Hva er angst?

[lillesky]

Litt teit spørsmål, men hva er angst? Diagnosen angst, ikke sånn "angst for slanger".

[Gjest Anonymous]

Hva mener du? Hvordan det føles, eller hvordan du får diagnosen? Kan godt svare men må nesten vite på hva

[lillesky]

Hvordan det er?

F.eks.: jeg får hjerteklapp og svetter i heis, og tør ikke låse døra på ukjente doer. Men det er vel mer en fobi? Selv om det hemmer meg i hverdagen...

Har hørt om sosialangst.

[Gjest Bjørnsdatter]

Angst er en irrasjonell frykt for noe udefinert - f.eks at man ikke tør gå ut, men ikke egentlig klarer å forklare hvorfor. Fobi er en type angst.

Eh - noen som kan forklare bedre? Den psykiske diagnosen har jeg ikke helt grepet på, bare forskjellen på frykt og angst.

[aline]

tja, siterer noe som er skrevet om akkurat det i en veldig bra bok som heter: "Trange rom og åpne plasser"

"Hvis du spør en psykolog eller en psykiater, for ikke å snakke om en forsker, om hva angst egentlig er, vil nok personen nøle litt før svaret kommer. Forklaringen du får vil gjerne begynne med: "Det finnes så mange teorier..." eller "Det kommer an på hva du mener me d...." Det er nemlig slik at vitenskapens forståelse av angst bærer preg av forvirring, for ikke å si kaos. Det har ikke vært mulig å bli enig om hva osm egenntlig menes med dette begrepet og hvordan det kan måles. "

og

" Noe av svaret på hvorfor det er så vanskelig å enes, er at det du opplever som angst kan være forskjellig fra det andre opplever; ethvert menneske kan ha angst på sin måte, og angsten hos en person kan variere avhengig av hvilken sammenheng den inngår i. NOen vil derfor hevde at vi abre kan forstå angst som det hver enkelt av oss oplever i en bestemt situasjon. "

rent kroppslig er angst forbundet med raskere hjerteslag, blekhet, skjelving, utvidelse av pupiller, tørrhet i munnen, hete- eller kuldetokter.

handlingsmessig preges angst av at vi unngår skremmende situasjoner eller flykter fra dem.

angstopplevelsen kjennetegnes først og fremst av en følelse av overhengende fare eller katastrofe.

les mer i boken jeg nevnte?

[lillesky]

Fikk litt mer innblikk nå ja.

Hører gjerne fra deg også, Cyan!

[Gjest Anonymous]

Min angst kommer av ingenting. Kan være en tanke jeg ikke kan tenke helt ut, eller en følelse jeg mister så snart den starter. Jeg blir kaldt og huden prikker. Jeg får vondt i luften rundt kroppen (høres sykt ut, men det er slikt det kjennes) Jeg tør/klarer bare puste trekvart. Jeg kan ikke sitte i ro, men det er vanskelig å bevege seg.

Jeg sperrer av tankene samtidig som det føles som om alle tankene kommer på en gang.

Tja.. Sånn ca slik kjennes det for meg. Men det kan føles foskjelling fra gang til gang.

Men angst for meg er så mye mere. Den sitter i mellomgulvet hele tiden. Og for å hindre at den "bryter ut" så går jeg konstant rundt og prøver å sperre for tankene mine. Angsten for angsten kan noen ganger være sterkere en selve angsten i seg selv.

Dette ble et vagt svar, men det er vanskelig å forklare. Og som noen sa, alle føler sikkert dette forskjellig og jeg tror nok ikke det er noen fasit.

[Gjest Anonymous]

Angst er et belte som strammer deg rundt brystet, og ikke gir slipp.

[aline]

angst for angsten er veldig vanlig, jeg sliter fælt med det.

angsten min kommer på alle måtene, puster fort og kort, føler at jeg ikke klarer å puste naturlig og av og til er redd for at jeg faktisk ikke skal klare å puste, svimmel, skjelven, kald, svetter, rister, stivner i alt av muskler, virklighetsfjern, kvalm.... stort sett.

magen er det utløsende ofte for meg, og av og til blir angsten for angsten så håpløs at jeg ikke egentlig vet om jeg er dårlig i magen fordi jeg har fått ett angstanfall eller om jeg har fått angst fordi jeg er dårlig i magen (med dårlig i magen så mener jeg alt fra urolig til kvalm) også blir det full bluss.

[lillesky]

Men hva utløser angsten? Er det er sterk sterk form for redsel, kan man si det?

[aline]

hos meg så kan det være alt og ingenting.

noen sitausjoner vet jeg at trigger angsten, og prøver å enten holde meg borte fra eller forberede meg når jeg må.

andre ganger kan jeg våkne midt på natten uten noen grunn og etter tre minutter sitter jeg midt i ett anfall...

det kan komme ut av det blå i våken tilstand også.

sitasjoner kan være alt fra trange/overfyllte busser, at jeg har spist noe og føler meg litt uggen i magen, at jeg ikke trives i en situasjon, bråk. Kino, teater kan jeg bare glemme, det klarer jeg ikke enda.

det er sterk redsel ja, frykt.

det psykologen min sa første gang husker jeg, er at hvem som helst vil få den samme reaksjonen dersom de f.eks ble stillt ovenfor en sulten, løs tiger. samme kroppslige reaksjoner og de ville kommet av samme grunn.

fordi alle "symptomene" er logiske, de er forberedelse for kroppen på å rømme fra en farlig situasjon.

kortpustethet fordi lungene gjør seg klar til å løpe, hjertet pumper fortere, rister/skjelver og stivner pga adrenalin som strømmer ut i kroppen som en forberedelse på å løpe fort vekk, når kroppen gjør klar til å løpe vekk, vil alt blod sendes til muskler og de steder som trenger å være sterkest akkurat til det, noe som igjen ressulterer i svimmelhet og virklighetsfjernhet og magen slutter å jobbe fordi kreftene brukes til sprang, ergo får man også lett mageproblemer.

tenk etter, dersom du hadde stått bundet fast på jernbanelinja og sett toget komme, eller tigeren, hvordan tror du kroppen ville reagert fysisk? kjenner du igjen reaksjonen?

det gjør veldig jeg.

