Finnes det mennesker som aldri har opplevd motgang?

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykket av at det finnes slike mennesker- som selv forteller at de aldri har hatt det skikkelig vanskelig. Selvsagt kan det være en fasade. Muligens sier de det fordi de ikke vil snakke om det vanskelige, eller pga skam. Men helt seriøst tror jeg også det finnes mennesker som aldri har opplevd motgang. Jeg lest innlegg her der personer har skrevet at det verste de har opplevd er å få en dårlig karakter på universitetet, eller andre som sier at de alltid er glade (at de som er lei seg er svake f.eks) og aldri kjenner på noe negativt. «For hva er vitsen med det liksom?».

Hva går det av slike folk? Er de bare heldige?

Anonymkode: dac60...b3d

[AnonymBruker]

Det tror jeg helt klart finnes, og ja, det handler om flaks. Jeg skulle til å si at jeg er en av dem selv, men kom på at jeg har opplevd en tøff periode i livet. Det er allikevel ikke noe jeg tenker på lenger, jeg fokuserer heller på alt som går bra. 

Anonymkode: 028aa...dc5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har inntrykket av at det finnes slike mennesker- som selv forteller at de aldri har hatt det skikkelig vanskelig. Selvsagt kan det være en fasade. Muligens sier de det fordi de ikke vil snakke om det vanskelige, eller pga skam. Men helt seriøst tror jeg også det finnes mennesker som aldri har opplevd motgang. Jeg lest innlegg her der personer har skrevet at det verste de har opplevd er å få en dårlig karakter på universitetet, eller andre som sier at de alltid er glade (at de som er lei seg er svake f.eks) og aldri kjenner på noe negativt. «For hva er vitsen med det liksom?».

Hva går det av slike folk? Er de bare heldige?

Anonymkode: dac60...b3d

Ja, det finnes mange av de som har har fine liv og aldri har opplevd skikkelig motgang. Du ser det veldig lett hvem som sliter og hvem som ikke gjør det.

De som ikke opplever motgang, de stormer fremover på universitetet og i diverse stillinger og har CV uten hull og alt går på skinner for de omtrent. I tillegg har de helsa med seg og er friske og har et stort sosialt nettverk, dater og kan velge og vrake, de har familie, osv.

Alle de andre som ikke har dette derimot (flere hundre tusen mennesker i Norge), er ofte innom legen, sykehuset, psykologen, NAV, ufør, uten venner, kone eller mann, uten barn, uten familie, svære hull i CV-en over flere år, helsa dårlig, dårlig økonomi, mye stress som ødelegger psyken og kroppen, osv.

 

Anonymkode: 98e0b...4fa

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt sykt å ikke ha møtt noe motgang. Det er helt fjernt for meg som har hatt psykiske vansker siden babystadiet. Var hos psykolog da jeg var 4 år. 

Ts

Anonymkode: dac60...b3d

[Zienna]

Jeg tror ikke det finnes mennesker som ikke selv synes at de har hatt problemer.  Alt er relativt, heter det, og dette gjelder absolutt hva den enkelte definerer som vanskelig og problematisk.  Tror ikke det har med fasade å gjøre, men heller om naivitet og manglende livserfaring. Noen ganger også om egoisme og manglende evne til å sette seg inn i andres problemer. 

Eksempel:  En av våre nærmeste venner investerte i en leilighet for utleie i Oslo.  Han fulgte selvsagt med boligutviklingen, og når pila pekte nedover var han direkte sur og nedfor.  I mine øyne et luksusproblem, men altså ikke for ham.. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, det finnes mange av de som har har fine liv og aldri har opplevd skikkelig motgang. Du ser det veldig lett hvem som sliter og hvem som ikke gjør det.

De som ikke opplever motgang, de stormer fremover på universitetet og i diverse stillinger og har CV uten hull og alt går på skinner for de omtrent. I tillegg har de helsa med seg og er friske og har et stort sosialt nettverk, dater og kan velge og vrake, de har familie, osv.

