AnonymBruker Skrevet 19. oktober 2018 #1 Skrevet 19. oktober 2018 Jeg har egentlig en jobb jeg elsker. Jeg holder også på med deltidsstudier for å få meg en utdannelse innen det jeg jobber med. Jeg har vært ansatt i mange år der jeg jobber nå, og for ca 5-6 år siden var mine kollegaer nærmest som en familie for meg. For noen år siden ble bedriften jeg jobber i oppkjøpt av en kjedebedrift, og det ble en del endringer, både positivt og negativt. Vi byttet bla sjef. Dette resulterte i at mange av mine tidligere nære arbeidskollegaer sluttet, og nye kom til. Nyutdannede, unge folk uten særlig arbeidserfaring der noen oppfører seg arrogant og som bedrevitere, noe som har skapt mistrivsel hos meg. Jeg har siden dette skjedde tenkt «hold ut, det blir bedre, du må bare gi det litt tid» Men ting har heller bare blitt verre. Som student har jeg heller blitt «degradert» i jobben min isteden for å se meg som en ressurs, og jeg har til tider følt meg som en kasteball. Jeg har nå noen få venner på jobb, og det dannes klikker med de «nye» og de «gamle». Man ser tydelige tegn på «ovenfra og ned»holdning på enkelte, og flere fungerer som sjefer, ikke gode ledere. Det er mye baksnakking. Arbeidsplassen har hatt flere konflikter med andre og tatt opp disse problemene i plenum for å prøve å bedre arbeidsmiljøet, men det har ikke hjulpet noe særlig. De som ikke har føyd seg for fellesskapet har sluttet. Jeg har nesten gitt opp å gå til Daglig leder eller verneombud med dette- jeg har prøvd, men de er like ille begge to. De er venninner og prater masse sammen. Det blir brukt hersketeknikker og vist liten forståelse overfor meg når jeg prøver å forklare meg. Masse avbrytelser. Jeg har også prøvd å bytte avdeling internt på huset-det hjalp litt, men ikke mye. Jeg melder nå for det meste avbud når det skal være sosiale sammenkomster, da jeg rett og slett ikke orker å se personene som prater bak ryggen på en plutselig skal være «bestevenner» med samme person dagen etter. Ikke har jeg råd til dyre byturer heller, som det iblant legges opp til etter sammenkomsten. Jeg møter opp, spiser og prater litt, siden går jeg hjem. Det er også «galt» i andres øyne. Tidligere likte jeg godt å treffe kollegaene mine utenom arbeidstid. Jeg kan heller ikke bare slutte, for det er vanskelig å få seg jobb med min stilling, og som student har jeg vel heller ikke rett på arbeidsledighetstrygd om jeg ikke får meg jobb etter endt oppsigelsestid. Jeg har familie og huslån å forsørge, og er aleneforsørger. Jeg merker at ting nå er så ille at jeg vurderer å sykemelde meg, men er ikke noe jeg ønsker å gjøre, og det hadde kun vært en midlertidig løsning for meg, og det ville ha blitt det samme når jeg vendte tilbake. Jeg kan heller ikke søke om å flytte over til en annenavdeling i en annen bedrift , da jeg er ansatt i privat sektor og jeg beholder ikke min faste stilling om jeg gjør det. Dessuten ligger andre avdelinger langt fra der jeg bor. Jeg gjør en god jobb, og oppnår gode resultater, men er på langt nær den personen jeg var for 5 år siden, full av energi, pågangsmot, idérik og kreativ. Jeg er egentlig en ganske sosial og utadvendt person, men dette arbeidsmiljøet gjør meg nedtrykt og innadvendt. Jeg prøver så godt jeg kan å smile, si god morgen, prate med kollegaene mine og tenke positivt, men kjenner jeg er dønn sliten når arbeidsdagen er over. Det beste hadde nok vært å slutte og starte helt på ny et nytt sted med nye arbeidskollegaer, men akkurat nå lar det seg ikke gjøre av økonomiske grunner. Hvordan skal jeg klare å holde ut til jeg er ferdig med studiene mine om 2 år? Jeg føler meg låst i alle bauger og kanter! Har noen andre vært der jeg er nå? Hvordan løste dere situasjonen og hvordan holdt dere it? Anonymkode: 9349b...e48
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2018 #2 Skrevet 20. oktober 2018 Jeg har vært i din situasjon og jeg sykmeldte meg. Gikk sykmeldt i 1 år og vendte aldri tilbake til den jobben. Jeg gikk over på aap og arbeidsledighet. Helsen og trivselen min er ekstremt mye viktigere enn penger og jobb. Sykmeld deg og vit med deg selv at du ikke skal tilbake dit. Samtidig studerer du og søker på jobber som ekstrahjelp i kommunen, assistent på sykehjem etc bare for å få inn litt penger. Anonymkode: 015f1...41c 1
AnonymBruker Skrevet 20. oktober 2018 #3 Skrevet 20. oktober 2018 Sykemelding Anonymkode: 05855...742
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå