ubehagelig opplevelse i barnehagen (langt)

[Jeanine]

Jeg er mor til en gutt på snart to og et halv år. Han har gått i barnehagen siden han var ti måneder og jeg har så langt vært stor fornøyd med barnehagen. Gutten min trives også utrolig godt der. Men for noen dager siden var jeg til foreldresamtale ang utviklingen til sønnen min. Han er sent ute med språket, har fortsatt en del "babyspråk", men har et stort ordforråd av enkeltord. Problemet hans er setninger (setter to og tre ord sammen), og uttalen er utydelig (i tillegg til denne babybablingen innimellom). For meg har dette aldri vært noe problem. Jeg har tenkt slik at noen barn er senere enn andre og han blir stadig flinkere, så en dag sitter nok språket ganske godt. Men i barnehagen var de nå også bekymret for hele utviklingen hans, det sosiale og alt annet han gjør i barnehagen. Han leker fint med barna på avdelingen sin, men er utrygg ute når de store barna også er der. Da vil han helst være sammen med de voksne. Han blir også fort utrygg dersom det er mye bråk rundt han. For meg er ikke dette så unaturlig. Sønnen min er veldig rolig av natur og har alltid vært skeptisk til "bråk". Han kan heller ikke, ifølge barnehagen, spise med skje og må bruke tutkopp. For meg er det helt utrolig å høre akkurat det, fordi hjemme har han spist med både skje og gaffel siden han var halvannet (jeg sitter ikke å mater han), og tutkopp er ikke i bruk i vårt hus. Det de vil fram til er at han er velig lite "selvhjulpet", og at han krever en voksen som hjelper han med det meste. De ønsker at han skal fortsette på liten avdeling fram til etter nyttår istedet for at han skal over dit til høsten. Dette er jeg bare glad for, fordi da får han den tryggheten han er vant til enda litt lenger. Han er også født sent på året og vil bli minstemann på avdelingen i tillegg til at han er veldig liten for alderen. Men det værste med denne historien er at styreren i barnehagen (som var med på møtet) presterte å si at hun trodde han kunne ha et syndrom :o

og at dette burde sjekkes opp. Hun mente det pga av språket og det sosiale og det at han var så liten for alderen, i tillegg så syntes hun at han hadde en rar hodefasong og ørene satt litt rart :o Det har aldri vært noen som har nevnt dette, ikke engang barneleger og spesialister han har vært hos for utredning av veksten. Hvordan kan en barnehageansatt si noe slikt? Hvilken grunnlag har hun for å sette en diagnose på han?

Det hele endte med at jeg og styreren gikk sammen til helsestasjonen for å høre deres mening. Helsesøsteren mente bastant at det ikke var noe galt med sønnen min, hverken fysisk eller mentalt, og det var det bevis for etter alle legebesøkene han har hatt. Han er heller ikke unormalt liten av vekst, men er mindre enn de fleste på sin alder, så samme måte som at det alltid vil finnes noen som er større enn de fleste på sin alder. Hun var veldig på det at han bare er to og et halv år og at de i barnehagen setter opp grenser for hva en treåring skal kunne for å begynne på stor avdeling. Sønnen min vil fortsatt ha et halvt år på seg til å lære alt dette før han blir tre år. Men hun syntes også at siden han var født så sent på året så hadde han bare godt av å vente med å bli overflyttet til han var fylt tre år.

Selv om jeg er skeptisk til mye av det barnehagen påstår, så er jeg ikke på noen måte imot å sjekke det opp nærmere. Jeg har bedt om at saken enten tas opp i tverrfaglig råd i kommunen eller at han meldes opp til PPT. Jeg føler at vi trenger en nøytral part (med rett utdannelse) til å se om han har behov for ekstra oppfølging. Jeg er glad for at barnehagen har tatt opp saken, men jeg forstår ikke at det kan være en naturlig måte å ta opp en slik sak på. Jeg har aldri fått hørt noe om utviklingen hans før og så pluteslig kommer alt sammen i tillegg til at de tror han kan lide av et syndrom. Rett måte for meg ville vært å si at de var bekymret for deler av utviklingen hans og at de ønsker å melde han opp til PPT. De ville også da sett om behovet var der og evt om de tror at det kan være andre årsaker til den sene utviklingen.

[sixx]

Jeg synes du virker veldig fornuftig.

(Din sønn er nok heldig som har deg som mor).

[Gjest Anonymous]

Det er alltid leit å høre slikt om ens eget barn. Iallefall når en ikke kjenner igen gutten i bhg. historie.

Nå er vel ikke bestyreren den rette til å uttale seg om syndromer.

Mulig hun har sett et syndrom tidligere og sammenligner vekst osv...

Jeg har uavhengi av den bestyreren søkt hjelp.

Nå kan vel bestyreren mene hva hun vil om syndromer,men å si det høyt? tror hun har trått over en grense.

Kansje du får hjelp i samarbeid med helsesøster til å utrede han, selv om hun sier han er normal.

Om leger, helsesøster sier han er normal, så kan un vel ikke påstå noe annet.

Når du kommer deg, så prøv å ta det opp med hemne, og si hva du føler etter denne samtale.

