Hvordan tok barnet det når klassen slutter og invitere alle

[AnonymBruker]

Og kun dem de ønsker selv?

Hos oss er de 12 stk av samme kjønn og kun en klasse. Mitt barn har autisme diagnose som gjør at hen faller utenfor, men er ikke uvenn med noen. 

Kjenner jeg gruer meg da noen allerede starter i 5. Klasse. Skulle ønske de forsatte ut 7 ende slik at u. Skolen ble ett, "nytt kapittel".. 

Hvordan hadde du tatt stilling til å invitere som en tjeneste? 

Anonymkode: f34ec...90d

[AnonymBruker]

Her har de fleste invitert alle ut 7. klasse, og noen gjør det fortsatt nå i 8. klasse også. Vi kommer ikke til å fortsette på ungdomsskolen, vår gutt ønsker kun å feire med 2-3 venner. Hos oss har bursdager gjerne vært tema på foreldre møter på høsten, hvor man bare tar opp om man fortsetter som tidligere, inviterer alle, alle av et kjønn, eller holder bursdag helt utenom skolen/ikke feirer.

Anonymkode: 540b3...475

[AnonymBruker]

Glemte å svare på hvordan barnet tok det. Vår gutt har ikke hatt noe problem med at noen ha invitert kun noen få til bursdagene, da dette heldigvis har vært gjort på en pen måte, ved at gjerne kun max 3 stk har vært invitert (de var 12 gutter i klassen). Ser likevel problemet hvis alle begynner å gjøre dette, da noen alltid da lett vil bli valgt bort hver gang, derfor har vi alltid kjørt alle eller ingen i bursdagene på barneskolen. Men helt ærlig syns jeg det er et styr med de bursdagene når de begynner å bli store. Har kjørt litt kinobursdager o.l. de siste par årene, for det er vanskelig å finne aktiviteter som fenger alle i den alderen fra 4. klasse og oppover.

Anonymkode: 540b3...475

[fruenge]

Vår gutt gråt når han gikk år etter år og aldri ble en foretrukket bursdagspartner. For at det ikke skal bli de samme som står utenfor hver gang så keves det noen voksne som tar ansvar og for de mindre «populære» Og min erfaring er at det er lenge mellom du finner en slik en

[Arkana]

Eldstemann går i femte klasse og der har de fleste begynt å invitere bare de nærmeste, noe som gjør at klassen er ganske splittet i ulike grupper og enkelte som nok føler de ikke hører til i noen av disse. Sønnen min fyller 10 år snart og vi kommer til å invitere alle guttene (det er bare han og én til som har gjort/kommer til å gjøre det dette året). Jeg vet ikke når vi kommer til å slutte med det, men jeg er obs på at det er en gutt i klassen som lett havner utenfor fordi han er svært utagerende og mange synes det er vanskelig å forholde seg til ham. Nå er sønnen min heldigvis en inkluderende gutt som f.eks. raskt tar seg av nye i klassen, og han og vennene hans er en del sammen med denne gutten (det går litt opp og ned fordi han er såpass utagerende, har lett for å bli fysisk når han blir sint o.l.) så det vil ikke være unaturlig å invitere ham.

Uansett lar jeg ikke barna mine ta 100% styring over hvem som inviteres. De får ikke bestemme dette helt uten min innblanding. Vi setter oss ned sammen og jeg er like mye med og foreslår hvem vi skal invitere. Så jeg formidler aldri overfor hverken bursdagsbarnet eller de inviterte eller foreldrene deres om noen blir invitert mer som tjeneste enn fordi de er så gode venner. Vedkommende blir bare naturlig nevnt blant forslagene. 

For meg er det viktig å ha litt oversikt over elevene av samme kjønn, som jo er de som blir invitert i bursdagene hos oss, og vite litt hvem som er sammen med hvem. Det er utrolig vondt å føle seg utenfor. Det trenger ikke handle om mobbing, bare at man ikke føler man har tilhørighet i noen vennegjeng, ingen det er naturlig å springe bort til i friminuttene, ingen å invitere med hjem etter skolen. Foreldre har stor påvirkning på barnas sosiale liv og miljøet i klassen. Det er viktig at vi går foran med et godt eksempel, at vi snakker pent om andre mennesker (både voksne og barn) og at vi er inkluderende og lærer barna våre å være det også.

[Fluttershy]

Hvis vi skulle invitere bare noen få, så hadde vi gjerne invitert ett barn som hadde lett for og falle litt utenfor i tillegg! Vi måtte bare fått beskjed, foreldrene måtte tatt ansvar og vært tøffe nok til å fortalt det, så vi hadde fått anledning til og gjøre det!

