Dårlig mor?

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette er et dumt tema å ta opp, men jeg føler meg så alene om dette.. Jeg er så usikker på om det er flere som opplever og føler det samme. Jeg har en gutt på snart 2 år, og jeg og min mann har bodd sammen i et par år. Jeg er hjemmeværende med han og far jobber, og han skal starte i bh når han blir 3.

Jeg i det siste vært veldig sliten og ikke hatt så mye energi. Blir fort slapp, og føler at jeg ikke får til å ha like mye energi som far. Jeg har stoffskite problemer og noen andre autoimmune sykdommer, men vet ikke helt om jeg kan skylde på det. Har tatt blodprøver, og alt så bra ut.

Jeg klarer bare ikke å løfte, leke, tulle og kose så mye som far gjør, og det vises fra hans side. Han er helt pappa - pappa - pappa. Drar papps skriker han, - og pappa skal legge, lese bok, pusse tenna og han spiser kun hvis pappa sitter ved bordet - ja, egentlig alt som jeg er vant til å gjøre, har blitt pappas oppgave. Pappa er den morsomme, gøye og den han gir klemmer og kos med, og mamma er ei som gir mat når magen rumler, leker kjedelig og leser kjedelig.. Jeg prøver å gi han kyss og klemmer, men han trekker seg fra. Jeg føler meg egentlig litt som et reservehjul..

Er det flere som føler det samme som meg, eller er jeg helt alene om dette. Jeg har bare ikke nok energi, og jeg er så lei meg for at jeg ikke kan gi den samme oppmerksomheten som far gjør. Jeg føler meg som en dårlig mor. Er det bare jeg som føler dette, er dette vanlig - eller er jeg ei dårlig mor? Tips til hva jeg bør prøve å endre på?

Hilsen ei veldig sliten mamma

Anonymkode: 6d49d...0b7

[AnonymBruker]

Det du bør endre på er å sende ungen i barnehage når du strekker såpass lite til. Det krever mye jobb og energi med å gå hjemme med en 2 åring, og det høres dessverre ikke ut som du har det som skal til akkurat nå. Dette høres ut som oppskriften på å skape en passiv unge som ikke får utfolde seg.

Anonymkode: 61329...d39

[Maleficenta]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet at dette er et dumt tema å ta opp, men jeg føler meg så alene om dette.. Jeg er så usikker på om det er flere som opplever og føler det samme. Jeg har en gutt på snart 2 år, og jeg og min mann har bodd sammen i et par år. Jeg er hjemmeværende med han og far jobber, og han skal starte i bh når han blir 3.

Jeg i det siste vært veldig sliten og ikke hatt så mye energi. Blir fort slapp, og føler at jeg ikke får til å ha like mye energi som far. Jeg har stoffskite problemer og noen andre autoimmune sykdommer, men vet ikke helt om jeg kan skylde på det. Har tatt blodprøver, og alt så bra ut.

Jeg klarer bare ikke å løfte, leke, tulle og kose så mye som far gjør, og det vises fra hans side. Han er helt pappa - pappa - pappa. Drar papps skriker han, - og pappa skal legge, lese bok, pusse tenna og han spiser kun hvis pappa sitter ved bordet - ja, egentlig alt som jeg er vant til å gjøre, har blitt pappas oppgave. Pappa er den morsomme, gøye og den han gir klemmer og kos med, og mamma er ei som gir mat når magen rumler, leker kjedelig og leser kjedelig.. Jeg prøver å gi han kyss og klemmer, men han trekker seg fra. Jeg føler meg egentlig litt som et reservehjul..

Er det flere som føler det samme som meg, eller er jeg helt alene om dette. Jeg har bare ikke nok energi, og jeg er så lei meg for at jeg ikke kan gi den samme oppmerksomheten som far gjør. Jeg føler meg som en dårlig mor. Er det bare jeg som føler dette, er dette vanlig - eller er jeg ei dårlig mor? Tips til hva jeg bør prøve å endre på?

Hilsen ei veldig sliten mamma

Anonymkode: 6d49d...0b7

Jeg må si jeg kjenner meg litt igjen. Jeg føler jeg ikke er sterk nok til å herje med guttungen like mye som faren gjør. Jeg syns gutten er så tung. Jeg klarer jo å få han til å le men ikke like mye som faren kan. Jeg føler og han begynner å kjede seg raskere med meg enn med faren. Føler meg som den kjedelige seriøse forelderen mens faren er den kule og gøyale liksom.

[AnonymBruker]

Jeg er selv syk, så jeg vet hva du føler på. Men jo, når man velger å være hjemmeværende til barna er så store som tre år, så må man faktisk ha energien til å følge opp og gi innholdsrike dager. Jeg skal forsøke å holde min hjemme til han er to år, men det er kun så lenge formen min tillater tur ut hver dag, lek hver dag, sosialt med andre barn etc. Om min helse blir dårligere slik at jeg ikke orker disse tingene, da har ungen det bedre i barnehagen. Å ha han hjemme til han er tre har jeg ikke sjans til, så flink er jeg ikke til å finne på aktiviteter. Jo eldre de blir, jo mer variert krever de, og jo mer sosialt samspill. 

