Voldtatt! hvorfor føler jeg ikke noe?

[AnonymBruker]

Jeg lurer seriøst på om det er noe som feiler meg. 

Nr 1 : Da jeg var 13 ble jeg sjenket av en gutt eldre enn meg (23) og han tok meg med på fest. Der hentet han vennen sin, og en til venn, som alle hadde sex med meg utover natten. Tror jeg sovnet av også.. I ettertid gikk det en video av meg der "overgrepet" skjedde. Jeg hadde selvfølgelig aldri ønsket dette i edru tilstand. 

 

Nr2 : To år senere da jeg fylte 15 var jeg blitt forelsket i en som også var eldre enn meg (18), han tok meg med på besøk og der hadde han 2 andre kompiser, disse var da (35) og (32) år gamle. De presset meg til å prøve "røyk" som da viste seg å være hasj. Jeg turte dermed ikke å dra hjem, og de sa derfor jeg skulle ta en tablett for den kom til å gjøre slik at foreldrene mine ikke ville merke på meg at jeg hadde røyket. Jeg husker kun bruddstykker av disse 2 (!!!!!!) dagene jeg var borte hjemmefra og min mor letet febrilsk etter meg. Husker jeg så nr hennes ringte og at jeg gjorde alt i min makt for å klare trykke på "godta" . De hadde sex med meg både vaginalt, analt og oralt, etter tur. Jeg husker også at han eldste holdt meg fast og "jukket" på meg til han kom i buksen sin. Dette var da med klær på. Omsider kom jeg meg hjem uten at jeg vet helt hvordan, og han eldste som da hadde en datter 3 år mindre enn meg, truet med å ta selvmord om jeg fortalte dette til noen. Jeg har ENDA ikke gjort det, og er nå 24. Min mor fortalte at jeg hadde tatt telefonen 1 gang og da mumlet mye rart til henne.

I tillegg til dette har jeg opplevd mye annet, som jeg da faktisk føler noe ovenfor. både sinne,frustrasjon, etcetc.

HVORFOR føler jeg ikke noe til disse hendelsene? jeg føler meg unormal som ikke skriker #metoo og synes synd på meg selv? hvorfor er jeg ikke sint? forbannet? hvorfor føler jeg INGENTING i forhold til det som skjedde meg? Åpenbart var det SVÆRT ulovlig, og det burde jo vært traumatiserende for meg? hvorfor føler jeg det ikke? Er det ikke veldig merkelig? Det er akkurat som om det skjedde noen andre.. Hvis jeg kjenner etter langt inn i hjerterota er det 1 ting som plager meg, og det er HVORFOR gjorde ikke min mor noe? hun burde ringt politiet da hun ikke hørte fra meg på 2 dager og når jeg først svarte i tlf mumlet jeg?.. hva tror dere?

 

 

Anonymkode: a85f7...6a8

[AnonymBruker]

Så fint for deg at du ikke er traumatisert. Move on  

Anonymkode: e9380...759

[AnonymBruker]

Jeg tror hjernen din har blokkert ut dette som en forsvarsmekanisme. Dessverre så tror jeg det kommer til å smelle hardt en dag, og det vil gå ut over enten kroppen eller psyken din! 

Har du merket at du ofte er sliten, vondt i rygg eller hodet uten at du vet hvorfor, men tenker at det er vanlig, så kan det ha en sammenheng. Jeg ville nok tatt kontakt med psykolog, heller forebygge enn å reparere. 

Anonymkode: b0a7a...78a

[AnonymBruker]

Skulle du ønske du hadde mareritt eller noe sånt?

Anonymkode: bc3b1...e89

[AnonymBruker]

Nei men for faen da menneske 😘 hva er det slags svar? selvfølgelig ikke. men det er åpenbart noe feil i hodet mitt i og med alle andre sliter med slike hendelser og jeg ikke

Anonymkode: a85f7...6a8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror hjernen din har blokkert ut dette som en forsvarsmekanisme. Dessverre så tror jeg det kommer til å smelle hardt en dag, og det vil gå ut over enten kroppen eller psyken din! 

Har du merket at du ofte er sliten, vondt i rygg eller hodet uten at du vet hvorfor, men tenker at det er vanlig, så kan det ha en sammenheng. Jeg ville nok tatt kontakt med psykolog, heller forebygge enn å reparere. 

Anonymkode: b0a7a...78a

Jeg har tenkt tanken. Men er det noe forskning bak dette som tilsier at det MÅ smelle en gang? eller kan jeg leve fint slik videre tror du?

Anonymkode: a85f7...6a8

[AnonymBruker]

Har ikke noe svar på hvorfor dessverre, men vil si at det er BRA at du ikke føler noe! Sikkert mange som vil skrive at det kommer til å smelle senere i livet, men det er ikke en selvfølge. Folk reagerer forskjellig, jeg jobber med pårørende til kreftpasienter og du vil ikke tro hvor forskjellig folk takler å miste sin nærmeste. 