Og spør hvilke grunnlag hun har for å uttale seg om syndrom osv.

Lykke til.

[Fakse]

Synes det virker som om du har taklet dette fint, og at du vil det som er best for sønnen din. Det er også godt at du har fått en betryggende beskjed fra helsesøster, men oppfølging vidre er sikkert lurt uansett. Om man er helt normal men litt sent utviktlet kan det også være godt med ekstra hjelp slik at man holder tritt med de andre.

Hvordan du opplevde styreren sin måte å håndtere situasjonen på synes jeg du bør gi beskjed til henne om, gjerne på tomannshånd og så lite annklagende som mulig. Mange går i forsvarsposisjon når de kritiseres, og da er det vanskelig å ta i mot negative tilbakemeldinger selv om de er saklige.

Lykke til! Gutten din er heldig som har en sånn mor som deg.

[Gjest Gjesta]

Jeg må si, Jeanine, at jeg syns du har taklet dette veldig bra!!

Om alle mammaer var som deg, ville vår arbeidsdag bli adskillig lettere.........

Når det er sagt, syns jeg du skal forfølge saken videre, få inn en fra PPT som kan observere gutten din i barnehagen. Det er den sikreste observasjonen du kan få. Og for all del, fortsett å samarbeide med barnehagen slik du har gjort til nå, husk at de også bare vil guttens beste.

Det er ingen tvil om at barn oppfører seg annerledes hjemme enn i barnehagen. Det kan være andre grunner enn det utviklingsmessige som hindrer din sønn i fex å spise med skje, kanskje barnehagen bør endre sine rutiner. Dette kan en fra PPT si masse om.

Stor klem til deg, og lykke til

[Gjest Anonymous]

Hei!

Vil bare støtte deg i det du tenker/gjør. Det er veldig synd hvis barnehagen ikke hadde sagt noe om dette til deg på forhånd? Og det er utrolig uprofesjonelt av styreren å si at sønnen din muligens har et syndrom i denne settingen, etter alt de andre de da hadde sagt.

Jeg har også opplevd dette, dog i mindre skala, men vet at det er tungt. Og dette selv om jeg selv nesten burde være teorietisk "ekspert" på barn, etter utdanning og arbeid.

Det verste barnehagen kan gjøre er å få foreldre til å bekymre seg unødig.

Hvis jeg var deg ville jeg bedt om å få tilbringe tid i barnehagen og selv observere sønnen din. I begynnelsen vil han nok ikke "oppføre seg som vanlig" pga din tilsdtedeværelse, men trolig vil han fort "overse" deg der.

Jeg bor forresten også i Rogaland.

[Gjest Embla s]

Sa hun noe om hvilket syndrom hun tenkte på? (syns det høres merkelig ut å kaste ut hypoteser om syndromer på første bekymringsmøte!).

Og det er jo som du sier - han er født sent på året, og er kanskje en type som er stille og forsiktig..

Uansett - nå har jo barnehagen sådd tvil hos deg, og da syns jeg du skal be de hjelpe deg med en henvisning, eventuelt ring PPT og spør om de kan observere han og gi en tilbakemelding på om han bør henvises.

[Gjest Mayamor]

Ville bare si at jeg er enig med de andre her som allerede har svart deg. Du virker som en høyst oppegående mor.

Jeg vet ikke om folk som jobber med mange barn har kanskje litt lett for å sammenligne...?

Jeg synes det er et hav av forskjeller på oss voksne...

Er det ikke da logisk at det er slik for barn også da...?

Lykke til videre.

Mayamor

[Gjest fast bruker, gjest nå]

Vi var også borte i noe liknende med vår sønn, som nå er en flott, intelligent og harmonisk skolegutt. Vi valgte også en samarbeidslinje, og det hele gikk så langt at guttungen ble utredet i BUP. Heldigvis fant de ingenting galt med gutten, men på grunn av problemene i barnehagen fikk han støttepedagog gjennom Pedagogisk fagsenter. Trolig var problemene han opplevde relatert til at jeg var alvorlig syk en periode, og tross informasjon til bhg. om dette, klarte de ikke å håndtere eller gjenkjenne hans atferd som reaksjon på familiesituasjonen. Fagsenteret hjalp de barnehageansatte til å se gutten, og ga han støtte og hjelp i barnehagehverdagen. Derfor kan det være en god idé å samarbeide med de ulike faginstansene slik du gjør nå. Kan hende er det bhg som må legge om her!

[Gjest Anonymous]

Jeg blir betenkt da jeg hører slike historier. Barnehagen sitter der og synser, og for mor blir dtte negativt.

Andre eks er at mase faggrupper blir dratt inn i bildet på helt normale barn.

Kan være mye barn reagerer på,men kan de ikke få reagere uten at det skal utredes ialle retninger.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at enkelte fagpersoner er litt for glad i å lese i fagbøker. Finner de et syndrom, ser de med en gang etter et barn som passer til syndromene. Jeg også ville tatt kontakt med andre fagpersoner for en vurdering.

Lykke til, det er helt sikkert ikke noe galt med sønnen din.

