Er du tilgjengelig?

[AnonymBruker]

Er det noe jeg synes er slitsomt i dagens samfunn, så er det dette med å være tilgjengelig. Alle har mobil, det står hvem som har ringt eller sendt sms, det er synlig. I mange ulike medier står det til og med "lest" for meldinger.

Jeg er i slutten av tyveårene, og singel. Har foreldre og en søster og en niese. Generelt opplever jeg at de har mer behov for kontakt med meg enn jeg har med dem. Moren min ringer, og vi har snakket sammen på sms tidligere idag og per telefon igår. Jeg har ikke lyst til å prate mer, vil sitte i sofaen med en bok og ringe tilbake når det selv passer meg.

Iblant vil jeg flytte ut i skogen en periode. Fantaserer iblant om å legge igjen mobil og PC hjemme og ta en ferie der jeg simpelthen går en lengre fottur.

Svarer du folk - venner, familie - når de ringer, hver gang? Eller er det en plikt om å ringe tilbake innen så og så lenge? 

Anonymkode: 8d7d0...462

[Gjest IommI]

I perioder svarer jeg ikke på flere uker. 1  gang banket morra mi på døren, og sa: Jeg kom bare for å sjekke at du ikke har tatt livet ditt. Så slengte hun igjen døra og kjørte. 

Av og til vil jeg ikke snakke med folk. 

[Caduceus]

Jeg er ikke konstant tilgjengelig. Ofte slår jeg av telefonen- for meg handler det regelrett om å ivareta egen helse. Det er ikke sunt for meg å være tilgjengelig 24/7. Er der noe spesielt som står på; noen jeg er glad i er syke,for eksempel,da vokter jeg mere og svarer med en gang. Men nei; andre typer meldinger av ikke-rød- alvorlighetsgrad,de føler jeg ingen plikt til å svare sporenstreks på. Det er blitt et merkelig tyranni rundt dette med å være tilgjengelig. Å tolke det som avvisning at man sporenstreks ikke får svar på meldinger om middag,naboens katt eller at det er kjolesalg på Cubus driver meg til syvende og sist til å avvise mennesker helt og holdent. 

[Cata]

Jeg er nødt til å ha på telefonen på grunn av jobb, men ellers er jeg lite glad i den. Det er hyggelig med en prat en gang i blant, men når samme venninne ringer flere ganger i uka og insisterer på å skravle i timevis da føler jeg sterkt for å bruke av-knappen. (Hva er galt med å holde kontakt med en og annen melding på messenger sånn i det daglige  - da kan man svare når man har anledning, innimellom andre gjøremål? ) 

[AnonymBruker]

Føler det likedan som deg. Jeg har endelig lært meg å vente med å svare. Er så slitsomt og alltid være "tilstede". Men samtidig lurer jeg på hvordan ene bestekompisen ikke svarer på ett døgn da  😄 men jeg maser aldri, og jeg får alltid respons etter noe tid.

Det ser ut som om vi er blitt noen venner som godtar og slapper av med at vi ikke alltid er tilgjengelig. Det føles veldig godt. 

Anonymkode: e24a1...f26

[Oddy]

Er ikke konstant tilgjengelig, men dette har jeg gitt klar beskjed til alt av venner og familie. Enten er det at jeg glemmer å sjekke mobilen/glemmer å svare. Eller at jeg driver med andre ting. Prøver selfølgelig å svare og ringe opp vedkommende iallefall samme dag men. 

Har merket jeg svarer langt raskere når folk ringer på mobilen min eller sender melding enn når folk kontakter meg på sosiale medier, da fader det liksom mer ut. Måtte leave mange snapchat grupper rett og slett fordi det ble for mange meldinger og jeg klarte ikke å sjekke alt hver dag. 

[AnonymBruker]

På 22.10.2018 den 22.06, IommI skrev:

 

I perioder svarer jeg ikke på flere uker. 1  gang banket morra mi på døren, og sa: Jeg kom bare for å sjekke at du ikke har tatt livet ditt. Så slengte hun igjen døra og kjørte. 

Av og til vil jeg ikke snakke med folk. 

