hvordan dempe Angst

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det er flere som har angst her. i følge legen min så har jeg angst. jeg lurer på hva slags tips eller triks har dere for å stoppe disse angst anfallene? Jeg har fått noen råd av legen, blant annet å trene/gå tur, men må si det har begynt å bli slitsomt å drive med styrketrening i stua eller gå tur kl 2 om natten fordi man får anfall, er styrketrening jeg syntes fungerer raskest. Psykolog vil bli aktuelt etterhvert om det ikke gir seg, men tenkte å prøve å jobbe litt med dette selv.  (jeg trener også på treningssenter hvis noen lurer) 

Anonymkode: bd00f...675

[AnonymBruker]

For mange så hjelper det å annerkjenne at de har angst. Altså å ikke kjempe mot diagnosen, men godta at angsten (her og nå) er en følgesvenn. Som må taes hensyn tisamtidig som den ikke må få ta over livet. Som alle andre diagnoser.

Og så hjelper det gjerne å vite (og for å vite så må både du og andre over tid gjennta og repetere) at angst ikke er farlig. Angst er som å ha et vondt kne. Plutselig slår det seg vrangt ute på langtur og det er jævla vondt å gå tilbake til bilen. Men legen har sagt at det vonde kneet kan gåes på. Så du fortsetter med å gå tur. Og godtar at det av og til gjør vondt. Men fortsatt er verdt det. Å sette seg ned og la kneet (eller angsten) sette premissene for livet er ofte mindre vondt. Men også mindre rikt. Men livet er vondt. Og det er helt ok.

Og om du har tanker som du er redd for: gi deg selv rom og tillatelse og takhøyde til å tenke dem. Helt gjennom og ut. Snakk gjerne me duoen om dem, også. Luft dem ut. Tanker som dyttes ut og vekk og stemples som «farlige» kan vokse seg ganske mørke. Men tanker er ikke farlige. De kan være ekle eller skumle eller triste, men tanken er ikke verken deg eller andre til fare. (Handlinger er farlige)

Anonymkode: c64aa...b56

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vil tro det er flere som har angst her. i følge legen min så har jeg angst. jeg lurer på hva slags tips eller triks har dere for å stoppe disse angst anfallene? Jeg har fått noen råd av legen, blant annet å trene/gå tur, men må si det har begynt å bli slitsomt å drive med styrketrening i stua eller gå tur kl 2 om natten fordi man får anfall, er styrketrening jeg syntes fungerer raskest. Psykolog vil bli aktuelt etterhvert om det ikke gir seg, men tenkte å prøve å jobbe litt med dette selv.  (jeg trener også på treningssenter hvis noen lurer) 

Anonymkode: bd00f...675

Dette har faktisk jeg også gjort flere ganger, selv om jeg har best utbytte av en lang, intens kardioøkt. Problemet da er at med dusjing, tur til og fra treningsstudioet osv, så har jeg fort brukt et par timer midt på natten og det tar tid å sovne igjen. Det hender en kopp grønn te hjelper litt. Jeg må i hvert fall styre unna kaffe. Ellers er jeg enig i at det er trening som fungerer best, selv om det er upraktisk med tanke på å få en god hverdagsrytme, spesielt når man har disse anfallene som bygger seg opp om kvelden/natten. Følger denne!

Anonymkode: 1723b...c6a

[jegerkul]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

For mange så hjelper det å annerkjenne at de har angst. Altså å ikke kjempe mot diagnosen, men godta at angsten (her og nå) er en følgesvenn. Som må taes hensyn tisamtidig som den ikke må få ta over livet. Som alle andre diagnoser.

Og så hjelper det gjerne å vite (og for å vite så må både du og andre over tid gjennta og repetere) at angst ikke er farlig. Angst er som å ha et vondt kne. Plutselig slår det seg vrangt ute på langtur og det er jævla vondt å gå tilbake til bilen. Men legen har sagt at det vonde kneet kan gåes på. Så du fortsetter med å gå tur. Og godtar at det av og til gjør vondt. Men fortsatt er verdt det. Å sette seg ned og la kneet (eller angsten) sette premissene for livet er ofte mindre vondt. Men også mindre rikt. Men livet er vondt. Og det er helt ok.

