Dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Gutten min på 10 år blir fort sint, vi satt med leksene å jeg prøvde å hjelpe han, da ble han sint og slo meg. 

Jeg kastet mobilen min i gulvet å sa at slikt tolererer jeg ikke, jeg inn på rommet og tok vekk pcen han bruker til spilling.

Han ble sintere, jeg svarte at det var konsekvensen for at han slo meg. Jeg prøvde å snakke me han igjen, han sa at han ikke liker at jeg hjelper han, han mener jeg plager han da.

Jeg har så fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg kastet mobilen min i gulvet i sinne fordi han slo meg ( det er ikke første gangen han slår når han blir sint eller frustrert) Jeg er redd han er redd for meg når jeg ble så sint, men tenker når han blir så sint at han slår, roper og skriker og kaller meg de styggeste ting når han får utbrudd så er han vell ikke redd for meg? Han sier selv at det bare er meg han tørr å bli så sint foran, ikke lærere, faren sin eller andre, voksne, er han trygg på meg da eller utrygg?

 

Anonymkode: 2fdde...94e

[AnonymBruker]

Dere begge to behøver hjelp med sinnet..

Finns det foreldregrupper der du bor? Sånne med veiledning av foreldre og barn? Hør med helsestasjonen eller skolen, de bruker kjenne til det.

 

Lykke til!

Anonymkode: bfce3...635

[AnonymBruker]

Han har lært å takle frustrassjon med å bli sint, akkurat som du gjør. Dette er et handlingsmønster han har plukket opp fra deg. Du må lære han å si fra når han er frustrert

Anonymkode: ecd00...c6e

[Gjest BearMama]

Du har helt klart problemer med å kontrollere følelsene dine. Jeg tenker at du har en passiv aggressiv væremåte som sønnen din plukker opp. Når du hjelper han så tror jeg kanskje du ikke gjør det på en konstruktiv og hjelpsom måte. 

Kanskje du burde ta et COS kurs.

At barnet kun reagerer slikt med deg viser at han tydelig er ekstremt frustrert. Det er ikke normalt at en 10 åring slår moren sin jevnt. Og måten du håndterte dette på viser at du trenger hjelp med å regulere dine egne følelser før dette blir verre.

[AnonymBruker]

Huff føler meg som verdens verste mamma.. har vert på cos kurs og fått veiledning fra en veileder. Sønnen min sier han har holdt inne mange vanskelige følelser når han har vert hos far, at han ikke tørr å bli sint der fordi han tidligere ikke har fått lov til å bli lei seg der. Jeg føler meg så hjelpesløs.. mange ganger når han blir sint, er jeg stille og rolig å bare «tar i mot» snakker rolig og berører han kjærlig for å få han til å roe seg, er ikke alltid det hjelper heller.

Han sier unormalt mye hver dag at han er glad i meg at jeg er verdens beste mamma å at han elsker meg, jeg smiler til han berører han å bekrefter at jeg elsker og er glad i han jeg også.

Ts

Anonymkode: 2fdde...94e

[Gjest BearMama]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Huff føler meg som verdens verste mamma.. har vert på cos kurs og fått veiledning fra en veileder. Sønnen min sier han har holdt inne mange vanskelige følelser når han har vert hos far, at han ikke tørr å bli sint der fordi han tidligere ikke har fått lov til å bli lei seg der. Jeg føler meg så hjelpesløs.. mange ganger når han blir sint, er jeg stille og rolig å bare «tar i mot» snakker rolig og berører han kjærlig for å få han til å roe seg, er ikke alltid det hjelper heller.

Han sier unormalt mye hver dag at han er glad i meg at jeg er verdens beste mamma å at han elsker meg, jeg smiler til han berører han å bekrefter at jeg elsker og er glad i han jeg også.

Ts

Anonymkode: 2fdde...94e

Ok, så han har de følelsene overalt, men utagerer kun med deg. Det burde du opplyst om.

Klarer han å fortelle hva disse følelsene handler om? Er det noe spesifikt eller er han deprimert? 

Her ville jeg nok involert bup og kanskje en barnepsykolog. Ta problemet med roten så fort som mulig før det utarter seg for guttens del. 

Endret 22. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Ja han forteller meg om sine utfordringer,  hvorfor han blir sint å og om det har skjedd noe fks på skolen, krangel med en venn, hvem han er forelsket i osv, føler vi har et godt bånd på det området der at han er åpen med meg. 

Ts

 

Anonymkode: 2fdde...94e

[Gjest BearMama]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja han forteller meg om sine utfordringer,  hvorfor han blir sint å og om det har skjedd noe fks på skolen, krangel med en venn, hvem han er forelsket i osv, føler vi har et godt bånd på det området der at han er åpen med meg. 