Anonymkode: d9de7...3ca

[Gjest GiftMann38]

Ville ikke tatt dette så tungt. Pappa blir den morsomme ettersom han ikke er der like mye; nytt=spennende.

Barn på den alderen har det best sammen med mor så du må heller prøve å nyte tiden dere har sammen 😀

[Maleficenta]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er selv syk, så jeg vet hva du føler på. Men jo, når man velger å være hjemmeværende til barna er så store som tre år, så må man faktisk ha energien til å følge opp og gi innholdsrike dager. Jeg skal forsøke å holde min hjemme til han er to år, men det er kun så lenge formen min tillater tur ut hver dag, lek hver dag, sosialt med andre barn etc. Om min helse blir dårligere slik at jeg ikke orker disse tingene, da har ungen det bedre i barnehagen. Å ha han hjemme til han er tre har jeg ikke sjans til, så flink er jeg ikke til å finne på aktiviteter. Jo eldre de blir, jo mer variert krever de, og jo mer sosialt samspill. 

Anonymkode: d9de7...3ca

Er jo lettere når de blir eldre da må man ikke leke ved å lødte de høyt opp i luften osv for å få de til å ha det gøy. Da kan man ta de med ut i lekepark og slikt

[AnonymBruker]

Kjenner til det der. Har hatt det på akkurat samme måte som deg i 1 år. Redningen for meg ble BARNEHAGE! Jeg stråler om dagene. Var helt på bunn rett før datteren vår på 2 år begynte i bhg. Hun krevde så mye, men alt jeg orket var å sitte på sofaen og se på når hun lekte. Jeg skulle ønske jeg hadde ork og energi til å finne på noe mer med henne, men jeg var så sliten. Har også slitt med angst på den tiden før hun begynte i barnehagen. Noen ganger ble det så ille at jeg måtte kalle samboeren hjem fra jobb... Så jeg vet hvordan du har det. Hold ut, og gled deg til barnet ditt begynner i bhg. Jenten vår koser seg masse der! Hun lærer mye og får masse aktiviteter så hun blir faktisk sliten hun også når hun kommer hjem. Jeg jobber bare 50 % men sender hun i bhg hver dag. Så når hun er levert der og jeg vet hun har det bra, kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil hjemme. De første dagene gikk jeg rett i seng når jeg leverte. Sov til kl 13-14. Deilig!

Anonymkode: 75633...bc2

[Pentagon]

Har du hatt jobb før du ble mamma? Hva jobber du isåfall med? Jeg fikk nesten litt identitetskrise når det bikket over ett år hjemme med min gutt, fordi jeg trives i jobb og har noe av min selvfølelse i jobben jeg gjør. Det tapper en for energi å ha veldig like dager og ikke oppleve så mye mestring i hverdagen. Hvis økonomien tillater det ville jeg dratt på litt spennende ting, teknisk museum, Oslo reptilpark eller lignende i andre byer, lekeland, svømmehall. Da trenger du egentlig bare passe på og jeg synes det er mye lettere å være en god mamma med aktiviteter enn å skulle være hjemme og leke med lego, det synes jeg blir kjedelig i lengden og jeg har ikke så god fantasi på den fronten.. om det er stramt i økonomi, har du prøvd åpen barnehage? Da kan han leke med andre barn og du trenger bare passe på..

Jeg tror du må øve deg på å slutte med disse negative tankene, jeg har vært på samme plass som deg, for pappa er bare så morsom og kreativ og jeg ble nesten missunnelig, men jeg fant ut at jeg må la han være som han er, også skal jeg være sånn som jeg er. Nytter ikke å prøve å kopiere det han gjør, det blir falskt, også har barn godt av at det er annerledes hos mamma og pappa. Men når du tenker du er en dårlig mor så er det nesten en selvoppfyllende profeti, jeg har også tenkt det, og da var jeg jaggu meg kjip altså..! Jeg ble så trist og tiltaksløs av det, og da fikk jeg jo bare bekreftet at jo, jeg er en dårlig mor, det er ikke akkurat en  energiskapende tanke å ha. Vær streng med deg selv her, ikke tillat deg disse tankene, si til deg selv hver dag at du er god nok som du er og at du er en god mor! Hadde jeg vært hjemme med min sønn i tre år hadde jeg gnaget vekk malingen på veggene altså, det er lenge, du er også mere enn bare mamma, og jeg tror du trenger å kjenne på det, gjør noe du pleide å gjøre før, alene eller med venner eller partner og du skal se at du har mye mere energi når du kommer hjem..! Lykke til❤️

[AnonymBruker]

Bhg!!

Du synes synd på deg selv som ikke for kos og klem. Jeg synes synd på ditt understimulerte barn. Ååå, så idyllisk å ha barnet hjemme til han er tre år. Not

Anonymkode: f365e...d53

[Gjest BearMama]

Vanlig at den som ikke er hjemme er mer spennnde. Men med helsen din burde du sende barnet i barnehagen. Der vil barnet få utløp for energien sin og sosialisere seg med masse andre barn.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at den som ikke er rundt barnet hele tiden er mest spennende og ofte er jo det pappa. Så det er ikke så bekymringsfullt, men helt normalt. 