JEG tror man hadde kommet mye lenger generelt, hvis alle foreldre tok ansvar for sitt barn, ved og fortelle resten av foreldrene det hvis det falt litt utenfor, i stede for å ha disse tvangsbursdagene hvor alle må inviteres!

Det er klart det ikke er noe kult og falle utenfor, men hvis løsningen er tvangs bursdager, så inkluderes man i bursdagsfeiringer, men faller utenfor ellers. Hvis foreldrene tar ansvar og forteller de andre foreldrene om problemet, så kan barnet inkluderes i hverdagen også, noe som er vel så viktig som i bursdager, og man slipper denne tvangen på at alle skal inviteres, og ingen faller utenom like vel!

[fruenge]

9 minutter siden, Fluttershy skrev:

 

Hvis vi skulle invitere bare noen få, så hadde vi gjerne invitert ett barn som hadde lett for og falle litt utenfor i tillegg! Vi måtte bare fått beskjed, foreldrene måtte tatt ansvar og vært tøffe nok til å fortalt det, så vi hadde fått anledning til og gjøre det!

JEG tror man hadde kommet mye lenger generelt, hvis alle foreldre tok ansvar for sitt barn, ved og fortelle resten av foreldrene det hvis det falt litt utenfor, i stede for å ha disse tvangsbursdagene hvor alle må inviteres!

Det er klart det ikke er noe kult og falle utenfor, men hvis løsningen er tvangs bursdager, så inkluderes man i bursdagsfeiringer, men faller utenfor ellers. Hvis foreldrene tar ansvar og forteller de andre foreldrene om problemet, så kan barnet inkluderes i hverdagen også, noe som er vel så viktig som i bursdager, og man slipper denne tvangen på at alle skal inviteres, og ingen faller utenom like vel!

For en drømmeverden du lever i. Skulle gjerne hatt det slik. Helt sikkert mange med meg som har erfart at det ikke hjelper. Informere på foreldremøte, være med som støtte i selskaper, ringe foreldre og appellere. Invitere til kule aktiviteter. Puh listen over forsøk er lang.

Helt forgjeves oppdaget jeg

Endret 23. oktober 2018 av fruenge

[Arkana]

12 minutter siden, fruenge skrev:

 

For en drømmeverden du lever i. Skulle gjerne hatt det slik. Helt sikkert mange med meg som har erfart at det ikke hjelper. Informere på foreldremøte, være med som støtte i selskaper, ringe foreldre og appellere. Invitere til kule aktiviteter. Puh listen over forsøk er lang.

Helt forgjeves oppdaget jeg

Jeg tror dessverre du har rett, og jeg vet heller ikke hvorfor det er slik. Er det greit så lenge eget barn har venner og så kan alle andre bare seile sin egen sjø? Bryr man seg ikke om andre barn? Klarer ikke foreldre til populære barn å sette seg inn i hvordan det ville føles om det var eget barn som var utenfor?

Og ansvaret går ikke bare én vei. Det er ikke foreldrene til det barnet som føler seg utenfor som har alt ansvar for å få barnet sitt inn i varmen, det er også ansvaret til alle de andre foreldrene og alle de andre barna å bry seg og å inkludere. Vi må løfte blikket og se litt utenfor vår egen boble.

[fruenge]

1 time siden, Arkana skrev:

 

Jeg tror dessverre du har rett, og jeg vet heller ikke hvorfor det er slik. Er det greit så lenge eget barn har venner og så kan alle andre bare seile sin egen sjø? Bryr man seg ikke om andre barn? Klarer ikke foreldre til populære barn å sette seg inn i hvordan det ville føles om det var eget barn som var utenfor?

Og ansvaret går ikke bare én vei. Det er ikke foreldrene til det barnet som føler seg utenfor som har alt ansvar for å få barnet sitt inn i varmen, det er også ansvaret til alle de andre foreldrene og alle de andre barna å bry seg og å inkludere. Vi må løfte blikket og se litt utenfor vår egen boble.

Helt enig! Det er helt umulig å sette seg inn i sorgen dette er for et lite barn og familien rundt. Det blir en negativ spiral som hvertfall ikke skaper noen god mestringsfølelse. Jeg har en flott ungdom i dag som lever med traumer fra barnetiden.

