Noen som har brukt 4 år på en bachelorgrad?

[AnonymBruker]

Jeg er student og har to barn som jeg er mye alene med. Mannen min har en jobb med lange arbeidsdager og er selvstendig næringsdrivende. Jeg har en bachelorgrad fra før, men må omskolere meg av forskjellige grunner. Nå har jeg mistet mye undervisning i ett emne i tillegg til at jeg ikke får lest nok pensum. Jeg føler det som et nederlag at jeg har mistet en del av undervisningen og ligger etter. Jeg kvier meg for å snakke med studierådgiveren om at jeg sannsynligvis må utsette emnet til neste høst. Jeg må sannsynligvis ta pause fra studiet fra januar og lese hjemme fra da. Har noen vært i en lignende situasjon som meg? Ble dere møtt på en grei måte av studieveilederen? Jeg føler at jeg har mislyktes, men må vel bare lære av dette og jobbe videre. 

Anonymkode: a5c75...579

[AnonymBruker]

Mange har gjort det. Som regel er det uproblematisk

Anonymkode: e8dce...cdc

[AnonymBruker]

Gjør ingentingen. Jeg brukte fem, jobbet fulltid og ble forsinket.

Anonymkode: 83658...189

[AnonymBruker]

Takker for svar! Føler meg litt alene om dette, men så kjenner jeg ikke noen som tar utdanning kombinert med barn. 

Anonymkode: a5c75...579

[AnonymBruker]

Skulle jeg gjettet, så vil jeg tro kanskje halvparten bruker lenger tid... Det er hvertfall ikke uvanlig, det kan du være trygg på. 

Anonymkode: 203de...2f4

[AnonymBruker]

Hadde ett år mammaperm midt i bachelorstudiet. Null problem 😁

Anonymkode: 133f4...6e6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Hadde ett år mammaperm midt i bachelorstudiet. Null problem 😁

Anonymkode: 133f4...6e6

Da hadde du i hvertfall en veldig god grunn. Godt å høre at det pleier å ordne seg selv om man tar pause  

TS

Anonymkode: a5c75...579

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. Studieveileder er der for å hjelpe deg, ingen grunn til bekymring!

Anonymkode: 0051d...833

[AnonymBruker]

Jeg bruker 7 år på min bachelor, som jeg staks er i mål med. 50% studie, 100% (++) lederstilling, to små barn og hadde ett år fødselspermisjon underveis. 

Aldri følt at det var noe problem at det nok lang tid 🙂

Anonymkode: 6a397...993

[Ny Bruker]

Det blir jo på en måte studiepermisjon. At du tar pause fra studiene inntil situasjonen er enklere. Ser ikke problemmet. Du mister jo ikke studieplassen. Jeg hadde mange medstudenter på mastergraden som brukte mange flere enn 2 år på å ta graden.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Jeg har et ganske stort fysisk handicap i tillegg til at jeg slet med alvorlig depresjon og angst som jeg gikk i behandling for.

Der og da følte jeg meg mislykka, men når jeg ser tilbake på det nå så tenker jeg at det var helt nødvendig. Jeg gikk ut med svært gode karakterer og jeg er fornøyd med innsatsen min til tross for at jeg brukte lengre tid.

Anonymkode: 2ad87...df5

[AnonymBruker]

Jeg brukte 4 år og det var nesten i tøffeste laget, så jeg burde kanskje brukt enda et år. (Hadde boliglån og små barn, så jeg måtte jobbe minimum 70% stilling for å få det til å gå rundt uten å ta opp studielån). 

 

Anonymkode: 024a2...425

[AnonymBruker]

Jeg brukte fire da jeg valgte helt feil retning innenfor bachelorgraden. Vi måtte velge retning etter noen måneder og jeg ble kastet ut nle jeg ikke var forberedt på.

Tok derfor de fleste fagene de neste to semestrene og startet "på nytt" på andre semester på det som da skulle være det fjerde.

Jeg snakket bare med noen i skranken på universitetet om det, om fagene ville gå slik at det passet i timeplanen. Vi hadde ingen studieveileder som jeg hørte om noen gang, kanskje fordi studiet var så oppstykket og satt sammen av fag fra ulike andre grafer. Vi var aldri en klasse som hadde de samme fagene.

For meg var det ikke noe problem. Kjipt å innrømme at jeg ikke klarte det jeg først planla selvsagt, men rent praktisk var det ikke noe problem, og jeg har med noen fag ekstra siden jeg fullførte de fagene jeg hadde forutsetning for å klare.

Anonymkode: 0db56...17c