Verdens verste venn?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har hatt en venninne i 10 år som jeg har kalt min bestevenninne. Vi ble kjent på skolen der jeg tok initiativ og vi fant brått felles interesser.
Jeg har alltid vært veldig glad i henne og passet på henne slik at hun ikke havnet i de situasjonene jeg havnet i. Ga henne råd og veiledet henne så godt som mulig når hun trengte det.
Hun har vært den jenta som har stått meg nærmest og vi har alltid kunnet snakke sammen på Facebook, nesten hver dag. Til og med sånne ubetydelige samtaler om forskjellige temaer.
Vi besøkte hverandre også etter at hun flyttet fra stedet hvor vi ble kjent på.
Men nå...

Nå den siste tiden har hun endret personlighet helt og jeg har droppet henne. Jeg har sett at det har gått for langt og det er umulig for meg å snakke med henne om dette.
Jeg har innrømmet mine egne feil i dette vennskapet, men dette er noe hun ikke klarer selv.
Det hele startet for to år siden.
Da sendte hun hva jeg hadde skrevet om vår felles venn til denne fellesvennen uten min tillatelse. Vi har alltid snakket om folk på Facebook osv uten at vi har sendt meldinger videre til den det handler om.
Denne gangen snudde hun helt på flisa. Hun mente at denne vennen hadde hatt det godt av å se hva jeg skrev fordi hun ville ordne opp mellom oss to. Vi hadde en liten kinkig situasjon noen dager i forveien hvor vennen min ikke tålte å høre noe jeg snakket om med noen andre.
Ikke ga meg beskjed om at det ikke var greit eller noen ting, ble bare furt noe som skapte dårlig stemning blant resten av vennegjengen. Jeg dret i det, men skrev til henne hva jeg syntes om situasjonen, for det ble jo kjipt.
Så det var backstab nummer 1. Jeg tilga henne, men ble en smule skeptisk etter dette.

Senere ble ting litt bedre, men det endret seg etter ca et halvt års tid.
Da ville hun bli bedre kjent med min kjæreste. Hun hadde fått et dårlig inntrykk av han, greit nok. De snakket en del om hva som hadde skjedd i forholdet vårt (noen bagateller) som hadde gått litt utover dem. Og igjen, jeg snakket jo med bestevenninnen min om alt, så hun hadde fin greie på min side av saken.
Her dukket det frem at jeg hadde skrevet ut meningene mine på nett, både gode og dårlige. Litt om henne også, men ingen særlig dårlige meninger. Det eneste jeg skrev om henne var at jeg syns det var flott at hun hadde funnet en fyr som behandlet henne med den respekten hun fortjener, men samt at jeg syns det var litt teit at hun kom til meg med små interiør-dilemmaer.
Vi er jo begge unge jenter, så vi har jo naturligvis en del drama gående. Det var dette jeg trodde hun kom med til meg, men det var det altså ikke.
Hun ble sur for dette, kalte meg en falsk drittkjerring (ifølge min kjæreste) og begynte da å spørre min kjæreste gang på gang som de møtes om når han skulle slå opp med meg.

Hun begynte også å reagere på veldig spesifikke og rare ting jeg gjorde som hun selv har gjort. Som å f.eks sitte på telefonen. Hun har gjort det mens hun har drevet på med gutter og hengt med meg. Jeg har syntes at det var frekt og det vet hun, men jeg har aldri gjort noe sånt.
Hun fortalte også kjæresten min om hvem jeg hadde fått melding av noen dager etter vi hang sammen. Dette var samme kveld som hun reagerte på at jeg satt på telefonen. Hun har aldri gjort dette før, så det fikk meg til å tvile enda mer på henne.

