig en marginal gruppe, men allikevel. 

Endret 23. oktober 2018 av Joppeline

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Joppeline skrev:

 

Det er jo heller unaturlig at samfunnet har utviklet seg så langt unna at det faktisk er naturlig å ta vare på barna sine. Det er naturlig at kvinner passer på barn, og selvfølgelig har barna bare godt av best mulig oppfølging. Det som er unaturlig er at kvinner skal skvise ut unger, for så å skynde seg tilbake til en eller annen jobb som de økonomisk sett ikke trenger å ha. I selvrealiserings navn. Vil man være med barna man har satt til verden er det sjokkerende og bakstreversk. Forstå det den som kan.

Upraktisk om menn skal være hjemme, når kvinnen faktisk MÅ være hjemme for å produsere barna. Blir mye frem og tilbake fra arbeidslivet for både mannen og kvinnen med motsatt løsning. Det gir ikke praktisk mening. Kan imidlertid godt tenke meg at menn med suksessfulle kvinner også kan være hjemme med barna, men da når de er litt eldre, og paret er ferdige med å få flere barn. Dette er forresten faktisk allerede et fenomen i USA. Selvfølgelig en marginal gruppe, men allikevel. 

Ofte en dårlig ide likevel. Hvis far faller fra i verste fall, eller det blir skilsmisse, så står man svakt i arbeidsmarkedet når man ikke har vært i jobb på mange, mange år. For å kunne opprettholde velferdsstaten, trenger man også så mange i jobb som mulig, ikke ennå flere som suller vekk tiden hjemme. 

Anonymkode: 05306...9ad

[Joppeline]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ofte en dårlig ide likevel. Hvis far faller fra i verste fall, eller det blir skilsmisse, så står man svakt i arbeidsmarkedet når man ikke har vært i jobb på mange, mange år. For å kunne opprettholde velferdsstaten, trenger man også så mange i jobb som mulig, ikke ennå flere som suller vekk tiden hjemme. 

Anonymkode: 05306...9ad

Riktig at det ikke er en situasjon hvor  kvinnens (den hjemmeværende uansett kjønn) økonomiske sikkerhet er godt ivaretatt juridisk. Dette er imidlertid en mangel ved regelverket, og er ikke egentlig relevant for om det er en god løsning for barna og familien. Det er forsåvidt avtalefrihet i Norge, så det er mulig å lage avtaler som vil ivareta kvinnen bedre. Men dette krever jo at paret er forutseende nok og villige til å få laget en slik avtale. 

Det er mange alternativer til opprettholdelse av velferdsstaten. Bare de siste tiårene har arbeidskapasiteten økt mange ganger, uten at antall mennesker som jobber nødvendigvis har økt. Det er ikke gitt at den beste løsningen for fremtiden er at alle skal jobbe akkurat som i dag uansett. 

"Suller vekk tiden hjemme" er vel nettopp poenget at de ikke gjør. Da hadde det vel ikke vært noen innvirkning på barna, bl.a. Det er ikke gitt at tiden brukes på en nyttig måte, eller "sulles vekk" enten den tilbringes hjemme eller på en eller annen arbeidsplass. 

Endret 23. oktober 2018 av Joppeline

[AnonymBruker]

Helt enig med Joppeline her. Som et minimumskrav burde samboere og gifte med felles hjemmeboende barn dele parets totale antall pensjonspoeng.

Anonymkode: 75594...fa5

[AnonymBruker]

Dette er da langt mer spørsmål om ressurser og økonomi enn om kjønn. Det er veldig få kvinner som har anledning og mulighet til å gjøre "mammakarriere" på den måten det beskrives her, samme hvor moderlig anlagte de måtte være.

Det er heller ikke overraskende at om du pøser tid og penger over et barn (altså ikke penger som i lommepenger, men privatlærer, dyre og utviklende fritidsaktiviteter, topp utstyr osv), samme hvordan det står til med evnenivået i utgangspunktet, så vil barnet nå lenger enn det ellers ville gjort.