Herregud.

Anonymkode: 0fb64...5d0

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 5bd2b...b39

[AnonymBruker]

På 22.10.2018 den 22.06, IommI skrev:

 

I perioder svarer jeg ikke på flere uker. 1  gang banket morra mi på døren, og sa: Jeg kom bare for å sjekke at du ikke har tatt livet ditt. Så slengte hun igjen døra og kjørte. 

Av og til vil jeg ikke snakke med folk. 

Jeg digger mora di.

Anonymkode: cf918...c0a

[Gjest IommI]

På 26.10.2018 den 20.54, AnonymBruker skrev:

 

Jeg digger mora di.

Anonymkode: cf918...c0a

Det forundrer meg ikke. Du hadde antagelig likt henne bedre hvis kroppen min hang å dingla, når hun først kom etter så lang tid... 😉

[AnonymBruker]

Familien min tar sjelden kontakt med meg, og jeg tar sjelden kontakt med dem. Det er kun i forbindelse med bursdager, sykehusinnleggelser og eventuelt feiring av et eller annet at vi faktisk ringer hverandre. 

Jeg sjekker Facebook 1-2 ganger daglig og regner med at folk ikke tar kontakt der om det er noe som "haster". Om det er noe de faktisk vil så kan de ringe. Har flere ganger fått kjeft fordi jeg har vært for seint ute med å se meldinger på Facebook.. 

Om jeg er ute og går eller sykler meg en tur, eller om jeg er på konsert, bytur eller på andre arrangement så blir telefonen igjen hjemme. Orker ikke være tilgjengelig, men om telefonen ringer og jeg hører det, så tar jeg den alltid. 

Anonymkode: 24987...c55

[Zenobia]

Fire ting jeg liker med mobilen: Å sette den på stille og legge den vekk. Å sile anrop (bare prioriterte nummer kommer gjennom). Å ikke ta den med meg når jeg går meg en tur ut. At den fungerer når den trengs

[fullførsetningen]

Ikke mye å svare på da folk så og si aldri ringer meg. Ikke en gang mine foreldre. På den annen side er jeg nok ikke spesielt tilgjengelig heller. Telefonen er på lydløs ca. 100% av tiden. Om noen vil meg noe foretrekker jeg sms eller melding på Facebook. Der er jeg tilgjengelig avhengig av hvem som spør.

[AnonymBruker]

Jeg har telefonen på ikke forstyrr, og foretrekker at folk sender SMS. Jeg hater å prate i telefonen. 

Anonymkode: 2b27d...3ec

[Gjest hind]

Jeg screener samtaler og skumleser sms for å forsikre meg om at det ikke er noe viktig. Det er det sjelden. Ofte er det  ikke noe de vil heller. De vil bare småprate. Jeg svarer bare hvis jeg har lyst, og det har jeg sjelden. Jeg kan ikke fordra å småpludre i telefonen, og jeg synes det er kunstig, knotete og slitsomt å snakke med folk på snap eller sms. Da foretrekker jeg faktisk at de heller møter opp på døra, for da kan jeg i det minste ha en ordentlig samtale med dem. Jeg ser selv hvor usympatisk jeg fremstår, men sånn er det altså. 

[Salvie]

Svarer når det passer meg, som regel med en gang eller på kvelden. Bruker jeg lang tid på det beklager jeg alltid for det. Foretrekker som regel en telefonsamtale framfor en haug med meldinger.

[AnonymBruker]

Det er faktisk slitsomt å hele tiden skulle være tilgjengelig. Ikke fordi det tar så mye fysisk energi, men fordi det forventes at man er "på" hele tiden. 

Jeg kan fint ta meg noen dager før jeg svarer på en melding, noe jeg VET er grusomt irriterende for venner og familie, men samtidig er de vandt med det. Som en av besteveninnene mine sa, det er faktisk helt OK for jeg er aldri den som sitter med nesa i mobilen og prater med andre mens vi er sammen. Da er jeg til stede i vår samtale 100%. 

Er det krise så kan jeg ringes. 

Anonymkode: 048ed...95f