Tiden går og vi drar ut på byen. Vi er en gjeng og hadde egentlig bare tenkt oss å ha det koselig utpå byen. Dette endte ikke slik.
Jeg hadde en samtale med kjæresten hennes og vi snakket litt om fortiden da. Vi var veldig gode venner tidligere og vært gjennom mye rart sammen, så jeg syns det var veldig koselig å kunne snakke sammen om både gammelt og nytt.
Samtalen varte ikke særlig lenge, ettersom den ble avbrutt.
Da han nevnte eksen min, reiste venninnen min seg opp, gikk til kjæresten min og sa det. Akkurat hva jeg sa vet jeg ikke, men hun vet veldig godt at han ikke synes noe om det. I ettertid tror jeg hun sa det kun for å få en reaksjon. Hun har også gitt meg en helt annen forklaring enn den kjæresten min har gitt.
Kvelden blir snudd på hodet og vi drar hjem.

Jeg endte opp med å fjerne henne fra alt fra sosiale medier, så bestemmer hun seg for å velge min kjæreste, som hun såvidt kjenner, til å bli hennes forlover.
Jeg blir naturligvis veldig skuffet og velger å ikke si noe som helst. Hun er fremdeles slettet.

Etter en stund sender hun meg melding, spør om jeg fremdeles er sur. For en måte å ta det opp på. Vi snakker ut om det, kom egentlig ingen vei nå som jeg tenker over det, men jeg tilgir...igjen.

Ting går litt opp og ned. Noen ganger oppfører hun og kjæresten som tullinger, andre ganger er de supergreie. Det er virkelig et opp og ned par.
Etterhvert får jeg beskjed av moren min at hun holdt på å dø og dette gikk veldig inn på meg. Hun måtte bli innlagt på sykehus og hele pakka. Jeg forteller dette til flere, men også til min venninne. Jeg fikk ikke et eneste "går det bra med deg?" engang. Hun skrev bare at jeg skulle holde henne oppdatert...
Hun sank mildt sagt ganske mye i mine øyne da.

Men her kommer slageren.... dette fikk meg til å sette ned foten og si nok...til meg selv.
Hun har blitt utsatt for en type identitets-tyveri, og hun mistenker meg og min kjæreste, og en del andre, så klart...
Ærlig talt sier jeg bare. Jeg har fortalt henne før at hvis jeg ville ødelagt for henne, så hadde jeg gjort det for lengst.
Nei, det betydde ingenting for henne, for hun skulle anmelde oss alle sammen. Hun snakker jo med hvem som helst om hva som helst i livet sitt, og tar hva enn hun kan få av mannfolk.
Jeg har prøvd å beskytte henne, hjelpe henne og bare være der for henne når hun trenger det, og nå vil hun gå til politiet med navnet mitt og mistenke sin egen bestevenninne for slikt tull!

Jeg satt ned foten. Der går grensa for meg. Jeg innrømmer selv at jeg ikke skulle skrevet ting om mine venner på nettet, men jeg er ikke så dum at jeg skal late som at jeg er noen heller.
Hun virker så blank at det ikke går ann.
Jeg har hjulpet henne ut i det sosiale liv, ettersom vi begge ble mobba, så tenkte jeg at hun ville ha godt av det.
Jeg introduserte henne til og med til kjæresten sin.
Da jeg flyttet vekk fra byen, sa hun at hun la merke til hvor mye jeg var hjemme og ba meg om å komme meg ut. Invitere meg selv til andre.
Når hun selv flyttet til byen, sa hun at jeg måtte besøke henne slik at hun ikke ble ensom.
Jeg ba henne om å komme seg vekk fra kontrollerende kjæreste og heller søke ly hos meg dersom det ble for ille.
Hun har unngått å komme til meg en del ganger pga allergi mot dyrene her, men det endret seg fort når hun måtte besøke familien til kjæresten som har dyr. Da troppet hun opp og fikk seg ordentlig allergimedisin.
Da jeg ble utsatt for overgrep, var hun en av de første jeg kontaktet. Hun spurte aldri om hvordan det gikk med meg. Det føles ut som det eneste jeg fikk var et "åja, så synd".
Har hun kommet til meg med tårer i øynene, har jeg prøvd å trøste så godt jeg kunne.
Dessverre har hun ikke gjort det samme for meg.

Jeg vil veldig gjerne at hun skal vite hvordan hun har behandlet meg og hvordan jeg har følt på ting, men jeg ser egentlig ikke noe vits i å si det til henne, for det går rett og slett ikke gjennom. Hun virker mer som en sosiopat iløpet av årene som har gått.
Hun vil også gjerne følge med på det jeg deler på privaten, i håp om å ferske meg i å skrive noe om henne tenker jeg. Det skjer ikke, jeg vil ikke bruke mer energi på henne.