Jeg skjønner at de som har muligheten til å velge slik  gjør det, men fra et samfunnsperspektiv synes jeg dette er langt fra positivt. Snarere bidrar det til å opprettholde og øke skillet mellom de som har og de som ikke har. Heldigvis er det en rimelig marginal gruppe det er snakk om.

Anonymkode: ef5a5...a61

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Joppeline skrev:

 

Riktig at det ikke er en situasjon hvor  kvinnens (den hjemmeværende uansett kjønn) økonomiske sikkerhet ikke er godt ivaretatt juridisk. Dette er imidlertid en mangel ved regelverket, og er ikke egentlig relevant for om det er en god løsning for barna og familien. Det er forsåvidt avtalefrihet i Norge, så det er mulig å lage avtaler som vil ivareta kvinnen bedre. Men dette krever jo at paret er forutseende nok og villige til å få laget en slik avtale. 

Det er mange alternativer til opprettholdelse av velferdsstaten. Bare de siste tiårene har arbeidskapasiteten økt mange ganger, uten at antall mennesker som jobber nødvendigvis har økt. Det er ikke gitt at den beste løsningen for fremtiden er at alle skal jobbe akkurat som i dag uansett. 

"Suller vekk tiden hjemme" er vel nettopp poenget at de ikke gjør. Da hadde det vel ikke vært noen innvirkning på barna, bl.a. Det er ikke gitt at tiden brukes på en nyttig måte, eller "sulles vekk" enten den tilbringes hjemme eller på en eller annen arbeidsplass. 

Ja, man kan lage avtaler, men når man er den som er hjemmeværende, så blir man økonomisk avhengig av andre, noe som ikke er en stor fordel. Særlig ikke i forhandling om disse avtalene. Og når den som jobber ute på jobb driver med finans, så kan man nok anta at de har forhandlingsevnene intakt, siden de bruker dem hver dag ellers. 

Stemmer at vi har økt arbeidseffekt nå sammenlignet med f. eks. noen tiår siden, men det meste av denne effekten er allerede tatt ut. Det er begrenset hvor mye bedrifter kan nedbemanne ennå mer (ganske vanlig at det kun er en person per funksjon, eller som har flere funksjoner nå til dags faktisk) uten at det går utover inntjeningen. Dessuten er det ikke gitt at det er den ansatte som får effektiviseringsgevinsten, veldig ofte går den til eierne, og beskatning på eierskap/finansielle instrumenter er skattlagt lavere enn arbeidsinntekt. Legg også til at mange inntekter inntektsføres i utlandet, med betydelig lavere skattenivå i Norge. Derfor har denne effekten ofte liten positiv effekt på skatteinngangen i Norge. Til slutt ser vi at mye av effektiviseringsgevinsten allerede er "lovet" bort til andre grupper, pensjonister, sykemeldte, utgifter til offentlig drift osv. Beregninger viser at vi ikke har særlig mer å gå på når det gjelder ennå flere som står utenfor arbeidslivet. Da må man begynne å kutte, og det vil bli en tøff jobb. 

Nei, men når man har en relativt omfattende velferdsstat så er det faktisk forskjell på tiden brukt hjemme versus den i arbeid med tanke på produktivtetshensyn. Flere i lønnet arbeid betyr mer skatteinngang, noe som er en nødvendighet for velferdsstaten. Derfor kan man godt si, om noe satt på spissen, at det å gå hjemme er å "sulle" i produktivitetssammenheng. 

Anonymkode: 05306...9ad

[Joppeline]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, man kan lage avtaler, men når man er den som er hjemmeværende, så blir man økonomisk avhengig av andre, noe som ikke er en stor fordel. Særlig ikke i forhandling om disse avtalene. Og når den som jobber ute på jobb driver med finans, så kan man nok anta at de har forhandlingsevnene intakt, siden de bruker dem hver dag ellers. 