Ts

 

Anonymkode: 2fdde...94e

Og får han hjelp for disse vanskelige følelsene? Høres ut som profesjonelle burde komme inn i bildet. Han er bare 10 år, men om han slår når han er frustrert så er det farlig om han ikke legger det bak seg. Han blir bare større og sterkere.

[AnonymBruker]

Aller først må DU lære deg hvordan du bør hanskes med sinne og frustrasjon, som en annen har nevnt så lærer han av deg og dine reaksjonsmønstere. Og det å kaste en telefon i bakken når man blir sint er ikke en normal reaksjon. 

Anonymkode: f17b8...c86

[AnonymBruker]

Ts, legget innlegget ditt en gang til. Der er det så mye galt! 

Anonymkode: 17483...dd2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Gutten min på 10 år blir fort sint, HVORFOR FORT SINT? vi satt med leksene å jeg prøvde å hjelpe han, da ble han sint og slo meg HVORFOR BLE HAN SINT HER?

Jeg kastet mobilen min i gulvet HVA HJELPER DET Å KASTE MOBILEN? å sa at slikt tolererer jeg ikke, jeg inn på rommet og tok vekk pcen han bruker til spilling. HVA HAR SPILLING PÅ PC  PÅ ROMMET Å GJØRE MED AT HAN SLÅR DEG MENS DERE GJØR LEKSER?

Han ble sintere, jeg svarte at det var konsekvensen for at han slo meg BEGRUNNET DU HVORFOR AKKURAT DET ER KONSEKVENSENE?. Jeg prøvde å snakke me han igjen, HVORFOR ROLIG OG ADEKVAT VAR EGENTLIG DU I DENNE SITUASJONEN? HVA TENKER DU AT DU VIL OPPNÅ Å SNAKKE MED HAM ETTER DET DU GJORDE MOT HAM? han sa at han ikke liker at jeg hjelper han, han mener jeg plager han da. ER DET RART AT HAN IKKE LIKER AT DU HJELPER HAM?

Jeg har så fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg kastet mobilen min i gulvet i sinne fordi han slo meg ( det er ikke første gangen han slår når han blir sint eller frustrert) Jeg er redd han er redd for meg når jeg ble så sint, HVORFOR TROR DU AT HAN IKKE VILLE SNAKKE MED DEG, NÅR DU PRØVDE ETTERPÅ  men tenker når han blir så sint at han slår, roper og skriker og kaller meg de styggeste ting når han får utbrudd så er han vell ikke redd for meg? ER DET DET ENESTE DU ER BEKYMRER DEG FOR, AT HAN SKAL VÆRE REDD FOR DEG?? Han sier selv at det bare er meg han tørr å bli så sint foran, ikke lærere, faren sin eller andre, voksne, er han trygg på meg da eller utrygg? DET VISER AT DU HAR STORE PROBLEMER MED DIN SØNN

 

Anonymkode: 2fdde...94e

 

Anonymkode: 17483...dd2

[HerKommerMummi]

Hvorfor forventer du noe av barnet ditt som du som voksen ikke mestrer selv? 

[AnonymBruker]

Å kaste mobilen eller innføre konsekvenser når man er sint, er en like dårlig idé som å slå. 

Han (og du) må selvfølgelig få være både frustrert og sint, men dere må finne andre måter å ventilere det. 

Her har jeg innført nulltoleranse for slag/spark for sjuåringen. Hvert slag/spark fører til én dag uten mobil (uten simkort, brukes kun til spill). Dette ble behørig varslet og forklart når vi var rolige begge to. Slamring med dører, brøling og tramping i gulv er greit - hun er eksplosiv og må få det ut på en eller annen måte.

Anonymkode: deb47...741

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Huff føler meg som verdens verste mamma.. har vert på cos kurs og fått veiledning fra en veileder. Sønnen min sier han har holdt inne mange vanskelige følelser når han har vert hos far, at han ikke tørr å bli sint der fordi han tidligere ikke har fått lov til å bli lei seg der. Jeg føler meg så hjelpesløs.. mange ganger når han blir sint, er jeg stille og rolig å bare «tar i mot» snakker rolig og berører han kjærlig for å få han til å roe seg, er ikke alltid det hjelper heller.

Han sier unormalt mye hver dag at han er glad i meg at jeg er verdens beste mamma å at han elsker meg, jeg smiler til han berører han å bekrefter at jeg elsker og er glad i han jeg også.

Ts

Anonymkode: 2fdde...94e

Dere er sikkert følsomme begge to og noen ganger kan det gå over streken. Så bra at du går på kurs og får hjelp til å finne ut av dette. Ikke alle som har så åpent og fortrolig forhold til foreldrene sine. Dere er glad i hverandre og snakker sammen, så dette går seg nok til over litt tid. Husk å se på alt det som er bra, alt det du gjør som mamma som er bra.

Anonymkode: bdc6a...561