Irritasjon over egne barn

[AnonymBruker]

Hvor ofte blir du så irritert på egne barn at du må ta deg sammen for ikke å rope til de? Og hvorfor blir du så irritert? Er det den stadige søskenkranglingen? Plagsomme uvaner? 

Eg går ofte rundt og er nærmest lyn forbannet grunnet kontinuerlig søskenkrangling og plaging av hverandre. Eg glefser og kjefter og må ta meg kraftig sammen. Isted måtte eg rope til de, og angrer selvsagt. Er det vanlig? Barna er nå 11 og 9 år, samme kjønn.  

Anonymkode: b8355...f5d

[AnonymBruker]

Har tre gutter på 7, 9 og 11. Og ja, jeg holder mange ganger å gå fra forstanden pga den forbanna kranglinga!!!!!! 

Anonymkode: 22742...e89

[Chablis]

Jeg roper til barna mine når situasjonen tilsier det og jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg er bare menneske jeg også og så store unger tåler at mor hever stemmen når de ikke hører etter! 

[AnonymBruker]

"Bra" at det ikke bare er meg. Det er så få jeg kjenner som prater om det å rope til egne barn i ren frustrasjon, at jeg føler meg som en crappy forelder. 

Anonymkode: b8355...f5d

[AnonymBruker]

Jeg også klikker av denne kranglingen! Når de ikke gir seg med vanlig tilsnakk så hender det jeg må heve stemmen ja. 

Anonymkode: 73c61...862

[Chablis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

"Bra" at det ikke bare er meg. Det er så få jeg kjenner som prater om det å rope til egne barn i ren frustrasjon, at jeg føler meg som en crappy forelder. 

Anonymkode: b8355...f5d

Det er nok mye vanligere enn du tror at man hever stemmen til barna sine. 

[AnonymBruker]

det fungerer tydeligvis ikke når de fortsetter

Anonymkode: 15a97...704

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

det fungerer tydeligvis ikke når de fortsetter

Anonymkode: 15a97...704

Nei, det er helt sant. Men HVA i all verdens land og rike skal man gjøre da? Det er ikke akseptabelt å slå, sparke eller terge søskenet sitt bare for å gjøre det. Grining, herjing og egling er blitt hverdagen, og mor og far er innmari slitne. Så da blir det roping og kjefting da, mens vi venter på at barna skal vokse det av seg..

Anonymkode: b8355...f5d

[Chablis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

det fungerer tydeligvis ikke når de fortsetter

Anonymkode: 15a97...704

Har du erfart at barna slutter og ikke gjentar oppførselen når du snakker rolig til dem en gang? 

Mine barn er ikke vant til at jeg roper så de få gangene jeg gjør det så hører de etter, for da vet de godt at grensen er nådd. 

[AnonymBruker]

Hvis mor og far skriker ofte så vil det miste "makten" sin og det barna lærer er at det er greit å rope og skrike.

Hvis de ikke får konsekvenser utover at mor eller far skriker så stopper de heller ikke opp.

Det er handling som må til. Krangler og sloss de så må de skilles. Det hjelper sjelden å rope. Når barna selv er inne i "krangleboblen" så må den sprekkes på  en eller annen måte.

Har dere prøvd med humor? Gjøre noe helt motsatt av hva som er forventet? 

(Sønnen min trakk bokstavelig talt ned en rullegardin i hodet når jeg ble sint på han. Ingenting nådde inn. Jeg skrek ikke, men hadde streng stemme. Han bare valgte å stenge helt av. Og så prøvde jeg det motsatte engang. Jeg lo og smilte mens jeg sa de strenge tingene jeg ville sagt med strengestemmen. Og da  hørte han på meg. )

Anonymkode: 9887b...6c2

[Chablis]

Men jeg vil påpeke at alder er en faktor her. Mine barn er 8 og 14 år, og store nok til å kunne regler og forventninger her hjemme. Hadde det vært snakk små barn som ikke forstår bedre så synes jeg ikke roping er greit. Da forlater man heller situasjonen og tar en time-Out selv. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Tipptoppi skrev:

 

Men jeg vil påpeke at alder er en faktor her. Mine barn er 8 og 14 år, og store nok til å kunne regler og forventninger her hjemme. Hadde det vært snakk små barn som ikke forstår bedre så synes jeg ikke roping er greit. Da forlater man heller situasjonen og tar en time-Out selv. 

Ja, man roper selvsagt ikke til små barn og dette var heller ikke et problem før. Det er først det siste året dette har blitt et problem. Jeg gir meg selv stadig time-out, men jeg klarer likevel ikke alltid å hente meg inn igjen. 

