Gå til innhold

I grepet på en kvinnelig psykopat.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg lurer på hvor mange her som har opplevd å ha en nær relasjon med en kvinnelig psykopat. Del gjerne erfaringer, og hvordan du klarte å bryte ut av relasjonen.

Jeg er i en slik relasjon nå, og har vært det siden jeg ble født. Jeg er sterkt preget av det, og kvinnen er fult klar over at avhengigheten min ligger der.. Jeg ignorerer, er presis og direkte i tekstmeldinger. Holder fysisk avstand pga jeg ikke vil være i nærheten av hun! 

Jeg går ikke ut med lange detaljer om situasjonen eller personen, da jeg kan bli gjenkjent her inne. 

Trenger bare å føle at jeg ikke er alene.. På forhånd, takk :) 

Anonymkode: ec7eb...0f6

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har en psykopat i familien. ja, narsissister har visse likhetstrekk men psykopater utarter seg på en mye verre måte i den forstand at de er vanvittig gode på manipulasjon og at de ikke har et snev av empati (bare falske følelser de etterligner). Jeg hadde mye heller valgt en narsissist i familien.. TS bryt kontakten. Hvorfor har du kontakt? Jeg har ingen kontakt med mitt familiemedlem. Dvs vi ses vi i familieselskaper, men da oppfører jeg meg overfladisk hyggelig. Utleverer ingenting personlig. Veier ordene mine i frykt for at noe kan brukes mot meg senere. F.eks vet ikke personen at jeg tidligere slet med depresjon. Jeg har vært nøye med å si til familien at personlige ting jeg forteller dem ikke skal utleveres til henne. Jeg blir fysisk uvel av å bare være i samme rom som henne, hun er utrolig utspekulert og god på å trykke ned andre. Helst skal det selvfølgelig gjøres foran andre, for å få de andre "med " på sin side 🙄  Heldigvis har deler av familien sett igjennom henne og hun får ikke lenger den responsen hun ønsker.  Men når ingen tør si henne imot er det frustrerende. Jeg kunne sikkert latt vær å gå i familieselskaper men det er jo andre i familien jeg vil se. 

Anonymkode: 63028...f92

  • Liker 5
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg har en psykopat i familien. ja, narsissister har visse likhetstrekk men psykopater utarter seg på en mye verre måte i den forstand at de er vanvittig gode på manipulasjon og at de ikke har et snev av empati (bare falske følelser de etterligner). Jeg hadde mye heller valgt en narsissist i familien.. TS bryt kontakten. Hvorfor har du kontakt? Jeg har ingen kontakt med mitt familiemedlem. Dvs vi ses vi i familieselskaper, men da oppfører jeg meg overfladisk hyggelig. Utleverer ingenting personlig. Veier ordene mine i frykt for at noe kan brukes mot meg senere. F.eks vet ikke personen at jeg tidligere slet med depresjon. Jeg har vært nøye med å si til familien at personlige ting jeg forteller dem ikke skal utleveres til henne. Jeg blir fysisk uvel av å bare være i samme rom som henne, hun er utrolig utspekulert og god på å trykke ned andre. Helst skal det selvfølgelig gjøres foran andre, for å få de andre "med " på sin side 🙄  Heldigvis har deler av familien sett igjennom henne og hun får ikke lenger den responsen hun ønsker.  Men når ingen tør si henne imot er det frustrerende. Jeg kunne sikkert latt vær å gå i familieselskaper men det er jo andre i familien jeg vil se. 

Anonymkode: 63028...f92

Eneste grunnen til at jeg har en viss form for kontakt, er fordi personen blander meg inn i ting. Jeg prøver da å avvise på en god måte, men det hjelper sjeldent. Hadde det ikke vært for at det er et lite barn som også er innblandet, så hadde jeg kuttet kontakten tvert. 

Heldigvis er denne personen på en del av min andre side av familien, der jeg ikke har kontakt med noen pga de nærmeste der er avdøde. 