Alle de andre som ikke har dette derimot (flere hundre tusen mennesker i Norge), er ofte innom legen, sykehuset, psykologen, NAV, ufør, uten venner, kone eller mann, uten barn, uten familie, svære hull i CV-en over flere år, helsa dårlig, dårlig økonomi, mye stress som ødelegger psyken og kroppen, osv.

 

Anonymkode: 98e0b...4fa

Det kan gå veldig bra med enkelte selv om de hadde grusomme barndommer. At de har god jobb, familie, barn, utdanning og stort sosialt nettverk betyr ikke at man ikke har møtt motgang.

Anonymkode: dac60...b3d

[AnonymBruker]

Personlighet og krav til livet. Ei jeg gikk i klasse med kan jeg si nesten aldri har opplevd motgang. 
Hun klarte seg bra nok karaktermessig på skolen. Hun har alltid hatt kjæreste. ikke at jeg tror hun var så stormende forelsket i alle, men hun har generelt bare sett etter trygghet og en gutt/mann som kunne gi henne det hun trengte. 
Venner hadde hun alltid, og eneste kravet hun hadde til livet var å få en vanlig jobb og slå seg til ro i hjembygda. 
Jeg tror livet blir ganske enkelt når du omtrent lever slik du levde som barn på det samme trygge stedet er målet i livet ja. Bare at du nå har jobb. 

 

Anonymkode: 8f78a...b51

[AnonymBruker]

Da kan man spørre seg selv, hva er motgang? Det kan være så mye og har ingen klar fasit. Alle mennesker er forskjellige og har forskjellig utgangspunkt og takler dermed ulike situasjoner forskjellig. Det som er motgang for meg, er ikke nødvendigvis motgang for en annen. Motgang møter alle mennekser i alle forskjellige settinger, både mindre og større. 

Anonymkode: 5a075...4dd

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Personlighet og krav til livet. Ei jeg gikk i klasse med kan jeg si nesten aldri har opplevd motgang. 
Hun klarte seg bra nok karaktermessig på skolen. Hun har alltid hatt kjæreste. ikke at jeg tror hun var så stormende forelsket i alle, men hun har generelt bare sett etter trygghet og en gutt/mann som kunne gi henne det hun trengte. 
Venner hadde hun alltid, og eneste kravet hun hadde til livet var å få en vanlig jobb og slå seg til ro i hjembygda. 
Jeg tror livet blir ganske enkelt når du omtrent lever slik du levde som barn på det samme trygge stedet er målet i livet ja. Bare at du nå har jobb. 

 

Anonymkode: 8f78a...b51

Må være deilig å aldri ha møtt noe særlig motgang, men livet må nok også bli litt fattig hvis man er vant til at alt går på skinner konstant. 

Anonymkode: dac60...b3d

[Salvie]

De finnes. Heldig utgangspunkt og kloke valg på veien. 😊

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det kan gå veldig bra med enkelte selv om de hadde grusomme barndommer. At de har god jobb, familie, barn, utdanning og stort sosialt nettverk betyr ikke at man ikke har møtt motgang.

Anonymkode: dac60...b3d

Da må vi definere hva motgang er, for motgang slutter ikke ved barndom. La oss utvide motgangen til tenårene, der man blir mobbet grovt (får juling på skolen) (eventuelt har diskalkuli / dysleksi) samtidig som man utseendemessig ikke er "pen" (mangel på venner), noe som igjen fører til et veldig dårlig karaktersnitt på videregående. Innen dette har skjedd så har man allerede fått store psykiske problemer og et høyt aggresjonsnivå. Videre opplever man kanskje at: 1) Foreldrene skiller seg eller 2) At en av foreldrene dør. 

Som igjen fører til at man ikke har noe ordentlig utgangspunkt for å starte "livet" og gli rett inn på universitetsstudier. Så kan man ta med det faktumet hvis man kommer fra lavt sosio-økonomisk utgangspunkt, så forsterkes alle disse problemene ytterliggere, for nå har man "entret" myndig alderen og står der med dårlig snitt fra VGS, psykiske problemer, lite penger, svakt sosialt nettverk, osv. 