Jeg lider også av angst og depresjon, noe hun vet, men hun bryr seg ikke. Hun støtter meg ikke når jeg er langt nede, og det er veldig leit. Forteller jeg om mine problemer, blir det som regel snudd om på til å snakke om hennes problemer istedet.

Har jeg gjort det riktige her med å kutte henne helt ut? Og hvordan gjør jeg det med venner i fremtiden? Jeg blir så lei meg av å ha kastet bort 10 år på denne personen, som tydeligvis ikke bryr seg om meg...
Kommer jeg noen gang til å finne en ordentlig venninne?

Anonymkode: 7301c...ebb

[saltvann]

Du har det mye bedre uten henne

[Chablis]

1. Du har det bedre uten henne, kom seg vekk før hun skaper mer drama. 

2. Sa kjæresten din ja til å være forlover? Håper ikke det? 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Tipptoppi said:

 

1. Du har det bedre uten henne, kom seg vekk før hun skaper mer drama. 

2. Sa kjæresten din ja til å være forlover? Håper ikke det? 

Jo, han gjorde det.

Anonymkode: 7301c...ebb

[Chablis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Jo, han gjorde det.

Anonymkode: 7301c...ebb

Altså... Hvorfor?? Kvitt deg med begge to, de eier jo ikke sosiale antenner. 

[Chablis]

Og du har ikke kastet bort 10 år. Jeg har mange venner jeg ikke har kontakt med lenger, det betyr ikke at vennskapet var bortkastet. Det har jo uansett vært med på å forme meg og lære meg noe. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør reflektere litt over hvor lurt det er å legge ut om alt dette på nett - særlig når du i innlegget skriver at du har lært at du ikke bør skrive om andre online osv. Det er veldig gjenkjennelig for dem rundt deg. Ellers er jeg enig med de andre i at du bør være glad du er kvitt henne. Dere høres begge to ut til å være litt dramatiske - prøv å ta et steg tilbake og ro ned and let it be. Gå videre. 

Anonymkode: 5aa10...7ff

[AnonymBruker]

9 hours ago, Tipptoppi said:

 

Altså... Hvorfor?? Kvitt deg med begge to, de eier jo ikke sosiale antenner. 

Han var ikke klar over at jeg hadde slettet henne og tok det så alvorlig. Han er på min side av saken for å si det sånn. Han liker ikke henne heller.

Anonymkode: 7301c...ebb

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

 

Jeg synes du bør reflektere litt over hvor lurt det er å legge ut om alt dette på nett - særlig når du i innlegget skriver at du har lært at du ikke bør skrive om andre online osv. Det er veldig gjenkjennelig for dem rundt deg. Ellers er jeg enig med de andre i at du bør være glad du er kvitt henne. Dere høres begge to ut til å være litt dramatiske - prøv å ta et steg tilbake og ro ned and let it be. Gå videre. 

Anonymkode: 5aa10...7ff

Jeg forstår at det kan virke litt dobbeltmoralsk gjort av meg, men om hun finner dette innlegget, så bryr jeg meg svært lite egentlig. Finner hun det, så finner hun det. Da får hun ihvertfall lest om hvordan jeg har følt meg den siste tiden og gjort opp en mening om det. Det er ikke som at jeg går i detaljer om privatlivet hennes. Jeg forstår godt hvor den streken går.

Hvordan er jeg dramatisk her? Så klart, jeg har jo gjort dumme ting selv, men jeg innrømte dette til henne og forklarte godt hvordan ting var fra mitt synspunkt. Jeg er ikke perfekt jeg heller og jeg forstår at mennesker kan gjøre feil, men det er da en grense på hvor mye man kan utsette sin bestevenninne for. Jeg har følt den siste tiden at hun rett og slett er mer mot meg og vil skape drama enn at hun er den bestevenninnen jeg trodde hun var.

Anonymkode: 7301c...ebb