Anonymkode: 8f0c5...995

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei men for faen da menneske 😘 hva er det slags svar? selvfølgelig ikke. men det er åpenbart noe feil i hodet mitt i og med alle andre sliter med slike hendelser og jeg ikke

Anonymkode: a85f7...6a8

Kanskje du er sterkere og mer overlevelsesdyktig enn folk flest.

Anonymkode: bc3b1...e89

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har ikke noe svar på hvorfor dessverre, men vil si at det er BRA at du ikke føler noe! Sikkert mange som vil skrive at det kommer til å smelle senere i livet, men det er ikke en selvfølge. Folk reagerer forskjellig, jeg jobber med pårørende til kreftpasienter og du vil ikke tro hvor forskjellig folk takler å miste sin nærmeste. 

Anonymkode: 8f0c5...995

ja det er selvsagt veldig bra, så lenge det ikke kommer å biter meg i ræva senere.. 😖

Anonymkode: a85f7...6a8

[AnonymBruker]

Er her noen som har det på samme måte? Det hadde vært fint å høre om 😊 

Anonymkode: a85f7...6a8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

ja det er selvsagt veldig bra, så lenge det ikke kommer å biter meg i ræva senere.. 😖

Anonymkode: a85f7...6a8

Jeg skjønner ikke logikken i at det skal smelle senere da all erfaring og forskning viser at tid er den avgjørende faktoren i å bearbeide ting. Kjenner generelt veldig få eksempler fra mitt felt på at noen føler lite eller ingenting i flere år for så å få en smell. Det betyr ikke at det ikke kan skje, men synes ikke det er noe å bekymre seg for. Som en skriver over: Move on!

Anonymkode: 8f0c5...995

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

ja det er selvsagt veldig bra, så lenge det ikke kommer å biter meg i ræva senere.. 😖

Anonymkode: a85f7...6a8

Det er det dessverre en god sjanse for at det kommer til å gjøre. Det er ikke din feil og det er ikke noe galt med deg. Det er hjernens forsvarsmekanisme. Jeg vil anbefale deg å få henvisning til psykolog og se om det er noe du kan gjøre for å få bearbeidet det så det ikke smeller en dag. Det er vanligere enn du tror at folk kan få alt fra PTSD til psykoser mange, mange år etter slike traumatiserende hendelser. 

Jeg håper også sakene er anmeldt. Den fra da du var 13 er særs alvorlig pga din alder. Mennene som gjorde dette kan få mange, mange år i fengsel. 

Anonymkode: c9e14...b55

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skjønner ikke logikken i at det skal smelle senere da all erfaring og forskning viser at tid er den avgjørende faktoren i å bearbeide ting. Kjenner generelt veldig få eksempler fra mitt felt på at noen føler lite eller ingenting i flere år for så å få en smell. Det betyr ikke at det ikke kan skje, men synes ikke det er noe å bekymre seg for. Som en skriver over: Move on!

Anonymkode: 8f0c5...995

Hvor kommer egentlig forestillingen om dette «smellet» fra?

Anonymkode: bc3b1...e89

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skjønner ikke logikken i at det skal smelle senere da all erfaring og forskning viser at tid er den avgjørende faktoren i å bearbeide ting. Kjenner generelt veldig få eksempler fra mitt felt på at noen føler lite eller ingenting i flere år for så å få en smell. Det betyr ikke at det ikke kan skje, men synes ikke det er noe å bekymre seg for. Som en skriver over: Move on!

Anonymkode: 8f0c5...995

Jeg kjenner til en hel del tilfeller av dette faktisk. Det gjelder spesielt de som har blitt utsatt for traume som barn eller ungdom. 

Anonymkode: c9e14...b55

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei men for faen da menneske 😘 hva er det slags svar? selvfølgelig ikke. men det er åpenbart noe feil i hodet mitt i og med alle andre sliter med slike hendelser og jeg ikke

Anonymkode: a85f7...6a8

jeg ble sexmisbrukt og tatt bilder av naken av en tillitsperson. Vedkommende ble satt inn. Jeg slet ikke etter dette selv, da jeg alltid har vært inneforstått med at det er gjerningsmannen sin skam. Tenk å utnytte en person som ikke kan forsvare seg, og hvorfor i helvete trenger de bilder av det? kan de ikke gå inn på nett og se på porno? Er dette eneste sexen de får? 

Så nei, jeg sliter ikke. 

Anonymkode: 0b015...dea

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg kjenner til en hel del tilfeller av dette faktisk. Det gjelder spesielt de som har blitt utsatt for traume som barn eller ungdom. 

Anonymkode: c9e14...b55

Jeg har selv opplevd et traume som ungdom som "smalt" i voksen alder, så det er absolutt noe som skjer (mitt traume var ikke av seksuell karakter).