[Gjest Anonymous]

ville bare si at jeg synes du er en egasjert mamma. send ballen over til styreren og si du ønsker full utrednig så fort som mulig slik at man kan vite hvilke hjelpetiltak som skal iverksettes for ham og for å få dem til å forstå at han er normal og at det er mange grader av normalitetsbegrepet.: :klem2:

[birgitte242]

Så utrolig uprofft av styrer å nærmest sitte der å diagnostisere gutten din! Mulig hun har erfaring med andre barn med "syndrom" (utdypet hun forresten det der med "syndrom", det finnes sikkert tusen av dem) men som førskolelærer (som jeg regner med at hun er) har hun vel ikke akkurat kompetanse til å uttale seg om dette

Enig med de andre som sier samarbeid med BUP/PPT, det er de som står for utredning/diagnose dersom det skulle være aktuelt.

[Gjest Anonymous]

Og for all del, fortsett å samarbeide med barnehagen slik du har gjort til nå, husk at de også bare vil guttens beste.

Det er ingen tvil om at barn oppfører seg annerledes hjemme enn i barnehagen. Det kan være andre grunner enn det utviklingsmessige som hindrer din sønn i fex å spise med skje, kanskje barnehagen bør endre sine rutiner. Dette kan en fra PPT si masse om.

Jeg er ikke i tvil om at barnehagen bare vil sønnen min sitt beste! Derfor tar jeg det de siser (ihvertfall det meste) på alvor og ønsker videre utredninger for å utelukke ting eller for at han skal få hjelp dersom han har behov for det. Barnehagen har også sagt at vi må se nærmere på forskjellen på hva han "kan" i barnehagen og hjemme, slik at de evt kan endre rutiner eller "presse" han mer når de vet at han egentlig mestrer det. Jeg er sjeleglad for at han går i barnehage og ikke er hos dagmamma, da hadde kanskje ikke eventuelle problemer blitt oppdaget før skolestart! Mens nå hvor det blir tatt tak i så pass tidlig, er det mye som kan forebygges eller ordnes opp i før den tid!!

[Jeanine]

det var meg som skrev innlegget foran, glemte bare å logge meg inn!

[Gjest Anonymous]

Det virker som om møtet var noe uproft lagt opp. Jeg synes forsåvidt at det er helt greit at barnehagen har bekymringer om barnet, men normal måte å legge opp et slikt møte ville være å beskrive barnet og høre om du er enig i den beskrivelsen. Deretter ville jeg som fagperson (pedagog i skolen) ymtet frampå om at jeg ønsket at en faginstans ble koblet inn. Mest for sikkerhetsskyld slik at barnet fikk hjelp så fort som mulig dersom det er behov for det. Som lærer er det vanskelig å vurdere når man bør henvise videre, og som oftest lar vi det gå en stund før vi henviser. Fordi det er så lang behandlingstid i systemet tar det år og dag før eleven eventuelt får hjelp (jeg henviste en elev til ppt tidlig i høst og eleven er enda ikke ferdig utredet).

Håper dere finner ut av ting. Flott at du samarbeider. Det er til det beste for barnet!

[Jeanine]

Hvis jeg var deg ville jeg bedt om å få tilbringe tid i barnehagen og selv observere sønnen din.

Jeg har tenkt på dette selv. Ønsker å se hvordan han leker med andre barn, siden det er et av temaene de har tatt opp, og se hvordan barnehagen oppfører seg i forhold til han (når det f.eks gjelder spising). Føler jo litt behov for å bevise at han faktisk kan noe av det de mener at han ikke kan!!

[Jeanine]

Så utrolig uprofft av styrer å nærmest sitte der å diagnostisere gutten din! Mulig hun har erfaring med andre barn med "syndrom" (utdypet hun forresten det der med "syndrom", det finnes sikkert tusen av dem) men som førskolelærer (som jeg regner med at hun er) har hun vel ikke akkurat kompetanse til å uttale seg om dette

Hun nevnte ikke noe spesifikt syndrom (det finnes jo vannvittig mange av dem også). Jeg vet at hun selv har en sønn som ikke er helt "normal" (vet ikke om han har syndrom), men det kan jo være at hun på en eller annen måte gjenkjenner sønnen min i han. For meg er det også uproft av styrer å komme med en slik påstand, det skaper bare unødvendige bekymringer. Riktig vei hadde vært å gått gjennom PPT pga sen utvikling og så hadde nok de sett om det lå noe spesielt bak det!

[Gjest LoisLane]

Synes du har taklet dette veldig fint, Jeanine. Det lover godt for ungen din! Samarbeid er jo mer konstruktivt enn angrep. Når det er sagt, er det absolutt lov å kritisere deler av det du har opplevd.

Å slenge ut at barnet ditt kanskje har et syndrom er mildest talt uproft! Synes også at de burde ha gitt deg et lite hint før dersom de nå veldig plutselig er bekymret for utviklingen.

Lykke til! Hvordan går det med barnet ditt nå?

[Gjest MrsL]

Synes du har gjort en flott jobb, Jeanine :-) Fortsett slik som du har tenkt og dette vil løse seg av seg selv