Og om du har tanker som du er redd for: gi deg selv rom og tillatelse og takhøyde til å tenke dem. Helt gjennom og ut. Snakk gjerne me duoen om dem, også. Luft dem ut. Tanker som dyttes ut og vekk og stemples som «farlige» kan vokse seg ganske mørke. Men tanker er ikke farlige. De kan være ekle eller skumle eller triste, men tanken er ikke verken deg eller andre til fare. (Handlinger er farlige)

Anonymkode: c64aa...b56

Takk for god tips! Jeg har vel ikke helt greid å komme til stadiet der jeg anerkjenner angsten.. prøver å si til meg selv når anfallene er på sitt verste at dette ikke er er ekte, jeg mister faktisk ikke pusten, eller jeg mister faktisk ikke bevisstheten. Men jeg får fortsette å repetere til meg selv! 

Jeg fikk jo blant annet råd om å tenke over hva som utløser angsten, noe du nevner. jeg prøver å tenke på dem, og skrive ned for å se etter om det er noen tanker som gjentar seg, og virker som det er litt varierende, men ofte ting jeg bekymrer meg over. Jeg har ikke greid å være så veldig åpen om dette med min samboer eller venninner, eller de vet at jeg har hatt angstanfall og vært hos legen, men jeg har ikke snakket noe særlig høyt om hvordan det føles, siden jeg har følt at det er bedre å "skyve" det bort istedenfor at jeg må ta det opp og tenke enda mer på det. 

Men hva mener du om "tanker som stemples som farlige, som kan vokse seg ganske mørke"? 

 

Endret 22. oktober 2018 av jegerkul

[jegerkul]

2 minutter siden, jegerkul skrev:

 

Takk for god tips! Jeg har vel ikke helt greid å komme til stadiet der jeg anerkjenner angsten.. prøver å si til meg selv når anfallene er på sitt verste at dette ikke er er ekte, jeg mister faktisk ikke pusten, eller jeg mister faktisk ikke bevisstheten. Men jeg får fortsette å repetere til meg selv! 

Jeg fikk jo blant annet råd om å tenke over hva som utløser angsten, noe du nevner. jeg prøver å tenke på dem, og skrive ned for å se etter om det er noen tanker som gjentar seg, og virker som det er litt varierende, men ofte ting jeg bekymrer meg over. Jeg har ikke greid å være så veldig åpen om dette med min samboer eller venninner, eller de vet at jeg har hatt angstanfall og vært hos legen, men jeg har ikke snakket noe særlig høyt om hvordan det føles, siden jeg har følt at det er bedre å "skyve" det bort istedenfor at jeg må ta det opp og tenke enda mer på det. 

Men hva mener du om "tanker som stemples som farlige, som kan vokse seg ganske mørke"? 

 

 

Endret 22. oktober 2018 av jegerkul

[AnonymBruker]

Snakk du om vanlig angst eller panikkangst nå? Da det er to vidt forskjellige typer angst med hver sine symptomer, forløp, lengde og forskjellige måter å "fikse" det på.
Det kommer an på hvor langt du er i behandling, hvor du er når det kommer til angsten. Det å rømme fra angsten ved å f.eks trene blir helt feil i starten. Da mater du angsten og det blir tusen ganger verre. Du skal stopp opp og stå i det, ikke stikk av. Senere i behandlingen derimot, da kan du ignorere og bare gå forbi angsten ved å fortsette som normalt. Ikke stopp opp, ikke tenk på det, ikke røm fra det, bare se "Ok nå har jeg litt angst" også gå fremover og la angsten styre i bakhodet. Så vil det forsvinne relativt raskt. Du må rett og slett lære deg å leve som normalt med angsten.Så vil du innse at angsten faktisk er helt borte. 
Men det å trene det vekk om du ikke har jobbet med angsten, er et dårlig tips. Funker der og da, men du blir ikke friskere av det. 