Anonymkode: b8355...f5d

[Gjest BearMama]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, det er helt sant. Men HVA i all verdens land og rike skal man gjøre da? Det er ikke akseptabelt å slå, sparke eller terge søskenet sitt bare for å gjøre det. Grining, herjing og egling er blitt hverdagen, og mor og far er innmari slitne. Så da blir det roping og kjefting da, mens vi venter på at barna skal vokse det av seg..

Anonymkode: b8355...f5d

Øyeblikkelig konsekvens. Dere vet hva barna liker og hvilke goder som er kjipe å miste. TV, gaming, mobil, iPad etc. Hadde sagt at om de ikke skjerper seg og er snillere med hverandre så ryker disse tingene øyeblikkelig. 

Kommer selvsagt litt an på alder, men de eldre får noe større konsekvenser og de yngre i form av 10 minutters tidligere leggetid, mindre TV tid osv. 

 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, det er helt sant. Men HVA i all verdens land og rike skal man gjøre da? Det er ikke akseptabelt å slå, sparke eller terge søskenet sitt bare for å gjøre det. Grining, herjing og egling er blitt hverdagen, og mor og far er innmari slitne. Så da blir det roping og kjefting da, mens vi venter på at barna skal vokse det av seg..

Anonymkode: b8355...f5d

Sett dem på hvert sitt rom begge to, samme hvem som har skylda for krangling og egling. Da slipper du å skrike og rope, og jeg skal love deg at det tar fort slutt!

Anonymkode: ba869...7c8

[Gjest Mass]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, det er helt sant. Men HVA i all verdens land og rike skal man gjøre da? Det er ikke akseptabelt å slå, sparke eller terge søskenet sitt bare for å gjøre det. Grining, herjing og egling er blitt hverdagen, og mor og far er innmari slitne. Så da blir det roping og kjefting da, mens vi venter på at barna skal vokse det av seg..

Anonymkode: b8355...f5d

Jeg forventer til og med av min 3 åring at det skal bruke ord og saklighet når det er noe. Herjing og skriking tåler jeg ikke, men dersom de må rase fra seg så får de gå på rommet sitt og gjøre det der. Noen ganger kommer ord til kort, frustrasjonen må ut på et vis før man kan kommunisere. Når de er ferdig kan de komme tilbake og kommunisere. Dette er jeg ganske konsekvent på og jeg kommuniserer mye saklig med mine barn. 

Det er viktig å være en tydelig leder som tar ledelsen når det trengs, men når man som voksen roper så går man jo ned på nivå med barna. Jeg skjønner poenget med at man vlir så frustrert, men det er jo det barna også er...?

[Sushi]

Jeg blir også veldig irritert når barna krangler. Den ene terger, den andre blir fysisk, og så blir det sutring og klaging og en av dem begynner til slutt å skrike. Blir sprø! 

Men det funker veldig dårlig å kjefte og skrike selv (vanskelig å huske på i øyeblikket). Det som funker best her er å skille barna og snakke med én og én. La dem fortelle hvorfor de ble sinte og komme med løsninger selv. Hjelpe dem å finne bedre strategier når de er uenige. 

Men enkelt er det ikke, og det krever at man overvinner egen irritasjon og tar seg tid til å snakke med dem. Så det er fryktelig vanskelig å få til når man f.eks. er opptatt med å lage middag og bare vil at det skal være rolig i huset.  

[Arkana]

Jeg tror alle foreldre blir irritert på barna sine. Søskenkrangling har vi veldig sjelden opplevd, men det jeg irriterer meg mest over er når de ikke rydder etter seg eller bare slenger ting fra seg på gulvet og forventer at det magisk skal krype tilbake på plass av seg selv. De er store nok til at de burde forstå dette av seg selv i tillegg til at vi alltid har gått inn for å lære dem å holde orden på tingene sine og rydde etter seg og jeg henter dem alltid for å ordne opp framfor å gjøre det for dem.

Forøvrig ser jeg ikke det som noe mål i seg selv å aldri rope til barna sine. Jeg tenker at barn ikke har vondt av å se at foreldre kan bli sinte de også. Det er selvfølgelig noe helt annet hvis man roper på daglig basis eller for den minste ting.

[AnonymBruker]

Å ja. Rett som det er. Hos 14-åringen så går det mest på at han svarer frekt og er til tider respektløs. Da klikker det nesten for meg.

12-åringen er sur og grinete og kverrulerer på de meste. Hun uffer og okker seg for alt hun får beskjed om. Når det blir for mye av dette så blir jeg veldig irritert.

7-åringen irriterer meg sjeldent heldigvis😉

Anonymkode: 93a0b...203