Familie, når det bare er krangling og rot.

[AnonymBruker]

Glemmer folk helt dette når de tenker på at de vil ha familie? 
Jeg er en ung voksen kvinne og har ikke tenkt på familie. 
Men jeg har søsken som fremdeles er så små at de bor hjemme. Det er jo bare klaging på "har ikke tid" "leksemas" krangling under leksene og mamma kommer ofte hjem til et forferdelig rot. 
Er det da så jævlig stor lykke å ha barn? Så koster de penger. Man blir også bundet til hjemmet fordi man har barn. 

Anonymkode: 0d53b...d96

[AnonymBruker]

Nei. Det er ingen jævlig stor lykke. Men lykkelige øyeblikk vil jeg si. Hverdagen er slitsom og krevende, og jeg opplever å aldri ha tid for meg selv eller å tenke på MINE behov.

Jeg tror ikke folk "glemmer" dette, men man vet ofte ikke hvordan det blir før man sitter der med familien. Det er en stor overgang for de fleste å bli forelder.

Anonymkode: 37dfa...189

[AnonymBruker]

Om det er mye rot? Ja! Om vi noen gang kommer frem på med ryddingen? Nei! Om det blir mye krangling? Nja, ikke så veldig mye, men vi har våre stunder vi og. Om vi er lykkelige hele tiden? Nei, men vi har det fint. Ville jeg byttet det bort? Aldri! Ikke for alle penger i verden eller noe som helst annet. 

Barna mine gjør meg sinnsykt sliten inni mellom, men de er verdt det! 

Anonymkode: e170a...522

[AnonymBruker]

Det er mye slit, styr og mas. Selvsagt er det verdt det og barna er det største i livet uansett.

Anonymkode: b55b5...916

[AnonymBruker]

Vi velger å jobbe redusert, vi velger å ta husarbeid når det passer og benytter oss av vaskehjelp, vi velger å ta med barna på aktiviteter som vi også liker, vi velger å ha tid til å være bare voksen hver kveld ved å ta husarbeid før legging, vi prøver så langt det går å unngå stress og barna gir meg mye glede, lykke og gir livet mening. Ville ikke vært foruten barna mine 

Anonymkode: c02c4...428

[Hactar]

Njei, det er ikke bare krangling og rot. Men skal innrømme at som ung, voksen kvinne, stod ikke barn på min ønskeliste heller. Det fremstod for meg som et ufattelig slit til ingen gevinst, og jeg hadde helt andre jern i ilden.

Kanskje får du lyst på barn siden, kanskje ikke, men uansett er det helt naturlig at du ikke ser sjarmen akkurat nå, i alle fall. 

[Gjest BearMama]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Glemmer folk helt dette når de tenker på at de vil ha familie? 
Jeg er en ung voksen kvinne og har ikke tenkt på familie. 
Men jeg har søsken som fremdeles er så små at de bor hjemme. Det er jo bare klaging på "har ikke tid" "leksemas" krangling under leksene og mamma kommer ofte hjem til et forferdelig rot. 
Er det da så jævlig stor lykke å ha barn? Så koster de penger. Man blir også bundet til hjemmet fordi man har barn. 

Anonymkode: 0d53b...d96

Nå har jeg bare én og ja. Det er til tider slitsomt. Men ikke mer slitsomt enn at det positive veier opp mer enn det slitsomme. Ikke er det rot og kaos da vi er rutinerte og vi rydder alltid etterhvert fremfor å la rote samle seg opp.

Vårt motto er: Klarer du å rote, klarer du å rydde.

Nå er det ikke lekser enda her i gården, men jeg kommer til å kjøre samme rutiner som da jeg var liten.

Rett hjem(eller hjem til venner), lekser før lek, middag, fritidsaktivitet, kveldsro og natt. Er man konsekvent og kjører hardt på faste rutiner, rammer og grensesetting så vil man få et mer harmonisk hjem. De jeg gikk i klasse med hadde samme rutiner og det var ikke noe kaos hos noen av dem når jeg ble med dem hjem etter skolen på barneskolen.

Endret 18. oktober 2018 av BearMama