Det er flere steg i behandlingen når det kommer til angst. Eksponering er alfa omega. Ikke stikk av fra angsten. Du trenger ikke å fjerne angsten helt i en viss situasjon i starten av behandlingen. Du bare må komme dit hvor du føler du har en liten kontroll over symptomene. Angsten vil forsvinne av seg selv senere allikevel. Du må også få kunnskap om hvorfor du får angst, hvilke situasjoner du får angst, hva slags tankemønster du har og hvilke mestringsstrategier du har og trenger. Som f.eks det å se ned og aldri møte blikket til noen er en dårlig mestringsstrategi, det å trene vekk problemene er en dårlig mestringsstrategi, det å unngå visse plasser er en enda dårligere mestringsstrategi. Du må lære deg nye, gode strategier for å bli kvitt angsten. Som å stopp opp og observer, se at ingen ser på deg og dømmer deg. Kjenn på symptomene ,lær deg alt om angst og blablabla  
Alt dette er hva du faktisk lærer hos en psykolog. De fjerner ikke angsten for deg, 90% av arbeidet til psykologen er å gi informasjon og opplyse pasienten om hva angst egentlig er og hva det gjør og blablabla. En liten del er å gi tips til måter å fikse angsten (nye mestringsstrategier). Resten består av egen-arbeid som eksponering. 

 Jeg slet med sterk sosial angst og panikkangst i minst 17 år. Er nå på mitt 4.år som "angstfri". Nå får jeg vanlig nervøsitet som kan kjennes ut som angst, siden symptomene ofte er det samme i noen sammenhenger (som oftest nye og ukjente situasjoner). I starten så fikk jeg panikk og trudde angsten var tilbake, nå så tar jeg det som var nervøsitet og vet at jeg er verken mer eller mindre nervøs enn normalen. 

Anonymkode: c9b55...a67

[jegerkul]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette har faktisk jeg også gjort flere ganger, selv om jeg har best utbytte av en lang, intens kardioøkt. Problemet da er at med dusjing, tur til og fra treningsstudioet osv, så har jeg fort brukt et par timer midt på natten og det tar tid å sovne igjen. Det hender en kopp grønn te hjelper litt. Jeg må i hvert fall styre unna kaffe. Ellers er jeg enig i at det er trening som fungerer best, selv om det er upraktisk med tanke på å få en god hverdagsrytme, spesielt når man har disse anfallene som bygger seg opp om kvelden/natten. Følger denne!

Anonymkode: 1723b...c6a

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Snakk du om vanlig angst eller panikkangst nå? Da det er to vidt forskjellige typer angst med hver sine symptomer, forløp, lengde og forskjellige måter å "fikse" det på.
Det kommer an på hvor langt du er i behandling, hvor du er når det kommer til angsten. Det å rømme fra angsten ved å f.eks trene blir helt feil i starten. Da mater du angsten og det blir tusen ganger verre. Du skal stopp opp og stå i det, ikke stikk av. Senere i behandlingen derimot, da kan du ignorere og bare gå forbi angsten ved å fortsette som normalt. Ikke stopp opp, ikke tenk på det, ikke røm fra det, bare se "Ok nå har jeg litt angst" også gå fremover og la angsten styre i bakhodet. Så vil det forsvinne relativt raskt. Du må rett og slett lære deg å leve som normalt med angsten.Så vil du innse at angsten faktisk er helt borte. 
Men det å trene det vekk om du ikke har jobbet med angsten, er et dårlig tips. Funker der og da, men du blir ikke friskere av det. 

