Til jeg nekter å tro det !!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg håper det gikk bra i går.

Jeg har vært igjennom det samme selv, og det finnes ikke noe mer nedbrytende for selvfølelsen enn å ikke vite hvor man har en person..Det er vanskelig å ha store forhåpninger forså å få dem revet i fillebitet i løpet av minutter.

Jeg holdt på slik i ca 4 mnd. Da orket jeg ikke mer. Den ene uka ringte han og fortalte at han hadde tenkt på meg, om vi ikke kunne finne på noe sammen og ga meg en masse forhåpninger.

Uka etter fikk jeg høre at han var redd for å gå inn i et nytt forhold etter å ha blitt veldig såret av sin eks og at han ikke helt visste hva han ville med oss. Uke etter var det på ann igjen..

Jeg holdt på å bli gal av dette dobbeltspillet, og alle som kjenner meg har sagt i ettertid at jeg var helt ute å kjørte psykisk i denne perioden.

Den dagen jeg traff en annen, ringte han igjen. Han følte han var mer klar for et seriøst forhold nå.. Drit og dra..

Føltes godt for selvfølelsen min, men jeg valgt å holde på ham jeg hadde truffet. Nå er jeg samboer på 3 året og gravid..Er såå glad for at jeg tok til vett og droppet det..

Du fortjener mye bedre enn dette. Han må fortelle deg hva han vil og vet han ikke hva han vil, får han respektere dine følelser og holde seg vekke til han vet hva han holder på meg.

Han høres ut som om han er livredd for å gå inn i ett nytt forhold, samtidig som han noen ganger ønsker det..Da er han nok ikke klar for det..

Klem fra Kine.

[Gjest Daniella_]

Samme har jeg opplevd.

Hadde noe på gang med en fyr for et år tilbake.

Han var helt idiot, og klarte aldri å bestemme seg.

Ga meg massevis av miksede signaler.

Det som er kult er at han har begynt å ringe meg nå

Deilig å bare kunne gi fullstendig blaffen.

[Gjest seroxata]

hei hei, og så hyggelig å høre at noen bryr seg der ute

Det går bedre med meg nå... har ikke orka å logge meg på nett før, den dagen jeg var hos han hadde jeg det helt forferdelig..

Han hadde oppriktig vondt av meg sa han, der jeg lå og grein så tårene fosset ut.. Men han delte ikke mine følelser på det planet jeg var på!

Han hadde ikke ment å gi meg feil signaler, men han var så dårlig til å ordlegge seg avogtil, og dermed kom ting feil ut.

Han ville bare ha meg som ei veldig god venninne, og sa at, han kunne jo ikke vite, for alt han visste kunne vi være sammen om tre år til, men ingen garanti!!

Han sa og at tankene sine, som han hadde delt med meg, det var mer enn han noengang hadde delt med noen andre, ikke engang eksen sin.. men som han sa, det var jo en mager trøst for meg..

Iallefall, han ville ikke ha noe forhold, han sa at han var langt fra klar for noe slikt, og han trodde at jeg ville fått det helt for jæ**** med han, for han var utrolig vanskelig av seg, og det var dette han jobbet med, for å kunne bli en bedre person..

Han satt og klemte meg hele tida, og var veldig snill sånn sett.. han følte seg elendig over at jeg hadde det så vondt, og ville meg bare godt sa han.

Samtidig sa han at jeg heller ikke trengte være redd for at han lå med andre, eller fikk seg ei dame, for det kom ikke til å skje, ikke på lang, lang tid..

Det blir iallefall ikke oss to.

Jeg sov hos han den natta, vi gjorde ingenting.. Da vi våkna opp så følte jeg meg rart nok veldig letta! Jeg visste ialleall hvor jeg hadde han nå..

Jeg følte meg faktisk litt glad akkurat da, og tok en dusj, og gikk smilende min vei av alle ting.. men da var det strålende sol ute, og mine to beste venninner kom til byen og møtte meg, og jeg tenkte som så, at jeg kan finne noe bedre, jeg kan finne en som gjengjelder følelsene mine..

Men med ei gang jeg er alene, så kommer tankene, og det er ikke noe gøy... nå er han i oslo, kommer ikke hjem før søndagen.. huff.

Hvordan skal jeg komme over han her???? Jeg vil jo ikke miste han som venn heller, men jeg gidder ikke sitte og vente i det uendelige, i tilfelle han finner ut at han vil noe mer!

Samtidig har jeg en kamerat som visst er veldig betatt av meg, og han har bedt meg på middag i morra, skal lage biff og greier...