[AnonymBruker]

Da jeg var barn inviterte vi alle av samme kjønn til og med 7'ende klasse, bortsett fra det året vi ble 10 år, fordi da var det tradisjon med klassefest. Det eneste unntaket var en venninne som bodde i en kommunal leilighet med alenepappa fra et annet land, fordi de hadde liten plass og lite penger. Jeg hadde også en venninne som inviterte tre stykker på kino et år, men hun var litt "upopulær" i klassen så jeg tror ikke noen la merke til det. (Ja, jeg vet det høres veldig kynisk ut, men slik var det.) 
På ungdomsskolen var det slutt med det. Jeg likte ikke klassen min i det hele tatt, og det var ganske dårlig miljø, i tillegg til at det var veldig klikkete. På ungdomsskolen inviterte man de man faktisk var venner med, og det var på tvers av klassene fordi da gikk alle i forskjellige klasser.

Anonymkode: 0c4da...7e3

[Fluttershy]

3 hours ago, Arkana said:

 

Jeg tror dessverre du har rett, og jeg vet heller ikke hvorfor det er slik. Er det greit så lenge eget barn har venner og så kan alle andre bare seile sin egen sjø? Bryr man seg ikke om andre barn? Klarer ikke foreldre til populære barn å sette seg inn i hvordan det ville føles om det var eget barn som var utenfor?

Og ansvaret går ikke bare én vei. Det er ikke foreldrene til det barnet som føler seg utenfor som har alt ansvar for å få barnet sitt inn i varmen, det er også ansvaret til alle de andre foreldrene og alle de andre barna å bry seg og å inkludere. Vi må løfte blikket og se litt utenfor vår egen boble.

Selvfølgelig, men for og kunne inkludere må man vite om problemet, og det er det nok foreldrene til barnet det gjelder som oppdager først.

Poenget mitt er at det hjelper svært lite for ett ensomt barn og bli invitert i bursdager hvis det går alene resten av dagene, ukene, månedene og årene. Derfor ser jeg på denne "alle invitere alle" som en meget enkel løsning, som egentlig fungerer heller dårlig. Men den er lett for folk flest og gjennomføre, så kan de klappe seg på skulderen etterpå, og si at de har slått ett slag for inkluderingen. Jeg er uenig, de har ikke det, det er ikke inkludering og bli invitert i noen bursdager! Det må mer til, det må gjøres på en annen måte, eller så er vi like langt! Barnet er like ensomt fortsatt, og det vet at det er utenfor selv om det blir invitert i bursdag, hvis det aldri er hjemme hos noen eller får venner på døren!

Endret 23. oktober 2018 av Fluttershy

[AnonymBruker]

Vi kuttet ut halvparten ved ca 12 år. Synes det var deilig å slippe å be bråkmakerne. I dag føler jeg litt sårhet pga det. Han ene fikk veldig store problemer. Men det var ikke så lett for oss foreldrene heller. 

Anonymkode: 70a2b...934

[fruenge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi kuttet ut halvparten ved ca 12 år. Synes det var deilig å slippe å be bråkmakerne. I dag føler jeg litt sårhet pga det. Han ene fikk veldig store problemer. Men det var ikke så lett for oss foreldrene heller. 

Anonymkode: 70a2b...934

Nei stakkars dere, hva med å invitere en av foreldrene til bråkemakeren til å bli med?Jeg hadde kommet jeg! Og tenk stakkars deg som måtte tilbringe 2 timer en gang i året med bråkmakeren, nei det forstår jeg må bære vsnskelig. Takket være søike som deg så er det mange ulykkelige barn.

[Arkana]

10 timer siden, Fluttershy skrev:

 

Selvfølgelig, men for og kunne inkludere må man vite om problemet, og det er det nok foreldrene til barnet det gjelder som oppdager først.

Poenget mitt er at det hjelper svært lite for ett ensomt barn og bli invitert i bursdager hvis det går alene resten av dagene, ukene, månedene og årene. Derfor ser jeg på denne "alle invitere alle" som en meget enkel løsning, som egentlig fungerer heller dårlig. Men den er lett for folk flest og gjennomføre, så kan de klappe seg på skulderen etterpå, og si at de har slått ett slag for inkluderingen. Jeg er uenig, de har ikke det, det er ikke inkludering og bli invitert i noen bursdager! Det må mer til, det må gjøres på en annen måte, eller så er vi like langt! Barnet er like ensomt fortsatt, og det vet at det er utenfor selv om det blir invitert i bursdag, hvis det aldri er hjemme hos noen eller får venner på døren!