Det er flere steg i behandlingen når det kommer til angst. Eksponering er alfa omega. Ikke stikk av fra angsten. Du trenger ikke å fjerne angsten helt i en viss situasjon i starten av behandlingen. Du bare må komme dit hvor du føler du har en liten kontroll over symptomene. Angsten vil forsvinne av seg selv senere allikevel. Du må også få kunnskap om hvorfor du får angst, hvilke situasjoner du får angst, hva slags tankemønster du har og hvilke mestringsstrategier du har og trenger. Som f.eks det å se ned og aldri møte blikket til noen er en dårlig mestringsstrategi, det å trene vekk problemene er en dårlig mestringsstrategi, det å unngå visse plasser er en enda dårligere mestringsstrategi. Du må lære deg nye, gode strategier for å bli kvitt angsten. Som å stopp opp og observer, se at ingen ser på deg og dømmer deg. Kjenn på symptomene ,lær deg alt om angst og blablabla  
Alt dette er hva du faktisk lærer hos en psykolog. De fjerner ikke angsten for deg, 90% av arbeidet til psykologen er å gi informasjon og opplyse pasienten om hva angst egentlig er og hva det gjør og blablabla. En liten del er å gi tips til måter å fikse angsten (nye mestringsstrategier). Resten består av egen-arbeid som eksponering. 

 Jeg slet med sterk sosial angst og panikkangst i minst 17 år. Er nå på mitt 4.år som "angstfri". Nå får jeg vanlig nervøsitet som kan kjennes ut som angst, siden symptomene ofte er det samme i noen sammenhenger (som oftest nye og ukjente situasjoner). I starten så fikk jeg panikk og trudde angsten var tilbake, nå så tar jeg det som var nervøsitet og vet at jeg er verken mer eller mindre nervøs enn normalen. 

Anonymkode: c9b55...a67

nå er jeg usikker om jeg skal angst eller panikk angst.. men det opptrer på kveldstid når jeg er hjemme, ofte når jeg ligger i sengen å slapper av. har hatt symptomene - hjertebank, tungpust, tung i brystet, smerter i brystet, prikking i hender, svimmel. Jeg brydde meg ikke så mye i starten og har ikke fått noe særlig "profesjonell hjelp" til nå. Grunnen til at jeg dro til legen var at jeg ble ganske skremt når alle de symptomene jeg beskrev over opptredde samtidig, og jeg følte det gikk helt rundt for meg og trodde jeg skulle besvime når som helst og jeg tørte nesten ikke å prøve å sove de neste dagene etter. Nå var jeg bortreist i helgen slik at jeg måtte sove på en ny plass, og da merket jeg ikke noe til dette, så det eneste stedet jeg merker noe til det er hjemme... Men ja psykolog blir et alternativ etterhvert hvis det ikke går over, men føler jeg på en måte kan kontrollere angsten litt nå ved å trene, men så vil jeg ikke at det skal gå for langt heller .  Jeg fikk blant annet tips om at når jeg merker jeg er tungpustet og "føler jeg ikke får puste" så skal jeg fokusere på å puste, men jeg føler det ikke hjelper noen ting, at jeg bare trigger det enda mer😕 

[jegerkul]

oi nå ble det rotete, svarte vist to stykker ser jeg nå. er ikke veldig kjent med denne forum siden enda🤣

[AnonymBruker]

Husk at angsten din er redsel for noe inne i deg. Frykt er når det farefulle finner sted utad - dette lærte jeg en gang. Minn deg selv på hvor du er - legg merke til ting rundt deg (vet det kan høres veldig banalt ut). Se på bilder, ting som minner deg om gode ting. Ha tilgjengelig lukter som du kan assosiere med noe trygt, om du har det. Ha tilgjengelig musikk du liker, som beroliger eller gleder. Pust inn på fem sekunder og ut på fem sekunder. Fortell deg selv hvor du er, at du er trygg og at ingen fare er på ferde. 

Disse tingene har hjulpet meg enormt! I tillegg til å ringe andre for å ha en beroligende stemme i andre enden. Dersom du går rundt og er redd for angstanfall (hvilket er veldig vanlig), så prøv å fortelle deg selv at ingenting er farlig. Gå turer, tren når du har overskudd, spis og drikk godt. Snakk med de du stoler på. 

Angst er noe dritt, men den behøver ikke ta styring over livet ditt. Klem til deg

Anonymkode: 8fe6b...e61