Jeg utleverer heller aldri noe personlig, jeg vet hun ikke bryr seg uansett, og som du sier - blir brukt imot meg. Hun vet å trykke på knapper, hun manipulerer med hensynsløst i alle samtaler vi har, og hvis jeg står imot eller "avslører" hun så er helvete løs og alle instanser som advokat, blir blandet inn i samtalene. (Jeg tar ikke sistnevnte seriøs, da hun lyver hele tiden). 

Jeg syntes bare det er utrolig slitsomt sånn som situasjonen er nå, som sagt hadde ikke barnet vært innblandet hadde jeg kuttet kontakten.Takk for kommentar :) 

Anonymkode: ec7eb...0f6

  • Liker 2
Skrevet

Hei TS! Har mer enn ett familiemedlem som i forskjellig grad er aggressivt selvsentrerte pga. dårlig oppvekstmiljø og relasjonsskader. "Psykopat" vet jeg ikke, men ihvertfall svært narsissistiske. Høyt aggresjonsnivå, lav terskel for irritasjoner, selvrettferdighet og hang til psykisk og noen ganger fysisk vold.

Den eneste konstruktive løsningen for meg har vært å kutte alt av kontakt. Endelig kan jeg leve litt, som meg selv.

Anonymkode: 4efce...dc8

  • Liker 2
Skrevet
45 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg lurer på hvor mange her som har opplevd å ha en nær relasjon med en kvinnelig psykopat. Del gjerne erfaringer, og hvordan du klarte å bryte ut av relasjonen.

Jeg er i en slik relasjon nå, og har vært det siden jeg ble født. Jeg er sterkt preget av det, og kvinnen er fult klar over at avhengigheten min ligger der.. Jeg ignorerer, er presis og direkte i tekstmeldinger. Holder fysisk avstand pga jeg ikke vil være i nærheten av hun! 

Jeg går ikke ut med lange detaljer om situasjonen eller personen, da jeg kan bli gjenkjent her inne. 

Trenger bare å føle at jeg ikke er alene.. På forhånd, takk :) 

Anonymkode: ec7eb...0f6

Jeg har dessverre to: en mor og en stemor. Når min far levde «overlevde» jeg fordi han holdt meg oppe og ga meg hele tiden ros for å holde dem ut. Så døde han og jeg har kuttet kontakt med dem begge.

De har ikke samme «forstyrrelser» (har ikke tenkt å diagnostisere dem) men har gjort ting mot meg som har vært sykelig/unormalt.

best beskrevet som «gaslighting» egentlig. 

Det har vært så tøft å innse hvor jævlig de egentlig har vært imot meg gjennom hele min barndom. Da pappa døde, døde egentlig mye av barndom og familierelasjonen for min del, ettersom han er den eneste som egentlig har vært normal mot meg og elsket meg. Min stemor har vært sykelig sjalu, og mye av mitt liv (allerede som barn) ble begrenset av hennes sjalusi. Min mor har et veldig skiftende humør og er tidvis paranoid mot andre familiemedlemmer/mennsker (det er «enten er du med meg eller mot meg») holdning. Som barn og gjennom hele min barndom/ungdomstid ble jeg sugd inn i hennes mange uenigheter og dramatiske liv (uvennskap, konfrontasjoner osv) jeg ble brukt som hennes «terapeut» egentlig. Jeg kunne sitte å lytte tre timer etter skoletid på hvor jævlig alle familiemedlemmer var osv. 

Min stemor på sin side malte et bilde av meg som slettes ikke stemmer med virkeligheten. Og satte seg selv ofte i en offerrolle (som gjorde meg til «monster» såklart) 

Både min mor og stemor er nok narsissister. 

Jeg har siden barnsben av blitt «drillet» i å lese deres behov/sinnsstemning, og innta rolle som terapeut, megler, lytter, omsorgsperson. Eller være usynlig. 