Stemmer at vi har økt arbeidseffekt nå sammenlignet med f. eks. noen tiår siden, men det meste av denne effekten er allerede tatt ut. Det er begrenset hvor mye bedrifter kan nedbemanne ennå mer (ganske vanlig at det kun er en person per funksjon, eller som har flere funksjoner nå til dags faktisk) uten at det går utover inntjeningen. Dessuten er det ikke gitt at det er den ansatte som får effektiviseringsgevinsten, veldig ofte går den til eierne, og beskatning på eierskap/finansielle instrumenter er skattlagt lavere enn arbeidsinntekt. Legg også til at mange inntekter inntektsføres i utlandet, med betydelig lavere skattenivå i Norge. Derfor har denne effekten ofte liten positiv effekt på skatteinngangen i Norge. Til slutt ser vi at mye av effektiviseringsgevinsten allerede er "lovet" bort til andre grupper, pensjonister, sykemeldte, utgifter til offentlig drift osv. Beregninger viser at vi ikke har særlig mer å gå på når det gjelder ennå flere som står utenfor arbeidslivet. Da må man begynne å kutte, og det vil bli en tøff jobb. 

Nei, men når man har en relativt omfattende velferdsstat så er det faktisk forskjell på tiden brukt hjemme versus den i arbeid med tanke på produktivtetshensyn. Flere i lønnet arbeid betyr mer skatteinngang, noe som er en nødvendighet for velferdsstaten. Derfor kan man godt si, om noe satt på spissen, at det å gå hjemme er å "sulle" i produktivitetssammenheng. 

Anonymkode: 05306...9ad

Det var da voldsomt som du skulle undervurdere evnen til å klare å lage en avtale da. Som at parten som er i arbeidslivet under enhver omstendighet vil lure den andre? Merkelig innstilling. Selvfølgelig vil det kunne lages både gode og dårlige avtaler, men det er jo ikke relevant for den faktiske muligheten til å inngå gode avtaler. 

Ja, nå i 2018 har nok utviklingen stoppet opp. Vi kom hit, men ikke lenger. 

Skal du se så kynisk på et menneskes produktivitet som skatteevne kan jeg like godt påpeke at i disse familiene betales det nok mer skatt fra den ene som jobber, enn par samlet betaler i skatt i mange andre familier. Sånn sett vil nok "vinnerbarna" også betale mer skatt (bedre oppfølgning=bedre betalte jobber), så om du vil regne på det kan det til og med hende at det lønner seg mtp dette. Men det er overhodet ikke mitt poeng, det er du som vil fokusere på skattebetaling eneste som mål på at man "ikke suller". 

Poenget er at idealet ikke nødvendigvis er et samlebåndssamfunn hvor foreldre har minimal interaksjon med egne barn, og de heller skal tas vare på- og oppdras av samfunnet gjennom barnehage, skole, SFO, etc. 

[Ginavn]

Egentlig burde vi bare ha kjønnsdelte skoler, der jentene lærer myke og feminine ting, og guttene å holde ut 70 timers arbeidsuke. For i sannhet, alle kvinner er selvoppofrende og omsorgsfulle som alltid vil sette familien før seg selv, kun i kraft av sin livmor. Å leve gjennom sine barn er den høyeste ære. I arabiske land omtaler kvinnene seg gjerne som "umm Ali", altså "mor til Ali", dette er noe vi burde begynne med også.

Tusen takk, TS, for en revolusjonerende tråd, med et tema som aldri har blitt diskutert her før. 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Ofte en dårlig ide likevel. Hvis far faller fra i verste fall, eller det blir skilsmisse, så står man svakt i arbeidsmarkedet når man ikke har vært i jobb på mange, mange år. For å kunne opprettholde velferdsstaten, trenger man også så mange i jobb som mulig, ikke ennå flere som suller vekk tiden hjemme. 