Har du mulighet til å få en bhg plass nå? Jeg var hjemme med mine til begge var rundt 2,5 år. Det er helt klart slitsomt, krever mye. 

Anonymkode: 14f7c...7b3

[AnonymBruker]

La det ikke bli en "konkurranse" om å være den mest populære forelderen. Sett heller pris på at poden har et godt forhold til sin far❤ Du er like viktig😀

Og et tips til deg når du har lite energi: Legg deg ned på gulvet og bli med i rolig lek. Barna trenger det også👍

Anonymkode: 6360f...46c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Bhg!!

Du synes synd på deg selv som ikke for kos og klem. Jeg synes synd på ditt understimulerte barn. Ååå, så idyllisk å ha barnet hjemme til han er tre år. Not

Anonymkode: f365e...d53

Og du kunne vel ikke få sendt barna vekk tidlig nok? 

Anonymkode: 50f92...b82

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at barn i den alderen bytter på hvem som er favoritt-foreldren, uten at det egentlig sier noe om hvem han elsker høyest egentlig. Men kjære deg, hvorfor er ikke barnet i barnehage og får leke med andre og få masse stimuli, når du er syk og utslitt?

Anonymkode: bc8e1...b7b

[princeofithilien]

Jeg har ikke barn selv, men jeg jobber i en åpen barnehage. Jeg ser hvor mye glede barna har av å være der, og av å møte andre barn, og foreldrene får møte andre voksne og har det hyggelig sammen. Hvis det er en åpen barnehage i nærheten av der dere bor, burde du virkelig prøve å ta en tur, hvis du ikke allerede har gjort det!

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke nå 😕 Min mann kommer fra utlandet, og der er det vanlig å ha barn hjemme til de blir 3. Trodde først det skulle bli fantastisk, men det ble ikke helt som tenkte. Det er i allefall ikke så lett når familie og venner bor så langt unna. Jeg prøver vær dag å dra på kafeer, svømming, lekeplasser osv osv.. men føler nå at det er et ork og ikke glede. Jeg sitter egentlig bare å ser på at han leker og ønsker at klokken skal tikke 8, så han kommer seg til sengs. Da kan jeg endelig slappe av på sofaen. Jeg føler meg så tiltaksløs og sliten. godt å se at det er flere som har følt det samme og tusen takk for tips. Jeg skal prøve å sette meg ned med min mann, for å se hva vi bør gjøre. Han ønsker flere barn, men for min del ønsker jeg ikke flere.. Jeg tror ikke jeg har nok energi til å ta vare på to..

Anonymkode: 6d49d...0b7

[AnonymBruker]

Dengang det fungerte å være hjemme med barn, var da man hadde storfamilien og nabokonene hjemme ned masse barn å leke med, voksne å sosialisere med for mor, og faktisk flere til å dele byrden. Å tusle alene med en 2-3 åring hver dag er ikke naturlig, og ikke sunt for noen av dere. Han blir frustrert, og du er jo faktisk i ferd med å bli deprimert. Dette må du ta på alvor!

Anonymkode: bc8e1...b7b

[AnonymBruker]

Er det mulig at samfunnet er blitt sånn at foreldre ikke klarer å ta hånd om barna sine lenger? Blir så målløs over disse trådene hvor foreldre kjeder seg med barna i helgene og i ferier. De blir jo satt i barnehagen og er sammen med foreldre veldig få timer pr dag. 

La vær å få barn når dere ikke er kapable til å ta vare på dem. Herregud. Bare trist å lese.

Anonymkode: 7548d...5ab

[Harlekin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det mulig at samfunnet er blitt sånn at foreldre ikke klarer å ta hånd om barna sine lenger? Blir så målløs over disse trådene hvor foreldre kjeder seg med barna i helgene og i ferier. De blir jo satt i barnehagen og er sammen med foreldre veldig få timer pr dag. 

La vær å få barn når dere ikke er kapable til å ta vare på dem. Herregud. Bare trist å lese.

Anonymkode: 7548d...5ab

Det du skriver har jo ingenting med trådens emne å gjøre. Ts er alene med barnet hele uken, pluss at hun er syk. 

Ts, jeg tror det lureste du kan gjøre er å søke barnehageplass snarest. Forklar til mannen din hvordan situasjonen er, og at både du oggutten trenger dette.

[AnonymBruker]

Man må være ekstremt forsiktig å søke råd,trøst osv ang morsrollen her på dette forumet.

Her er de aller fleste verdensmestere som aldri gjør noe feil. Her er det kun perfekte mødre! Ganske sprøtt ikke sant? At man har klart å samle verdens beste mødre på et anonymt forum, men sånn er det. 

Og de er heldigvis ikke redde for å gjøre alt i sin makt for å prøve å få andre mødre tiø å føle seg dårlig! Det er jaggu ikke rart unger mobber, når så ekstremt mange mødre mobber 

 

Anonymkode: 604a3...24e