Hadde du venner fra andre klasser da du gikk på barneskolen?

[AnonymBruker]

Var det vanlig på din skole å være venner med elever fra andre klasser? På min skole var det bare A og B klasse i mitt kull, og B-klassen var rivalen vår! Jeg kan ikke huske noen som faktisk var venner med noen fra B-klassen, noe som gjorde det litt kleint da vi måtte på klassetur sammen i en uke i syvende klasse. 
Er dette vanlig? Jeg vet jo at det er viktig med et godt klassemiljø, og det hadde vi, men når jeg tenker på det, så virker det litt rart at klassemiljøet vårt hindret oss å bli kjent med de 27 andre barna som var like gamle som oss. Vi visste hvem de var, men vi lekte aldri sammen. Jeg husker B-klassen som de slemme som alltid prøve å ødelegge for A-klassen.  (De hadde faktisk noen veldig slemme elever i den klassen!)

Anonymkode: de12d...0f9

[AnonymBruker]

Vi var litt A mot B klassen på vår skole også, men jeg brydde meg ikke. Var venn med noen av dem I B klassen , også med noen av de som var i klasse under og over meg, så var nok ikke så nøye. Følte jeg fikk lettere venner av de jeg ikke gikk i klasse med enn de jeg var i klasse med. Aner ikke hvorfor.

Anonymkode: fe299...7b4

[alertmeshe]

Vi var delt i A og B da jeg gikk på barne/ungdomsskole også. Det var fordelt slik at de som gikk i A klassen bodde forholdsvis nærme skolen, mens de i B klassen måtte ta skolebuss til og fra. Da ble det også slik at A elevene lekte med A elevene etc. Jevnet seg ut på ungdomsskolen da det ble småflørting og slikt mellom kullene da Men jeg husker fortsatt at A og B var skikkelige rivaler 😄 B klassen hadde de mest sportslige (trodde de i hvertfall selv)...

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare venner i andre klasser, både parallellklassene og klassene over og under. Ingen venner i egen klasse. 3 klasser på hvert trinn på barneskolen, 8 klasser på hvert trinn på ungdomsskolen.

Anonymkode: 36b4a...465

[altflyter]

Jeg hadde bare venner i parallellklassen min  Ble veldig mobbet i klassen, noe som hadde blitt en ensom tilværelse om jeg ikke hadde funnet gode venner i den andre klassen. Husker godt rivaliseringen, men for min del, så heiet jeg alltid på C-klassen selv om jeg selv gikk i B 

[Ullvott]

Jeg gikk på en mye mindre barneskole, der det bare var en klasse med +/- 20 elever på hvert trinn. Jeg tror de fleste hadde venner i klassene over eller under, i alle fall på fritiden. Vi spilte jo på håndball- og fotballag, sang i kor eller spilte i korps, drev med friidrett, gikk i speidern osv hvor aldersgruppene var i alle fall LITT blandet. De fleste hadde venner i flere miljøer enn bare på skolen. Men på skolen og som klasse hadde vi ofte et samhold av typen «vi mot de andre». 

En avsporing, men jeg vil for øvrig alltid anbefale større skoler på det varmeste. Det blir psykisk og mentalt trangt og klamt på små skoler. Konformitetskravene er sterke og bygdedyret likeså. De som skiller seg litt ut har vanskeligere for å finne likesinnede og blir ofte mer ensomme og utenfor enn på større skoler. Jeg hadde det godt selv, men jeg vet om flere som synes barneskoleårene var vonde og som blomstret da de kom til ungdomsskolen, som hadde flere klasser per trinn og dermed større sjanse til å finne venner. 

 

[AnonymBruker]

Vi var også litt sånn A mot B, jeg bodde jo i samme gate som nesten hele b-klassen (gikk i A) det var bare meg og en annen som kom i A. Så i 1-2 var jeg en del med de og jeg hadde en bestevenn som gikk i b-klassen, vi var vel bestevenner til 5. Klasse husker at hun var litt slitsom så orket ikke være så mye med henne mer.. på ungdomskolen begynte jeg i klasse med noen av de, da var jeg en del med de.

Anonymkode: 9f0ad...8ec

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Var det vanlig på din skole å være venner med elever fra andre klasser? På min skole var det bare A og B klasse i mitt kull, og B-klassen var rivalen vår! Jeg kan ikke huske noen som faktisk var venner med noen fra B-klassen, noe som gjorde det litt kleint da vi måtte på klassetur sammen i en uke i syvende klasse. 
Er dette vanlig? Jeg vet jo at det er viktig med et godt klassemiljø, og det hadde vi, men når jeg tenker på det, så virker det litt rart at klassemiljøet vårt hindret oss å bli kjent med de 27 andre barna som var like gamle som oss. Vi visste hvem de var, men vi lekte aldri sammen. Jeg husker B-klassen som de slemme som alltid prøve å ødelegge for A-klassen.  (De hadde faktisk noen veldig slemme elever i den klassen!)