Så sliter man videre og søker desperat etter deltids- eller heltidsjobb (og bruker hundrevis av timer på å tråle etter annonser, finpusse søknader og intervju) som er dårlig betalt for å prøve å kunne betale regninger, samtidig som man prøver å tenke ut i hodet om livet er verdt å leve og hvor lang tid man ellers har selv kapasitet til å ta opp fag fra VGS for å øke snittet sitt for å komme inn på høyere utdanning, samtidig som man sitter der og ser de andre som er friske og kommer fra "solide familier" med god økonomi "stormer forbi" deg i lynfart. Så er man heldig hvis man har ønsket snitt fra VGS for å komme inn på høyere utdanning når man er langt oppe i 20-åra, mens de andre som hadde veldig gode liv har stormet forbi en for lengst og har faste, "fete" stillinger og toppleiligheter, biler og forhold.

Så dør den andre av foreldrene dine, så står man der alene, hvis man er alene barn, og uten arv, siden man kommer fra en bakgrunn med allerede lave sosio-økonomiske forhold. Og slik fortsetter det, så er man heldig hvis man ikke får enda flere "bonus fra livet" som f#cker en med kreftsykdom, hjerteattack, andre diagnoser som mental / psykisk sykdom.

Så motgangen må isåfall etter min mening strekke seg over flere år og ikke bare i perioder av barndommen. Det verste er motgangen i perioder der det forventes at man skal "gjøre sånn og sånn, når man er så og så gammel", men man får ikke "fred av livet" som f#cker en systematisk.

Så ja, det kan gå "bra med enkelte" som du sier, men de er som regel unntak. Debatten dreier seg om hvor mange fordeler de som får "perfekte" start på livet sitt faktisk får i livet og av "samfunnet", fordi vi bor i et samfunn som belønner de rike politisk og økonomisk, de friske som har helsa i orden er ekstremt heldige, og ikke minst attraktive (utseendemessig). Det å være attraktiv i seg selv kan bringe inn millioner av kroner i gevinst på diverse måter. Vi ser dette med blogging / Instagram stjerner vrikker rundt med baken sin og mye mer. Jeg kjenner personlig selv jenter som bare knipser med fingrene og får flere tusen kroner på Vipps uten at de trenger å gjøre noe som helst - bare fordi de er "hotte". 

Så med andre ord, man trenger ikke å være nødvendigvis intelligent for å tjene millioner av kroner, det holder med å være hot og frisk selvsagt. Men er du begge deler, er det enda bedre. Er du ingen av delene, så har du et sabla stort problem.

Det er lite sympati å spore for de relativt fattige, svake, syke og lite attraktive (utseendemessig). 

Anonymkode: 98e0b...4fa

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Må være deilig å aldri ha møtt noe særlig motgang, men livet må nok også bli litt fattig hvis man er vant til at alt går på skinner konstant. 

Anonymkode: dac60...b3d

Jeg tror denne "venninna" mi er veldig fornøyd med livet. 
De som ikke opplever motgang vet jo ikke hva det vil si. Men jeg lurer på hva som skjer den dagen ting plutselig snur seg for dem? 
Det verste som kan skje henne er hvis kjæresten forlater henne tror jeg. Han er den typiske mannen som gjør mye arbeid med huset, har sterkest økonomi og ordner med det meste. Hun er hjemme med barna, lager maten og har en "vanlig" jobb. Hun har aldri vært singel. Så jeg tror hun vil føle seg direkte halv hvis hun blir det..

