Er langt nede

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er bitter. Er nå langt nede etter å ha stått på for andre i altfor mange år. Gikk på en smell, og nå er jeg deprimert. Er bitter på mannen min, som ikke tok i et tak, men overlot det meste med unger og hjem til meg. Han tenkte visst aldri på at jeg kunne ha glede av å gå til dekket bord.

Bitter på søsteren min, som jeg har hjulpet så mye da hun hadde små barn, men som knapt gadd å besøke meg og mine. 

Hun ringte i går, ville komme til oss et par dager. Men jeg kjenner at jeg er tom og ikke orker ha henne her. Hun kom jo aldri, da jeg og barna kunne trengt henne. Har lyst å kutte kontakten med henne, har egentlig vært klar for det lenge. Vet jo at jeg ikke er viktig i hennes liv, det har hun vist utallige ganger...

Ungene mine er 9 og 12, ting er blitt lettere. Men er så gjennom sliten😞

 

Anonymkode: 38d6d...701

[Gjest BearMama]

Det første du må innstille deg på er at du kan kun stole 100% på deg selv. Det er trist at folk ikke behandler deg bra og ikke stiller opp, spesielt når det er nær familie og venner. Men til syvende og sist er det ditt liv og ingen andre som har ansvar for deg og barna dine.

Det å være bitter og sint på verden vil ikke føre med seg annet enn nettopp depresjon eller at man blir hul innvendig. 

Om du føler at noen ikke bidrar med noe positivt i livet ditt, er energityver eller ikke er der for deg så er det beste ofte å kutte dem  ut avlivet sitt og se fremover. 

Men ikke la bitterhet spise deg opp. Det vil ikke føre med seg noe godt.

[AnonymBruker]

Egentlig ønsker jeg å bryte med mannen min, klarer meg godt uten han. Men han er jo far til ungene, og betyr mye for dem. 

Han er typen som setter seg godt til rette midt i stua, om jeg en sjelden gang har en venninne på besøk. Steker jeg pizza, slafser han i seg, uten tanke på at det skal bli nok til alle. Vi har egen tv-stue, men han sitter selvfølgelig midt i fellesstua med tvn på, høyt volum. Og ungene må selvfølgelig jeg legge, om jeg ikke spør han pent. Han tenker ikke på at jeg blir sliten og kan ha godt av litt tid med en venninne, en sjelden gang.

Ts

Anonymkode: 38d6d...701

[Gjest BearMama]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Egentlig ønsker jeg å bryte med mannen min, klarer meg godt uten han. Men han er jo far til ungene, og betyr mye for dem. 

Han er typen som setter seg godt til rette midt i stua, om jeg en sjelden gang har en venninne på besøk. Steker jeg pizza, slafser han i seg, uten tanke på at det skal bli nok til alle. Vi har egen tv-stue, men han sitter selvfølgelig midt i fellesstua med tvn på, høyt volum. Og ungene må selvfølgelig jeg legge, om jeg ikke spør han pent. Han tenker ikke på at jeg blir sliten og kan ha godt av litt tid med en venninne, en sjelden gang.

Ts

Anonymkode: 38d6d...701

Og hva forbilde er han for dem om han gir faen i deg og dem?

Kom deg ut. Lev et lykkelig liv. Barna vil få det bedre enn å vokse opp i et ulykkelig hjem og du fortjener å være åpen for å finne ekte kjærlighet en dag.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BearMama skrev:

 

Og hva forbilde er han for dem om han gir faen i deg og dem?

Kom deg ut. Lev et lykkelig liv. Barna vil få det bedre enn å vokse opp i et ulykkelig hjem og du fortjener å være åpen for å finne ekte kjærlighet en dag.

Han gir ikke faen i ungene. Han bryr seg om dem og er en snill pappa. Men han skjønner ikke at han har ansvar for den daglige tralten her hjemme. 

Ts

Anonymkode: 38d6d...701

[Gjest BearMama]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Han gir ikke faen i ungene. Han bryr seg om dem og er en snill pappa. Men han skjønner ikke at han har ansvar for den daglige tralten her hjemme. 

Ts

Anonymkode: 38d6d...701

Vel, han gir faen i følelsene dine og han bidrar ikke. 

[Biloba]

Kom dere i terapi. Han kan lære å ta mer ansvar.

Ikke brenn broene til søster. Bare ta henne som det er hun er, ikke invester masse i å hjelpe henne eller forventninger om å få noe tilbake.

[Sensi]

Bra at du erkjenner at du er bitter og langt nede. Leit at du føler deg utnyttet og ikke får tilbake slik du fortjener. 

Du skriver ikke noe om så jeg spør. Har du snakket med din mann og fortalt hvordan du har det? Fordelt litt arbeid dere imellom? Har han alltid vært slik eller har det utviklet seg? Kanskje han tror du liker å styre? Jeg ville snakket med han og helst sammen laget noen husregler  når du har besøk, så får han trekke seg tilbake. Når mat blir servert så pass på å lage nok/spør hvor mye han skal ha av retten og vær konkret. Du sa du skulle ha 5 kjøttkaker, da kan du ikke ta fler enn fem for vi andre skal også ha. Du må lære han opp og sette grenser for deg selv  

Din søster: jeg ville ikke brutt. Bare satt grenser for meg selv. Slutt å hjelp henne med ting hun kan løse selv. Med det mener jeg at jeg ville stilt opp om der er kriser og da ikke jeg har ikke barnevakt eller dekkene på bilen er ikke byttet og jeg får ikke kjørt barna på skolen kriser. Men støttet ved samlivsbrudd, dødsfall og alvorlig sykdom typ kriser. Selv om jeg ikke kunne forventet å få noe tilbake. Tenk heller da på egne barn og vær et godt forbilde for dem. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Skjønner jo at jeg burde vært flinkere til å sette grenser, egentlig for alle. Spesielt mannen min. Er glad i han, og jeg vet han er glad i meg. Det som bikket det hele nå, er at yngste vår antagelig har en diagnose. ADHD. Vi har hatt mye styr både hjemme og på skolen, tøffe tak, og jeg merker jo at jeg er alene om å ta tak i ting. Hvis ikke skjer det fint lite. Så får vi omsider beskjed om at de mistenker ADHD, og da går jeg rett i kjelleren, det er en stor sorg. Denne datteren vår er adoptert, og har antagelig arvet dette fra foreldre. Syns så utrolig synd på henne, som ikke får starte sitt liv med blanke ark. Vi støtter og hjelper henne så godt vi kan, men sosialt samspill må hun jo i stor grad håndtere selv.

Mannen min gjør nok så godt han kan, jeg tror det. Men han har nok ikke den kapasiteten som jeg har (hadde).

Min skrekk er at jeg blir deprimert, og møter veggen skikkelig. Enda kommer jeg meg opp hver morgen, smører mat og får ungene på skolen. Men hva hvis jeg blir dårligere?

Ts

Anonymkode: 38d6d...701