Anonymkode: de12d...0f9

Jeg gikk på to ulike barneskoler, men det er nok hovedsakelig i den siste at jeg hadde venner fra flere klassetrinn enn kun mitt. Men jeg hadde ingen uvenner (over lengre tid) på den første barneskolen, så på en generell basis har jeg mest gode minner derfra også da..

 

Begge skolene jeg gikk på, på barneskolen, var små. Men den første hadde vi tre klasser samlet i samme klasserom, fordi det var så få elever i hver klasse. Det var ikke i Norge, men en norsk skole. 

 

Jeg tror at jo mindre en skole er, jo større stangs er det for at man får venner i ulike aldre. 

Anonymkode: 47dab...c51

[AnonymBruker]

På barneskolen jeg gikk på var det tilsammen 100 elever, vi var vel største klassen stortset t på hele 18 elever. Jeg hadde i grunn ikke venner i andre klasser. Jeg kjente til jentene i klassen til nabojenta, to klasser under og klassen til broren min kjente jeg jo til noen (3 klasser under.) Men nei, kom ikke overens med spesielt klassen rett under meg. I klassen over var jentene veldig sammenspleisa så de var vanskelig å komme inn på. 

Stort sett var jeg venn med alle gutta i egen klasse og hadde 3 jenter i klassen som jeg var venninne med i mange år. 2 av de til jeg ble rundt 22-25 år også. 

Anonymkode: c1029...7ae

[Ulrikke]

Absolutt minimal kontakt mellom klassene på min skole. Vi var to klasser på trinnet på barneskolen og tre på ungdomskolen.

Fascinerende hvor annerledes det er for min datter enn det var for meg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ulrikke skrev:

 

Absolutt minimal kontakt mellom klassene på min skole. Vi var to klasser på trinnet på barneskolen og tre på ungdomskolen.

Fascinerende hvor annerledes det er for min datter enn det var for meg.

Eksakt samme erfaring sitter jeg med! Jeg selv hadde ingen venner i parallellklassen (vi var bare to paralleller på barneskolen)- og kjente knaptnok barna som gikk i den klassen. Sønnen min, som begynte i 1. klasse i høst, har allerede fått masse kompiser i parallell-klassen (selvsagt i tillegg til de han har fått i egen klasse), og leker like gjerne med de i parallell-klassen som de i sin klasse!

Anonymkode: 0d437...eb5

[Millimani]

On 10/23/2018 at 8:20 PM, AnonymBruker said:

 

Var det vanlig på din skole å være venner med elever fra andre klasser? På min skole var det bare A og B klasse i mitt kull, og B-klassen var rivalen vår! Jeg kan ikke huske noen som faktisk var venner med noen fra B-klassen, noe som gjorde det litt kleint da vi måtte på klassetur sammen i en uke i syvende klasse. 
Er dette vanlig? Jeg vet jo at det er viktig med et godt klassemiljø, og det hadde vi, men når jeg tenker på det, så virker det litt rart at klassemiljøet vårt hindret oss å bli kjent med de 27 andre barna som var like gamle som oss. Vi visste hvem de var, men vi lekte aldri sammen. Jeg husker B-klassen som de slemme som alltid prøve å ødelegge for A-klassen.  (De hadde faktisk noen veldig slemme elever i den klassen!)

Anonymkode: de12d...0f9

På den første barneskolen jeg gikk på var det tre klasser på trinnet. De første knappe to årene gikk jeg bare med de jeg gikk i klasse med, men mot slutten av andre klasse begynte jeg å gå med jenter fra den ene parallellklassen og etter hvert eldre og yngre. Den andre barneskolen jeg gikk på var mindre, men med dårligere miljø, og mesteparten av vennene mine gikk i klassen over og under. 

Hvorfor skulle det ikke være vanlig å være venn med elever fra andre klasser? Det kan skape veldig dårlig miljø hvis det blir så rivaliserende mellom klassene. Våkne lærere? På den første barneskolen jeg gikk på var det mange lærere som så "alt", men på den andre barneskolen måtte du være heldig for å bli sett. 

Men samtidig, jeg kjenner igjen det du beskriver. Det er forskjellig fra sted til sted, og flere steder er det altfor lite fokus på det