Anonymkode: 05306...9ad

Ja, for dette er helt annerledes for kvinner.

Anonymkode: bb926...b74

[AnonymBruker]

Jaha, flott for dem som ønsker og har mulighet til å gjøre det, men det er ikke realistisk eller ønskelig for mange i dag å gjøre det slik.

Som noen andre skriver så er det selvsagt at et barn får bedre muligheter når de kommer fra hjem som har ressurser til å legge til rette for det, men det er altså ikke særlig realistisk for andre.

Anonymkode: 202ba...f6d

[herzeleid]

Ikke overraskende og virker som en fornuftig prioritering. Når en ser tilbake på livet vil nok mange glede seg mer over tiden en fikk sammen med sine barn enn tiden en brukte på jobb, og det samme gjelder nok når barnet ser tilbake på sitt liv.

Vi vet jo også at flertallet av kvinner med to eller flere barn som jobber fulltid skulle ønske de slapp dette, så det å få være hjemme og ta vare på barna sine er tross alt en luksus få er forunt, slik det alltid har vært. 

Sitat

 

 65 prosent av kvinnene som har to eller flere barn, misunner andre kvinner som kan velge å være hjemmeværende eller jobbe deltid fordi de har en mann som kan forsørge seg.

https://www.dagbladet.no/tema/kvinner-vil-forsorges/64575377

 

 

 

Endret 24. oktober 2018 av herzeleid

[AnonymBruker]

Vi som samfunn må nok ta valg i fremtiden om veien videre. 

Ønsker vi velferd? Ønsker vi et samfunn der gamle, handikappede, personer med kreft/sykdommer, personer utsatt for ulykker etc,  blir stelt og tatt vare på av storsamfunnet eller ønsker vi at vi selv skal ta vare på våre egne barn, gamle, syke? 

Dette er valg vi i Norge har tatt før og som vi helt sikkert må ta igjen! Ikke bare fordi høyt utdannede statlig finansierte kvinner velger å bruke sin fulle tid til egne barn. Spørsmålet blir høyst aktuelt når MANGE kvinner velger å tre ut av arbeidet og inn i heimen.

Sykehjem, behandlingssenter og hjemmetjenester tømmes for ansatte. De gamle, syke, handikappede blir prisgitt å ha en kvinne i sin familie som vil stelle også dem, ikke bare de friske barna. 

I århundrer har kvinner stelt barn, gamle , syke, og handikappede. Men de gamle ble ikke så gamle. De syke varte ikke så lenge. Og de handikappede kunne lagres på i store bygg flere hundre samlet med kanskje en bestyrer og under det vi kaller bestialske umenneskelige forhold. De som var i ulykke varte heller ikke så lenge. 

Før vi idylliserer hjemmearbeidet med små barn bør man tenke over konsekvensen for samfunnet hvis kvinner på alvor velger å være ulønnet hjemme. Vil de virkelig og klarer de egentlig å ta vare på alle? Kreftpasienter som ikke lenger har sykepleiere på sykehuset fordi alle er hjemme med sine barn? Eldre som har stroke og bruker rullestol? Sterile prosedyrer, intravenøse medisiner, blodoverføringer, klyster, sårstell, intimhygiene, påkledning, mating og sikring av ernæring/vitaminer. 

Hvem vil og hvem mestrer å være hjemmeværende ulønnet husmor når disse massive omsorgsoppgavene kommer i tillegg? 

Det er da vi må velge! Velge hva vi selv ønsker! Hvilken omsorg og forsikring om hjelp vil vi selv ha hvis ulykken rammer oss?

Vil vi da hjem til en ulønnet hjemmeværende kvinne(eller mann) eller vil vi ha et samfunn som tar seg av oss? Et samfunn der hvor kvinner jobber lønnet i samfunnet. Vil vi stelles av svigerdatteren som kanskje i tillegg har 5-6 barn slik det ble gjort i gamle dager? Eller vil vi på et sykehus? Stoler vi på profesjonaliteten og kvaliteten på helsetjenesten vårt familiemedlem leverer eller vi vi rett og slett dø ganske raskt slik som i gamle dager? 