Så da tenker du at man bare skal la være å inkludere i bursdager hvis man uansett gir blaffen resten av året? Det var en merkelig holdning synes jeg. Selvfølgelig bør man tenke på dette også alle de andre dagene (og dette bør det snakkes mer om på foreldremøter og det bør aktivt oppfordres til inkludering også i hverdagen), men bursdagene er nå engang spesielle og veldig synlige anledninger som det gjerne snakkes om i for- og etterkant. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, fruenge skrev:

 

For en drømmeverden du lever i. Skulle gjerne hatt det slik. Helt sikkert mange med meg som har erfart at det ikke hjelper. Informere på foreldremøte, være med som støtte i selskaper, ringe foreldre og appellere. Invitere til kule aktiviteter. Puh listen over forsøk er lang.

Helt forgjeves oppdaget jeg

Noen hører. I klassen til eldstemann tok moren til den ene gutten opp på foreldremøtet i 6. klasse at sønnen hennes manglet lekekamerater og fort falt utenfor. I den klassen var de fleste flink å invitere alle i bursdager, men denne gutten sliter litt når de blir for mange også, så det var ikke alltid han orket gå i de store klassebursdagene. Jeg er i alle fall glad moren tok det opp, for jeg var overhodet ikke klar over dette. Noen mnd senere hørte jeg at sønnen min spilte noen dataspill sammen med denne gutten og et par andre, og da passet jeg på å invitere til spillkveld hos oss. De var da 4 gutter, og to av disse er gutter som ikke er av de med flest venner. Gutta koste seg stort sammen, settingen var helt naturlig, og når faren til han ene kom og hentet så var han uendelig takknemlig. Og det hadde kostet meg null og niks utover en pizza og litt popcorn. Gjorde dette et par ganger senere også med litt forskjellige gutter hver gang. Si at 5 foreldrepar tar litt tak, det er nok til å gjøre MYE forskjell for et barn.

MEN jeg blir fortvilet over mange foreldre jeg også. Jeg har også en 6. klassing nå, og jeg gruer meg til bursdagene med den  klassen hver gang. For det er så utrolig dårlig miljø der, og han som har ADHD og til dels kan utagere er IKKE problemet. Det er han "normaltfungerende" gutten som ikke kan la være å plage han med ADHD, samme hvor mange ganger vi voksne snakker til han. Og fotballgutta som syns det er kjempegøy å slenge med kjeften til alle andre... Joda, vi kommer til å invitere alle gutta til bursdag i 2 år til, men fy f.. som jeg gleder meg til han begynner på ungdomsskolen og får ny klasse. Vi har tatt opp språkbruk og problemer i den klassen mange ganger, men det hjelper ingen ting. Selv når noen har tatt opp mobbing direkte med foreldrene til de som mobber. Mange foreldre der møter ikke opp på foreldremøter, og gidder ikke bidra til sosiale treff som kunne hjulpet. Så til slutt har vi resterende foreldre gitt opp. Er bare evig takknemdlig at min gutt er sosial og grei med andre, og han har mange venner i klassen. Blant annet 2 gutter med innvandrerbakgrunn (de to som er i den klassen). Og resten er ikke overraskende barna til de andre foreldrene der som har kjempet for å gjøre noe med miljøet. Disse barna er en fin gjeng. Så for meg er det ingen tvil om at hva foreldrene gjør gjenspeiles i barna. Foreldrene skaper holdninger.

Anonymkode: 540b3...475

[fruenge]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen hører. I klassen til eldstemann tok moren til den ene gutten opp på foreldremøtet i 6. klasse at sønnen hennes manglet lekekamerater og fort falt utenfor. I den klassen var de fleste flink å invitere alle i bursdager, men denne gutten sliter litt når de blir for mange også, så det var ikke alltid han orket gå i de store klassebursdagene. Jeg er i alle fall glad moren tok det opp, for jeg var overhodet ikke klar over dette. Noen mnd senere hørte jeg at sønnen min spilte noen dataspill sammen med denne gutten og et par andre, og da passet jeg på å invitere til spillkveld hos oss. De var da 4 gutter, og to av disse er gutter som ikke er av de med flest venner. Gutta koste seg stort sammen, settingen var helt naturlig, og når faren til han ene kom og hentet så var han uendelig takknemlig. Og det hadde kostet meg null og niks utover en pizza og litt popcorn. Gjorde dette et par ganger senere også med litt forskjellige gutter hver gang. Si at 5 foreldrepar tar litt tak, det er nok til å gjøre MYE forskjell for et barn.