Anonymkode: 8f78a...b51

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Da må vi definere hva motgang er, for motgang slutter ikke ved barndom. La oss utvide motgangen til tenårene, der man blir mobbet grovt (får juling på skolen) (eventuelt har diskalkuli / dysleksi) samtidig som man utseendemessig ikke er "pen" (mangel på venner), noe som igjen fører til et veldig dårlig karaktersnitt på videregående. Innen dette har skjedd så har man allerede fått store psykiske problemer og et høyt aggresjonsnivå. Videre opplever man kanskje at: 1) Foreldrene skiller seg eller 2) At en av foreldrene dør. 

Som igjen fører til at man ikke har noe ordentlig utgangspunkt for å starte "livet" og gli rett inn på universitetsstudier. Så kan man ta med det faktumet hvis man kommer fra lavt sosio-økonomisk utgangspunkt, så forsterkes alle disse problemene ytterliggere, for nå har man "entret" myndig alderen og står der med dårlig snitt fra VGS, psykiske problemer, lite penger, svakt sosialt nettverk, osv. 

Så sliter man videre og søker desperat etter deltids- eller heltidsjobb (og bruker hundrevis av timer på å tråle etter annonser, finpusse søknader og intervju) som er dårlig betalt for å prøve å kunne betale regninger, samtidig som man prøver å tenke ut i hodet om livet er verdt å leve og hvor lang tid man ellers har selv kapasitet til å ta opp fag fra VGS for å øke snittet sitt for å komme inn på høyere utdanning, samtidig som man sitter der og ser de andre som er friske og kommer fra "solide familier" med god økonomi "stormer forbi" deg i lynfart. Så er man heldig hvis man har ønsket snitt fra VGS for å komme inn på høyere utdanning når man er langt oppe i 20-åra, mens de andre som hadde veldig gode liv har stormet forbi en for lengst og har faste, "fete" stillinger og toppleiligheter, biler og forhold.

Så dør den andre av foreldrene dine, så står man der alene, hvis man er alene barn, og uten arv, siden man kommer fra en bakgrunn med allerede lave sosio-økonomiske forhold. Og slik fortsetter det, så er man heldig hvis man ikke får enda flere "bonus fra livet" som f#cker en med kreftsykdom, hjerteattack, andre diagnoser som mental / psykisk sykdom.

Så motgangen må isåfall etter min mening strekke seg over flere år og ikke bare i perioder av barndommen. Det verste er motgangen i perioder der det forventes at man skal "gjøre sånn og sånn, når man er så og så gammel", men man får ikke "fred av livet" som f#cker en systematisk.

Så ja, det kan gå "bra med enkelte" som du sier, men de er som regel unntak. Debatten dreier seg om hvor mange fordeler de som får "perfekte" start på livet sitt faktisk får i livet og av "samfunnet", fordi vi bor i et samfunn som belønner de rike politisk og økonomisk, de friske som har helsa i orden er ekstremt heldige, og ikke minst attraktive (utseendemessig). Det å være attraktiv i seg selv kan bringe inn millioner av kroner i gevinst på diverse måter. Vi ser dette med blogging / Instagram stjerner vrikker rundt med baken sin og mye mer. Jeg kjenner personlig selv jenter som bare knipser med fingrene og får flere tusen kroner på Vipps uten at de trenger å gjøre noe som helst - bare fordi de er "hotte". 

Så med andre ord, man trenger ikke å være nødvendigvis intelligent for å tjene millioner av kroner, det holder med å være hot og frisk selvsagt. Men er du begge deler, er det enda bedre. Er du ingen av delene, så har du et sabla stort problem.

Det er lite sympati å spore for de relativt fattige, svake, syke og lite attraktive (utseendemessig). 

Anonymkode: 98e0b...4fa

 

 

Hvordan kan de få tusener inn på vipps bare fordi de er "hotte" høres merkelig ut.

Anonymkode: 57390...971

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det tror jeg helt klart finnes, og ja, det handler om flaks. Jeg skulle til å si at jeg er en av dem selv, men kom på at jeg har opplevd en tøff periode i livet. Det er allikevel ikke noe jeg tenker på lenger, jeg fokuserer heller på alt som går bra. 