Vi har valgene! 

Anonymkode: 04a38...57a

[Puny]

For en bortkastet ressurs. SÅ masse penger samfunnet bruker på å gi disse kvinnene en kompetanse de aldri bruker. 

[AnonymBruker]

"jobb"

Anonymkode: 791e3...431

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

De jobbet i finansbransjen i London, men hoppet av karrieren og ble mamma på heltid i Norge. Vel å merke for å være sammen med barna, ikke for å stelle hus og mann.

Nesten alle mødrene tok en prestisjefylt utdanning i jus eller økonomi, og hadde høystatusjobber før de fikk barn. Da barna kom, innså de at det var andre verdier enn karriere som var viktigst for dem. 

Andre snakker om at de valgte helt feil utdanning i utgangspunktet, og at de kunne tenke seg å være sykepleiere eller jobbe i barnehage. Men de ser ikke poenget med å ta en slik jobb nå, med tanke på at lønna ville være en dråpe i havet i forhold til det mannen tjener.

Barna går ikke på skolefritidsordning, og mor bruker ettermiddagen på å være sammen med dem når leksene gjøres. Samtidig er det klart at målet er å produsere nye vinnere.

Kvinnene går altså fullt og helt opp i barna sine.  De ser dette som en viktig og krevende jobb. Disse kvinnene er ikke hjemme for å gå og rydde eller vaske gulv. De har vaskehjelp og kanskje en au pair eller to for å stelle huset.

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/2014/09/hjemmevaerende-elitemodre-produserer-samfunnets-vinnere

Menn gjør ikke slikt. Kan det være fordi det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner?

Anonymkode: b9d02...674

Selvsagt er det biologiske forskjeller på menn og kvinner. Hadde det ikke vært det hadde vi hatt kun ett kjønn. Heldigvis finnes det menn og heldigvis finnes det kvinner, og heldigvis er det forskjell på menn og kvinner. 

Kvinne.

Anonymkode: 73b2a...296

[AnonymBruker]

13 timer siden, Joppeline skrev:

 

Det var da voldsomt som du skulle undervurdere evnen til å klare å lage en avtale da. Som at parten som er i arbeidslivet under enhver omstendighet vil lure den andre? Merkelig innstilling. Selvfølgelig vil det kunne lages både gode og dårlige avtaler, men det er jo ikke relevant for den faktiske muligheten til å inngå gode avtaler. 

Ja, nå i 2018 har nok utviklingen stoppet opp. Vi kom hit, men ikke lenger. 

Skal du se så kynisk på et menneskes produktivitet som skatteevne kan jeg like godt påpeke at i disse familiene betales det nok mer skatt fra den ene som jobber, enn par samlet betaler i skatt i mange andre familier. Sånn sett vil nok "vinnerbarna" også betale mer skatt (bedre oppfølgning=bedre betalte jobber), så om du vil regne på det kan det til og med hende at det lønner seg mtp dette. Men det er overhodet ikke mitt poeng, det er du som vil fokusere på skattebetaling eneste som mål på at man "ikke suller". 

Poenget er at idealet ikke nødvendigvis er et samlebåndssamfunn hvor foreldre har minimal interaksjon med egne barn, og de heller skal tas vare på- og oppdras av samfunnet gjennom barnehage, skole, SFO, etc. 

Det var da voldsomt til kverulering da. Nei, poenget mitt var ikke at ingen greier å lage en avtale, men at en som jobber med nettopp det (f. eks. finansielle avtaler) til daglig, i større grad kan tenkes å sikre seg selv først og fremst. Har man en slik bakgrunn ligger denne tendsen litt i "berinmargen". 

