Det er DNA, ikke oppdragelsen, som avgjør hvordan barnet blir

[prinsessa2282]

Forskeren Plomin har kommer ut med en ny bok der han, basert på forsking, mener at det er DNA og gen som avgjør hvordan barna blir, ikke oppdragelsen. 

I tillegg hevder han at skilsmisse er arvelig, da de også avhenger av DNA og gener.

Hva tenker dere? 

Les saken her: https://www.tv2.no/underholdning/10160217/ 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at som med alt annet spiller både arv og miljø inn. Men at noen barn er enklere å oppdra enn andre tror jeg så absolutt. 

Anonymkode: 23767...3ea

[Chiyo]

Jeg syntes at det er lattelig å si at skilsmisse er genetisk arvelig. Jeg benekter ikke at de med skilte foreldre har større sjanse for å skille seg, men jeg vil da argumentere for at det har med oppvekst å gjøre. Jeg tenker at å leve med foreldre som ikke elsker hverandre, som gjerne har hatt problemer, og så flytte frem og tilbake mellom foreldrenes hjem når de er skilt, påvirker ens egne forhold som voksen. Det har veldig mye med miljø å gjøre. 

Det er litt sånn som at vi kan forvente at barn som blir slått vokser opp til å bli mer voldelig enn andre. Vi plukker hele tiden opp det som skjer rundt oss, og egne erfaringer former fremtiden vår.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at gener har mye å si på hvordan man blir som voksen, og hvordan man tar valg.

Men jeg synes også at det ser klart ut til å være bevist at miljø spiller en viktig rolle for hvordan et barn vokser opp til å bli.

Så det er jo en kombinasjon. Hvis jeg tar utgangspunkt i mine barns personlighet og særtrekk (som jeg ser i stor grad er arvet) så kan jeg forberede dem på livet og hvordan de skal håndtere verden på en god måte med disse særtrekkene.

Altså kan jeg begrense antallet dårlige valg barna gjør, vet å lære dem hvordan noen som er like impulsive som dem selv, tar gode valg. Eller hvis de har vanskelig for å bestemme seg, så kan de lære teknikker som gjør det lettere å bestemme seg.

 

Anonymkode: 0f582...a74

[AnonymBruker]

Jeg tror også at biologien er viktigere enn miljøet. Arv og det som ligger i genene.  Men jeg tør knapt si det høyt pga at det blir regnet som politisk ukorrekt.

Men når det gjelder spesifikke områder som barneoppdragelse er det mange faktorer utenfra som også spiller inn. Hvordan foreldrene henvender seg til barnet, miskommunikasjon, (u)vaner som for lov til å bygge seg opp, etc etc.

Anonymkode: 32e1d...9df

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at veldig mye kommer av gener, også risiko for fremtidig skilsmisse. Dog vil det også avhenge en del av miljøet hvilke egenskaper som får utvikle seg fritt og hva som blir hindret. Og så vil nok også traumer og/eller livsomveltende ting(alvorlig sykdom etc) ha noe å si. 

Anonymkode: 889f6...833

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn, jenter. Ene er min biologisk - hun er prikk lik meg. Den andre ble adoptert som nyfødt. Gjett hvem hun er prikk lik; biologisk mor! Jeg ville aldri trodd det var mulig at sistnevnte kunne bli så lik en mor hun har møtt 2 ganger fra 0-8 år (idag). Men joda.

Det er ikke bare væremåte, men også fakter og måten hun foretrekker å kle seg, temperament og adferd generelt. 

Anonym bruker over skriver at hennes barn er lik henne selv, og at dette er til god hjelp når hun skal veilede dem i sine valg. Jeg tror hun har helt rett. Min adopterte datter er svært ulik meg, og jeg merker at en del ting vanskelig å forstå når jeg ikke kjenner meg igjen i hennes væremåte. Stiller ekstra store krav til meg som mor, men jeg gjør så godt jeg kan. Er jo bevisst at dette nok er like vanskelig for henne som for meg. 

Anonymkode: e6250...201