Hvordan ville dere reagert?

[Tille]

Jeg hadde full tillit til min mann, og var derfor ikke så sjalu. Jeg har ikke problemer med at han skal få nye venn-er/-inner. Han har alltid vært opptatt av at jeg skal møte hans bekjente, men følgende snudde dette på hodet:

Han hadde vært på seminar, og da han kom hjem hadde jeg for første gang virkelig trengt hans støtte. Han var derimot trøtt og sur (og skuffet over meg, pga det jeg var deprimert over). Noen dager etter fikk han en tekstmelding. Han var unnvikende på hvem denne meldingen var fra, og hadde senere "glemt det". Jeg fikk inntrykk av at han følte seg "fastlåst" hjemme hos meg. Dagen etter skulle han innom en kamerat (som ikke var hjemme ennå). Jeg tenkte først det var gutteprat ettersom jeg ikke skulle være med å hilse på den nye kjæresten, men det var det ikke. Jeg fikk en følelse av at jeg ikke skulle være med, og han hadde heller ikke vært der. Han hadde truffet en "ny venninne", som jeg ikke hadde hørt noe om. Han kunne dra til kaneraten en dag senere, og da kunne jo jeg også være med!

Om han sitter å prater hele natten med en dame på seminar, og de ikke treffes etterpå, trenger jeg nødvendigvis ikke å vite det. Men når det er en person han har kontakt med nesten hver dag etterpå, vil jeg gjerne bli informert, som: "jeg ble kjent med en kjempehyggelig jente på seminaret, og du skal få treffe henne en dag". Jeg måtte bruke litt kynisk kvinnelig list for å få info ut av ham, og da første grunnen til at han ville ha kontakt med henne raknet, kom en ny grunn. I en krangel fikk jeg høre at det ikke var noen vits i at vi møttes, for vi kom ikke til å gå sammen (jeg som går sammmen med de aller fleste). Han sa senere at han hadde sagt dette for å såre meg. Vel, det klarte han!

Det har vært flere ting i tillegg til dette. Tillitten min var veldig svekket, og jeg følte meg skikkelig sviktet. Særlig ettersom det var i en periode jeg trengte han som mest. Fra å være trassig i å skulle ha kontakt med henne, er han nå over i smiskevarianten.

Problemet er at det ikke er greit for meg. Det har fremdeles ikke vært snakk om at jeg skal møte henne. Hadde han håndtert dette annerledes fra starten av, hadde det kanskje ikke vært så viktig, men det har det blitt nå. Det hjelper ikke at han sa han hadde snakket så respektfult om meg den natten, når respkten ikke er der etterpå. Også det at jeg vanligvis må møte hans bekjendte, gjør at dette skiller seg ut. Han prøvde også å lyve om hvor mye han hadde snakket med henne.

Han har oppført seg som om han har noe å skjule. jeg tror ikke nødvenidgvis at han var utro, men kanskje gikk over en grense som førte til at han fikk dårlig samvittighet. Hvorfor skulle han ellers ut av det blå (før jeg visste om dette) si at han ikke trengte at noen var sjalu på ham nå! Jeg tror ikke han ville likt det om det var motsatt. Det forundret meg også at det kom så tidlig i ekteskapet som det gjorde! Ville dere godtatt dette, og at han skulle fortsatt å ha kontakt med denne venninna? Ville dere reagert på hendelsen?

Beklager at det ble langt, men måtte få det ut! Det skal sies at jeg har forsøkt å se objektivt på situasjonen, men det er noen "hull" som ikke stemmer. Selv om han prøver å være snill nå, føler jeg fremdeles det er noen "hull" som plager meg. Håper på svar!

[Tinge_Ling]

Hei!

Det er sannelig ikke lett å svare på....

Men jeg tror ikke jeg hadde likt det. Om min mann hadde gjort dette..En ting er om jeg hadde fått møtt jenta, og blitt kjent med henne. Da tror jeg ikk det hadde gjort meg så mye. Men hadde jeg blitt nekta å møte jenta, hadde jeg satt foten ned. Det hadde jeg ikke likt... hadde følt meg såra og vondbråten.

Kan ikke være lett for deg nå. Håper du får snakket ut med han og finner ut av dette.