Utviklingen har ikke stoppet opp nei, det jeg skrev var at effektivitetsgevinsten i mange tilfeller allerede har blitt hentet ut i mange bedrifter. Når man har sparket alle bortsett fra en som står igjen for en eller flere funksjoner, så er det ikke så mye mer å gå på. Dette er beskrevet som fenomen både av teknologer og økonomer og egentlig ikke noe nytt. 

Selv om det kanskje betales mer fra en høyinntektsforelder enn to foreldre med middels eller lav inntekt, så er det færre høyinnteksforeldre enn gruppen med lavere inntekt, slik at dette ikke er et problem nå på makronivå, men kan bli det hvis det blir flere høyinntektsforeldre. Og man må gjerne demonisere de av oss som snakker om produktivitet og effektivitet og argumentere for at en eller begge foreldre må være mer hjemme generelt, men da må man også ta innover seg at det medfører et valg. Et valg om reduserte velferdstjenster, og som en annen er inne på i slutten av tråden så langt, så kan det innebære at en hjemmeværende mor (eller far) får ansvar for langt mer enn "bare" barn.

Når gamle og kanskje pleietrengende slektninger også skal ha tilsyn, eller syke familiemedlemmer skal være hjemme fordi det ikke lenger eksisterer en god nok velferdsstat slik som i dag, så vil det få store konsekvenser for den hjemmeværendes livsførsel. Og det valget tror jeg faktisk ikke alle har tenkt like godt over. Den "samfunnsoppdragelsen" du tydeligvis er i mot, er det som sikrer dagens foreldre, samt de som tar seg av syke slektninger, en viss valgfrihet i livet likevel. Må man ta vekk flere av disse institusjonene, så vil det redusere valgfriheten til de som ikke har råd til å kjøpe seg tilsvarende helse- og omsorgstjenester på det private markedet. 

 

Anonymkode: 05306...9ad

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Puny skrev:

 

For en bortkastet ressurs. SÅ masse penger samfunnet bruker på å gi disse kvinnene en kompetanse de aldri bruker. 

Enig i det. Greit nok at noen ønsker å være hjemmeværende, men det å ta en lengre (3-5) årig finansiell utdannelse, for så å jobbe bare i 5-10 år, før man får barn og er hjemmeværende i 10+ år virker jo ikke helt samfunnsnyttig. 

Jeg syntes ikke forholdene fra f. eks. USA og storbritannia er like sammenlignbare, siden man der i langt større grad betaler hele utdannelsen selv. Men i Norge tar de fleste en eller annen form for utdannelse finansiert av det offentlige, og jo mer man ikke får brukt den, jo større netto tap er det. 

Anonymkode: 05306...9ad

[Puny]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Enig i det. Greit nok at noen ønsker å være hjemmeværende, men det å ta en lengre (3-5) årig finansiell utdannelse, for så å jobbe bare i 5-10 år, før man får barn og er hjemmeværende i 10+ år virker jo ikke helt samfunnsnyttig. 

Jeg syntes ikke forholdene fra f. eks. USA og storbritannia er like sammenlignbare, siden man der i langt større grad betaler hele utdannelsen selv. Men i Norge tar de fleste en eller annen form for utdannelse finansiert av det offentlige, og jo mer man ikke får brukt den, jo større netto tap er det. 

Anonymkode: 05306...9ad

Selv om de betaler utdannelsen sin selv, så opptar de en plass på et studium som noen andre kunne hatt. Veldig lite samfunnsnyttig det også. 

[Bag]

1 hour ago, Puny said:

 

Selv om de betaler utdannelsen sin selv, så opptar de en plass på et studium som noen andre kunne hatt. Veldig lite samfunnsnyttig det også. 

Nå vet jo ikke disse kvinnene på forhånd at de kommer til å gifte seg med menn som tjener et betydelig antall millioner årlig. Nå tror jeg nok også at deres menn betaler en skatt som langt overskrider hva samfunnet har betalt for konas utdannelse.