Som voksen har jeg blitt voldtatt (flere år etter "smellen" jeg skrev om over), og har ikke (bank i bordet) slitt med det i ettertid. Det eneste er at jeg syntes det er ubehagelig å snakke om og høre på diskusjoner om voldtekt.

Jeg ventet lenge på at det skulle smelle igjen, men det har så langt ikke skjedd.  Det har nå gått nesten 10 år og jeg har ingen plager. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

Anonymkode: e75be...1f8

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har selv opplevd et traume som ungdom som "smalt" i voksen alder, så det er absolutt noe som skjer (mitt traume var ikke av seksuell karakter).

Som voksen har jeg blitt voldtatt (flere år etter "smellen" jeg skrev om over), og har ikke (bank i bordet) slitt med det i ettertid. Det eneste er at jeg syntes det er ubehagelig å snakke om og høre på diskusjoner om voldtekt.

Jeg ventet lenge på at det skulle smelle igjen, men det har så langt ikke skjedd.  Det har nå gått nesten 10 år og jeg har ingen plager. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

Anonymkode: e75be...1f8

når du sier at det "smalt", på hvilken måte ? 

Anonymkode: a85f7...6a8

[AnonymBruker]

Nå skal det sies at jeg har slitt min del i livet. Jeg har hatt angstanfall, hatt tvangstanker, selvmordstanker, sosialangst og vært "fjern" store deler av livet, frem til jeg fylte 20. Har aldri snakket med noen om det, men kommet meg gjennom det på egenhånd. Etter det har jeg ikke hatt noe problemer.. kanskje disse anfallene og alt dette kom som følge av overgrepene og tunge ting i min barndom, bare at jeg ikke forsto hva det var som egentlig utløste det? kanskje jeg har slitt min del ferdig.

Anonymkode: a85f7...6a8

[AnonymBruker]

jeg ble forsøkt voldtatt, eller han maktet å få den inn  meg, men rakk ikke gjøre seg ferdig. Jeg sparket og dyttet til han gav seg. Jeg føler heller ingenting om det. Jeg har mange andre traumer fra barndommen som jeg har måtte jobbe med og brukt lang tid på å legge bak meg. Jeg vet ikke, men har bare tenkt at jeg tåler endel, og dette har glidd forbi på en måte. Har møtt han etter dette og, og takler det helt fint... merkelig..

Anonymkode: b671a...e1f

[AnonymBruker]

Noen ganger blir man litt mer distansert og fjern fra andre mennesker uten at man merker det selv. Men mennesker som står en nær eller som ønsker å gjøre det, merker det ganske godt. 

Just now, AnonymBruker said:

 

Nå skal det sies at jeg har slitt min del i livet. Jeg har hatt angstanfall, hatt tvangstanker, selvmordstanker, sosialangst og vært "fjern" store deler av livet, frem til jeg fylte 20. Har aldri snakket med noen om det, men kommet meg gjennom det på egenhånd. Etter det har jeg ikke hatt noe problemer.. kanskje disse anfallene og alt dette kom som følge av overgrepene og tunge ting i min barndom, bare at jeg ikke forsto hva det var som egentlig utløste det? kanskje jeg har slitt min del ferdig.

Anonymkode: a85f7...6a8

Hva annet skulle det komme av? Tror du mennesker bare plustelig begynner med selvskading og får angsanfall ut av det blå?

Når jeg leser dette virker det mer sannsynlig at du ikke forstår egne følelser og ikke merker dem. Du skyver dem til side og tenker derfor at de ikke eksisterer eller ikke påvirker deg. Mens egentlig er du sannsynligvis distansert emosjonelt, slipper ikke andre innpå deg og stoler ikke 100% på andre. Du forteller kanskje deg selv at du stoler på andre, men du er ikke egentlig sårbar i møte med andre mennesker. Du viser bare de sidene og svakhetene ved deg selv som du velger ut. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

jeg ble forsøkt voldtatt, eller han maktet å få den inn  meg, men rakk ikke gjøre seg ferdig. Jeg sparket og dyttet til han gav seg. Jeg føler heller ingenting om det. Jeg har mange andre traumer fra barndommen som jeg har måtte jobbe med og brukt lang tid på å legge bak meg. Jeg vet ikke, men har bare tenkt at jeg tåler endel, og dette har glidd forbi på en måte. Har møtt han etter dette og, og takler det helt fint... merkelig..

Anonymkode: b671a...e1f

Å forsvare seg og lykkes kan ha veldig mye å si for hvordan man føler seg etterpå. Da kan man i mindre grad sitte igjen med følelsen av at man burde gjort noe, eller at man ikke klarer forsvare seg selv. Man tar tilbake makten når man suksessfult klarer slå tilbake og kontrollere situasjonen. (Du opplevde kontroll da du klarte stanse han)

Anonymkode: 1162f...86c