[Gjest Anonymous]

Off, jeg forstår at du tenker som du gjør, og at du er litt stressa. Jeg kan bare snakke ut i fra egen erfaring, og jeg gjor noe lignende da jeg var i et forhold. Jeg pratet med en på nettet, om typen min (eksen nå da) og og mitt liv osv. Da jeg fikk melding av denne andre gutten, og typen min spurte hva det var, frosset jeg. Jeg var livredd for at vi skulle krangle, og at han skulle tro det var noe mer enn d var. Jeg hadde jo tross alt ikke møtt denne gutten i virkeligheten da,men. Men jeg fortalte det som det var, da typen så på meg og så at jeg løy. Men da var jo skaden allerede skjedd. Poenget mitt er, at han kanskje var redd at du sko tro det var noe mer enn det var.

Men jeg må innrømme at jeg også hadde blitt litt nysgjerrig. Prøv å finne ut litt på egen hånd. Hvis han ikke har noe å skjule, så har en vel heller ikke noe å være redd for?

[Gjest Gjesta]

Min mann får ikke treffe jenter han må holde unna meg. Ærlig talt. Vis ham hvor skapet skal stå.

[Gjest Anonymous]

Tror dette er et problem stort sett skapt i hodet ditt. Det er sikkert ingenting. Virker som fem fjær til en høne eller hvordan det ordspillet er.

Prøv å fokusere på det positive i forholdet deres. Hvis du leter etter mistenkelig oppførsel hos han, finner du det sannsynligvis.

Mitt råd er å prøve å glemme hele dama. Kos dere i påsken og vis at du elsker han. Da vil en evt. seminar flørt sannsynligvis gå over. Alle kan bli litt betatt innimellom hvis det er det som er tilfelle her. Men det går over.

[Gjest Anonymous]

Ærlig talt skjønner jeg ikke hvorfor det skal være greit at man når man er i et forhold skal få seg nye venner av det motsatte kjønn. Hvorfor skal en mann få en ny venninne, en som han har masse kontakt med, snakker med, melder med, og sitter oppe hele natta og snakker med? Er ikke det noe han skal gjøre med den han er sammen med?

Ingen får meg noensinne til å tror at slike nye venneforhold ikke er noe mer, ihvertfall fra den enes side. Det er å gå over grensa mener jeg. Om dette i tilleg skjules så vet man jo hva det dreier seg om...

[Nellah]

Min mann får ikke treffe jenter han må holde unna meg. Ærlig talt. Vis ham hvor skapet skal stå.

Ikke for å skremme deg, men dette hørtes mistenkelig kjent ut for meg.... (Det samme skjedde meg)

Dessverre fant jeg ut av ting jeg ikke likte

[Gjest Hilde K S]

Det kan godt hende at jeg er merkelig, sutrete, sjalu, egenrådig, drittkjerring osv, men jeg hadde ikke likt at min mann traff en annen dame.

En ting er vennskapsforhold med damer som allerede var der da jeg kom inn i bildet, noe annet er det når en dame plutselig dukker opp.

På oppførselen til din mann høres det ut so om han allerede er forelsket.

Jeg ville ha kjempet for at han skulle vlege meg, jeg.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg er faktisk av den gammeldagse og innsnevra oppfatning at det er så og si umulig å ha rene "venner" av det motsatte kjønn. Omgangsvenner, jada, venner av venner, jada, bekjentskaper i forbindelse med jobb, jada, men "jeg har fått meg en ny venninne"? Ikke faen.

Her er det ugler i mosen, så og si garantert.

[Gjest Hilde K S]

Jeg er faktisk av den gammeldagse og innsnevra oppfatning at det er så og si umulig å ha rene "venner" av det motsatte kjønn. Omgangsvenner, jada, venner av venner, jada, bekjentskaper i forbindelse med jobb, jada, men "jeg har fått meg en ny venninne"? Ikke faen.

Her er det ugler i mosen, så og si garantert.

Vi er noen skikkelige hurper som ikke vil la mennene våre leve sine egne, private liv.