MEN jeg blir fortvilet over mange foreldre jeg også. Jeg har også en 6. klassing nå, og jeg gruer meg til bursdagene med den  klassen hver gang. For det er så utrolig dårlig miljø der, og han som har ADHD og til dels kan utagere er IKKE problemet. Det er han "normaltfungerende" gutten som ikke kan la være å plage han med ADHD, samme hvor mange ganger vi voksne snakker til han. Og fotballgutta som syns det er kjempegøy å slenge med kjeften til alle andre... Joda, vi kommer til å invitere alle gutta til bursdag i 2 år til, men fy f.. som jeg gleder meg til han begynner på ungdomsskolen og får ny klasse. Vi har tatt opp språkbruk og problemer i den klassen mange ganger, men det hjelper ingen ting. Selv når noen har tatt opp mobbing direkte med foreldrene til de som mobber. Mange foreldre der møter ikke opp på foreldremøter, og gidder ikke bidra til sosiale treff som kunne hjulpet. Så til slutt har vi resterende foreldre gitt opp. Er bare evig takknemdlig at min gutt er sosial og grei med andre, og han har mange venner i klassen. Blant annet 2 gutter med innvandrerbakgrunn (de to som er i den klassen). Og resten er ikke overraskende barna til de andre foreldrene der som har kjempet for å gjøre noe med miljøet. Disse barna er en fin gjeng. Så for meg er det ingen tvil om at hva foreldrene gjør gjenspeiles i barna. Foreldrene skaper holdninger.

Anonymkode: 540b3...475

I slike settinger hadde jeg ringt foreldrene ogsagt ifra at de må være med i bursdagen. Enkelt og greit. 

Godt å se at du bidrar, men jeg synes nå at i stede for at du skal grue deg så er du i dun fulle rett til å kreve at de følger eget barn. Som mor til et tidligere utagerende barn så hadde jeg takket deg dersom du hadde sagt ifra ( men nå hadde jeg så mye innsikt at jeg forsto selv at det beste var at jeg ble med)

[Gjest hind]

Det er litt sårt de første gangene, men så går det seg til når de ser at veldig mange andre heller ikke blir invitert. Det verste er når noen bare inviterer enkelte fra en venneflokk, eller enda verre, at de utelater bare én. Det bør ikke skje.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, hind said:

 

Det er litt sårt de første gangene, men så går det seg til når de ser at veldig mange andre heller ikke blir invitert. Det verste er når noen bare inviterer enkelte fra en venneflokk, eller enda verre, at de utelater bare én. Det bør ikke skje.

Eller at man inviterer hele vennegjengen i selskap, men alle unntatt én er invitert til å overnatte etterpå... Det opplevde jeg, og hadde foretrukket å ikke bli invitert i det hele tatt.

Anonymkode: d653c...ac6

[AnonymBruker]

11 timer siden, fruenge skrev:

 

Nei stakkars dere, hva med å invitere en av foreldrene til bråkemakeren til å bli med?Jeg hadde kommet jeg! Og tenk stakkars deg som måtte tilbringe 2 timer en gang i året med bråkmakeren, nei det forstår jeg må bære vsnskelig. Takket være søike som deg så er det mange ulykkelige barn.

Nå får du roe deg litt ned da. Vi inviterte faktisk alle, noe jeg synes er viktig. Senere ble bare kompisene invitert. Selv om man lærer barna at alle skal inkluderes må de få lov til å velge kameratene sine selv. 

Anonymkode: 70a2b...934

[Arkana]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Eller at man inviterer hele vennegjengen i selskap, men alle unntatt én er invitert til å overnatte etterpå... Det opplevde jeg, og hadde foretrukket å ikke bli invitert i det hele tatt.

Anonymkode: d653c...ac6

Det er utrolig dårlig gjort. Hvilke foreldre er det som aksepterer dette? Som voksen må man være involvert og ikke la bursdagsbarnet styre gjestelisten helt selv.

Jeg opplever forøvrig at barna mine aksepterer alderstilpassede forklaringer om andre barns atferd og at det gjør det lettere å forholde seg til dem.Jeg vil heller forklare at akkurat denne eleven har vanskelig for å styre følelsene og atferden sin, men det er ikke noe han kan noe for, enn at de skal sette en merkelapp på ham som "han er slem" (noe særlig yngre barn har lett for å gjøre). Kanskje tar jeg feil, men jeg tror man har lukket ganske godt for mulig vennskap straks man mener at noen er slem framfor at man forstår at de bare fungerer litt annerledes. Åpenhet er viktig.

Og det er helt greit å spørre om en forelder kan være med i bursdager. Hvis barnet har en elev i klassen som oppfører seg på en måte som gjør at man vegrer seg for å invitere uten at en forelder er med kan man være ganske sikker på at dette er foreldrene veldig klar over, så jeg tror ikke folk skal være redd for å såre eller fornærme andre ved å spørre om dette.