[Gjest Gjesta]

Jeg føler angst er et varsel fra kroppen om at du bør roe ned eller komme deg ut av noe som er for hardt for deg. jeg har også hatt angst , og jeg vet at det var sånn for meg. Ikke for å gå næremere inne på det, men for endel år siden kom jeg inni i et feil miljø..og det innebar å oppleve ting som ble for tøff for meg. jeg merket ingenting til det da, men nå i ettertid kan angsten komme og jeg skjønner at dette har gjort veldig inntrukk på meg. Jeg er heldig som kom meg ut ung og uskadet med mange livserfaringer jeg ikke hadde drømt jeg skulle få med meg.. I ettertid prøver jeg å se litt positivt på det. Det har gjort meg til den jeg er , og jeg har fått større forståelse for mennesker som har havnet på skråplanet... og som sliter..Ingen har grunn til å sette seg på sin høye hest..for det kunne like gjerne vært meg eller deg som satt der..-

Men nå ble dette langt...det jag skullel si var at angst kommer som en reaksjon på en uholbar livssituasjon og kan komme mange år etter...

[lillesky]

Det var lurt. Det skal jeg tenke på: å bruke de vonde situasjonene som erfaring.

Godt at du kom deg ut av det foxylady, sliter du fortsatt med angst?

aline, kjenner meg igjen i det du skriver.

Hvordan opplever du anfallet som kommer midt på natta? Skjelving? Panikk?

Bruker du noe mot angsten?

[Gjest Gjesta]

Det var lurt. Det skal jeg tenke på: å bruke de vonde situasjonene som erfaring.

Godt at du kom deg ut av det foxylady, sliter du fortsatt med angst?

aline, kjenner meg igjen i det du skriver.

Hvordan opplever du anfallet som kommer midt på natta? Skjelving? Panikk?

Bruker du noe mot angsten?

Hei hei. ja, jeg gjør det, men ikke så ofte og nå får jeg hjelp for det også, så jeg føler ikek at det plager meg noe særlig... Det viktigeste er å snu erfaringene til noe positivt ja. Jeg har lyst til å jobbe innefor psykiatrien en stund, og kan ta med meg noen erfaringer der.... Lykke til lillesky!!!

[aline]

...

aline, kjenner meg igjen i det du skriver.

Hvordan opplever du anfallet som kommer midt på natta? Skjelving? Panikk?

Bruker du noe mot angsten?

var på vei til å få ett i natt, jeg våkner uten at det er noen grunn (les: må ikke tisse, ikke vært lyder som har vekket meg, jeg er dødstrøtt etc) og så kommer angsten krypende rett og slett fordi jeg har våknet og blir usikker på om det er noe galt som jeg ikke har fått med meg enda.

det blir da panikkanfall ja, med skjelving, hyperventilering(kortpustethet, fort), svimmel, kvalm, stiv, pleier som regel da å måtte legge meg sammenkrøllet på knærne på badet og ligge der noen timer før det gir seg nok til at jeg kan prøve å sove igjen.

inatt klarte jeg faktisk å vekke meg selv såpass og fokusere såpass på andre ting at jeg klarte å unngå at den kom det tok mye energi og det gjorde jo at jeg ikke fikk sove pga at jeg plutselig var våken istedenfor, men det gikk, det var litt gøy.

jeg bruker ikke noe medisiner eller noe, jeg vil jobbe med angsten min, og psykologene jeg var hos sist anbefalte meg å ikke bruke medisiner, da de bare tar vekk nødlampa (som ofte angst er) og ikke gjør noe med det som skaper problemene.

for at jeg skal klare å jobbe meg igjennom så godt som mulig, trenger jeg å få anfallene i blandt også, ellers glemmer jeg det lett og jobber ikke med det i det hele tatt, og så blir det ILLE når det kommer igjen.

[lillesky]

Tusen takk for gode svar, Aline!

Nå vet jeg litt mer om angst, det er så greit å få svar fra noen som virkelig vet.

Håper du blir bedre, det virker som om du allerede er bedringens vei?

Påske

[aline]

takk takk.

ja jeg har lært masse om min situasjon ved hjelp av terapi, nå er det dog to år siden, så selv om jeg handskes angsten min bedre, så har meg endel igjen å jobbe med, så jeg skal inn til terapi igjen, når jeg bare kommer inn.

men må nok regne med å ha angst muligens resten av livet, må bare finner måter å håndtere det på slik at det ikke blir for slitsomt.

lykke til du også.

[Martha Stewart]

Min angst kommer av ingenting. Kan være en tanke jeg ikke kan tenke helt ut, eller en følelse jeg mister så snart den starter.

Dette kan vel kalles generell angst, Cyan? Kjenner meg litt igjen, men hos meg er det så å si aldri kroppslige symptomer, mer overdreven bekymring - som medfører problemer med å fokusere på andre ting. På nettsidene til Rådet for psykisk helse står det mer om hva angst er.