Jaja. *sukk*

[Angelizer]

Ærlig talt skjønner jeg ikke hvorfor det skal være greit at man når man er i et forhold skal få seg nye venner av det motsatte kjønn. Hvorfor skal en mann få en ny venninne, en som han har masse kontakt med, snakker med, melder med, og sitter oppe hele natta og snakker med? Er ikke det noe han skal gjøre med den han er sammen med?

Ingen får meg noensinne til å tror at slike nye venneforhold ikke er noe mer, ihvertfall fra den enes side. Det er å gå over grensa mener jeg. Om dette i tilleg skjules så vet man jo hva det dreier seg om...

Som om jeg skulle sagt det selv!

[Gjest Anonymous]

Jeg har opplevd noe lignende. Min sambo dro på guttetur til Lillehammer og kom hjem med snodig oppførsel :o Jeg pleier ikke og sette min sambo i avhør men han fortalte så lite om turen at jeg fant det merkelig. Jeg spurte om det var noe galt, men dette avkreftet han. Etter en stund fant jeg en "uskyldig" tekstmelding fra en dame i lillehammer. Påny konfronterte jeg sambo, som tilslutt sa at han hadde truffet ei dame som nå var ei veninne (han har aldri hatt venninder mens vi har vært sammen). Hun hadde fått hans tlf nr av en av gutta. Dette fant jeg totalt uholbart.

hun og han hadde ringt hverandre mye (sms) bestilte spesifisert nummervisning.

Jeg ga ham et ultimatum. Enten så ringer hun på hustelefonen eller så ikke i det heletatt. Hemmelige veninner utgår. Han var vanskelig å bo sammen med lenge etter dette men nå har vi det bra.

Mitt råd til deg er følg mavefølelsen din. iKKE STIKK HODE I SANDEN OG HÅP AT DET GÅR OVER AV SEG SELV.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde ikke godtatt at mannen min hadde fått seg ei ny venninne. "Fritt land" og "eget liv" til tross. :evil:

Jeg skjønner at det kan skje at man kan bli betatt av noen - men å la det utvikle seg til et "vennskap" som ikke partneren får ta del i, det syns jeg ikke noe om.

K

[Gjest Madam Felle]

Ærlig talt skjønner jeg ikke hvorfor det skal være greit at man når man er i et forhold skal få seg nye venner av det motsatte kjønn. Hvorfor skal en mann få en ny venninne, en som han har masse kontakt med, snakker med, melder med, og sitter oppe hele natta og snakker med? Er ikke det noe han skal gjøre med den han er sammen med?

Ingen får meg noensinne til å tror at slike nye venneforhold ikke er noe mer, ihvertfall fra den enes side. Det er å gå over grensa mener jeg. Om dette i tilleg skjules så vet man jo hva det dreier seg om...

Jeg tror enkelte ikke ønsker å være en sjalu type, og derfor aksepterer de hva som helst. Men jeg er helt enig med deg, og hadde min kjære oppført seg som trådstarter sin mann har gjort, ville kroken vært på døren for lenge siden.

jeg orker ikke spille et spill i forholdet, og gidder heller ikke prøve å være noe jeg ikke er. Så å få seg nye venninner er og blir totalt utelukket for min kjære sin del, for higer han så mye etter andre kvinners meninger ol, så kan han få være singel. For jeg vil ikke ha en sånn mann.

[Gjest ville vært mistenksom]

Er enig med de som sier at nye vennskap med motsatt kjønn som oftest er "noe mer".

Min mann har flere ganger opplevd at kvinner ønsker å holde kontakt med ham pr. mail, sms, osv. men han forteller alltid om det til meg og sier også til dem at han ikke ser noe vits i det. Hvorfor skal jeg ha kontakt med dem? Hvis jeg vil snakke med noen, snakker jeg med min kone, sier han. Og det er jeg enig i.

Han ble kjent med en dame gjennom et norskkurs som de begge gikk på som han har holdt kontakt med. Hun er mye eldre enn ham, bor i et annet land og når hun sender mail, ber han meg hjelpe ham å svare. De skriver på norsk til hverandre for å lære av hverandre og han vil at jeg skal sjekke rettskrivningen hans før han sender det.

Jeg synes det er helt greit, men hadde han skjult kontakten, så hadde jeg ikke godtatt det.

[Gjest Anonymous]

Å lyve om det slik han har gjort = ugler i mosen.