Nå har jeg kuttet bånd med begge og det eneste som er tøft med det er å vite hvor dysfunksjonelle relasjonen med de begge har vært. Min stemor forsøker enda å sabotere relasjonen min til andre familiemedlemmer (enda pappa er død og jeg har gjort det klart at jeg ikke ønsker å ha NOE å gjøre med henne) det er nærmest krampaktig hva hun enda gjør/forsøker å gjøre for å se etter om hun kan provoserer frem reaksjon fra meg eller «få oppmerksomhet».

Min mor håper jeg innerst inne at jeg kan ha et distansert forhold til, fremfor et ikke-eksisterende forhold. Hun har perioder hvor hun fremstår mer «normal» og det er som regel under stress at hun blir veldig «ille».

En trist men god illustrasjon på hvor «voldsomt» ting kunne bli var når jeg overnattet med min nyfødte datter hos min mor. Hun drakk alt for mye iløpet av kvelden og begynte å anklage meg for ulike ting og det «blåste opp til storm» (kjefting) jeg husker jeg «ilte» mot soverommet der min datter lå fordi jeg visste at min mor ikke ville våge å vekke barnet med kjeft og rop (da ville jeg dratt og det vet hun) men hun gikk utenfor soveromsdøra å ventet på at jeg skulle komme ut sånn at hun kunne fortsette å kjefte. Da sendte jeg mld med min far og lå å hulket under dyna vedsidenav min sovende baby. Pappa sa han kunne hente oss på sekundet om det var behov for det. Han sto klar. Jeg tisset i en av (de ubrukte) bleiene til min datter den kvelden fordi jeg våget ikke gå ut av soverommet av fryktet for hva min mor ville gjøre. 

Det er helt absurd flere av tingene som har skjedd. Jeg tror at i mitt tilfelle forsterket det seg fordi min stemor ble sjalu mot meg da min far ga meg sympati på grunnlag av hvor syk mor kunne være. Og min mor igjen ble enda mer sur og vanskelig når jeg og pappa ble så veldig nær.

Han skulle nok forlatt stemora mi. Og flere ganger gikk han fra henne, blant annet fordi hun ikke var så veldig snill med meg. 

Men nå er han død og jeg trenger ikke holde ut noen av dem mer. 

 

Anonymkode: 19639...dbe

  • Liker 2
Skrevet

:klem: til deg AB over her. Høres ut som deler av min egen historie, bare i mitt tilfelle er det spesielt to søstre som har vært så jævlige(faren vår var enda mye, mye verre). Mor er kald og fjern.

Det er trist å ha slike folk som sine såkalt nærmeste. Det er knalltøft men nødvendig å komme seg bort fra dem. Knalltøft fordi man kjenner at man trenger familie, men nødvendig fordi familien er så skadelig.

Fælt når det er ens egne foreldre som svikter slik, man blir på en måte foreldreløs.

Anonymkode: 4efce...dc8

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

:klem: til deg AB over her. Høres ut som deler av min egen historie, bare i mitt tilfelle er det spesielt to søstre som har vært så jævlige(faren vår var enda mye, mye verre). Mor er kald og fjern.

Det er trist å ha slike folk som sine såkalt nærmeste. Det er knalltøft men nødvendig å komme seg bort fra dem. Knalltøft fordi man kjenner at man trenger familie, men nødvendig fordi familien er så skadelig.

Fælt når det er ens egne foreldre som svikter slik, man blir på en måte foreldreløs.

Anonymkode: 4efce...dc8

Tusen takk ❤️ Klem tilbake 💙

Anonymkode: 19639...dbe

Skrevet

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker.

Papirfly, mod.

Skrevet

tenker om du har barn er det vel enda større grunn or å kutte relasjonen det være seg søster, mor eller svigermor. Man kan velge hvem man ønsker i livet sitt. 

Anonymkode: bf01b...5c2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...