Anonymkode: 028aa...dc5

Ofte er slike mennesker lite empatiske, og forstår lite av andres følelser nettopp fordi at dem har danset på røde roser. Slike mennesker holder jeg meg unna 

Anonymkode: 036ca...b9b

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med noen sånne. Føler meg sykt mislykket i forhold. Han ene har aldri vært singel og alt er bare sus og dus. Mens meg er det ingen som vil ha, og jeg har også slitt en del økonomisk selv om akkurat den biten går bedre nå. 

Anonymkode: b8011...d7b

[AnonymBruker]

Jeg har ei sånn venninne. Unner henne det, for all del  Hennes største utfordringer i livet har feks vært brudd med kjæresten (hvor hun gikk) og at hun valgte å bli sykepleier i stedet for advokat.

 

Misunner henne enkeltheten, men hun er en fin person likevel

Anonymkode: 21513...318

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ofte er slike mennesker lite empatiske, og forstår lite av andres følelser nettopp fordi at dem har danset på røde roser. Slike mennesker holder jeg meg unna 

Anonymkode: 036ca...b9b

Det er ihvertfall ikke min erfaring. Synes ofte de som har "gått livets harde skole" er mer dømmende og lite reflekterte enn andre. 

Selv har jeg opplevd traumer i barne- og ungdomsårene som jeg sliter med selv nå i voksen alder. Likevel fremstår jeg som vellykket med det som hører med det. Betyr ikke at jeg ikke skjønner eller klarer å sette meg inn i hva folk snakker om når de forteller meg om sine utfordringer. 

Opplever at mine kollegaer og venner er på noenlunde samme måte som meg, selv om deres oppvekst og voksne liv har vært langt mindre utfordrende enn mitt eget.

Anonymkode: fb1ff...26d

[AnonymBruker]

Dette er jo et ganske sammensatt spørsmål da. Noen har genetikk og personlighetstyper(og de bestemmer man jo ikke selv), som gjør at de lettere kan sprette tilbake. Andre har en trygg og god oppdragelse og et nettverk rundt seg som fungerer som buffer mot tøffe tider, noe folk heller ikke bestemmer selv. Men når man hverken har genetikk, personlighet, trygg oppdragelse eller et nettverk, så er man veldig sårbar. Det er urettferdig å sammenligne når man ikke har like forutsetninger.

Jeg hadde en trygg og god barndom, stor familie og venner som buffer, god økonomi osv., så nå som voksen tåler jeg en del, jeg har mange ressurser. Men min venninne som ble utsatt for grov omsorgssvikt, enda grovere mobbing og fattigdom har ikke det. Hun fikk dårlige karakterer på skolen fordi hun jobbet alt for mye i ungdomstiden for å kunne hjelpe å betale regninger og ting som bind og telefon. Telefon måtte de ha for hun hadde alvorlig fysisk sykdom(og utviklet psykisk sykdom), og holdte på å dø fordi de ikke kunne ringe etter hjelp en gang hun ble veldig syk. Hun hadde heller ingen familie utover foreldrene som banket henne osv. Det sier seg selv at det er helt urettferdig å sammenligne oss to når det kommer til utfordringer i livet. Hun er en av de tøffeste menneskene jeg kjenner.

Anonymkode: 7eff5...c51

[AnonymBruker]

Jeg har en fetter som sier han alltid har det bra, som alltid har masse energi, som aldri er trøtt og som kan jobbe over 80 timer i uka og fortsatt føle seg opplagt. Er litt misunnelig på energinivået hans😅

For meg virker det som om han alltid har hatt det bra. God og trygg barndom, ingen psykiske lidelser. Ingen fysiske sykdommer. Ingen begrensninger. Får gode karakter, trener fotball, stort sosialt nettverk, reiser mye til utlandet osv.

Anonymkode: dac60...b3d

[AnonymBruker]

14 timer siden, Salvie skrev:

 

De finnes. Heldig utgangspunkt og kloke valg på veien. 😊

Ja, det må vel handle mye om flaks 

Anonymkode: dac60...b3d