Han vet hva jeg har holdt på med, og likevel gir han meg ikke opp.. altså, han er ikke innpåsliten, bare veldig snil og grei, og jeg trives veldig godt i hans selskap, men jeg føler meg ikke stormforelsket heller! Og det er teit, for han er typisk svigermors drøm!

Har kjent han noen måneder, og han har hele tida sagt fine ting til meg, og spandert på meg, og aldri et vondt ord! Han sa en gang til meg at selv om han hele tida har sagt han ikke vil i forhold igjen, så kunne han faktisk tenkt å gjøre et unntak ovenfor meg!

årh, hvorfor kan jeg ikke forelske meg i de riktige typene!!

[Gjest Anonymous]

Hei igjen.

Nå vet du ivertfall hvor du har ham. Å være hans venn tror jeg ikke er så lurt for din egen del. Du vil nok bare sitte med et lite håp om tenk hvis..En eller annen gang..Og det er jo ikke bra for deg. :-(

Ofte ønsker man det man ikke kan få. Det som er uoppnåelig tiltrekkes man av. Hadde du fått ham, så er han nok langt fra så fantastisk som du innbiller deg oppi hodet ditt...Slik var det ivertfall med meg..Jeg holdt jo selv på med en som var helt likedan mot meg..

Først nå i ettertid har jeg forstått at han var en person jeg overhodet ikke ville passet sammen med. Men er man forelsket og ikke får den man ønsker, blir man ofte ståkk blind for den andre sine negatvie sider..Ikke var han bare umoden, han var et skikkelig rotehue, brydde seg mer om jobben sin enn sin egen sønn..Han tenkte alltid først på seg selv og deretter på andre. Dette ville jeg ikke innse på daværende tidspunkt..

Men hvis du setter deg ned og tenker litt..Hvilke negative sider har ham som du antageligvis ikke ville klart å leve med ??

Det er ikke litt det faktum at du ikke får ham som gjør at du ønsker ham enda sterkere ?

Har dere like interesser, lik humor osv ??

Jeg prøver bare å få deg til å tenke litt realistisk oppi det hele..

Hvis han kun ønsker å ha deg som venn, syns jeg du bør trekke deg unna en stund..Ikke kast vekk mange år på en som ikke elsker deg. Du fortjener bedre !!!

Han har virkelig gitt deg veldig miksete signaler. Vi som har leste dette har jo også trodd at han mente noe med deg, så det er ikke du som har vært lettlurt. Det er han som har gjort noe galt her..

Å sitte å tro at han vil nok bli klar for noe hvis jeg bare gir det litt tid, er nok ikke så lurt akkuratt nå..Lev videre du. Gå ut med venninnene dine, reis på turer, gå på kino eller gjør andre ting du liker å gjøre..Ikke mur deg inne i dine egne tanker og lag en liten boble i hodet ditt der du analyserer alt han har sagt til deg og hva han mente med det..

Ønsker deg lykke til og føler med deg.

Klem fra Kine.

[Gjest seroxata]

tusen takk for langt og fint svar:)

Heh, jeg har tenkt endel... og kommet fram til at vi faktisk kanskje ikke passer så bra sammen likevel!

Han er jo tydeligvis veldig ustabil i følelseslivet sitt.

Og han har ikke samme humor som meg heller (jeg har en veldig spesiell humor til tider)

Dessuten er han ikke så flink til å holde seg unna sopp og hasj heller.

Og han er enda ikke over eksen sin.

Han analyserer alt jeg sier, som om jeg skulle ha sagt noe jeg ikke visste meningen av også..

Så nei, faktisk, så holder det lenge med et vennskap der i gården...

Jeg sitter jo enda og tenker på han, og prøver å roe meg ned på tekstmeldinger og slikt, og ser jo for meg at når han er hjemme igjen fra oslo, så er jeg hos han så fort han sier fra:(

ÅÅRH!

Jeg må bare få litt viljestyrke i meg!

Men gir seriøst opp menn snart... de er jo umulige å oppdrive her i byen! :o

[Gjest Lompa]

prøv å tilringe litt tid sammen med "svigermors drøm", kanskje du vil oppdage at han faktisk også kan være DIn drøm?! Det hender at en fyr som virker litt "kjedelig" kan vise skjulte sider og være mye mer spennende enn man ante....

[Gjest seroxata]

prøv å tilringe litt tid sammen med "svigermors drøm", kanskje du vil oppdage at han faktisk også kan være DIn drøm?! Det hender at en fyr som virker litt "kjedelig" kan vise skjulte sider og være mye mer spennende enn man ante....

Jo, jeg har faktisk tenkt litt på dette.... Han er jo veldig snill og grei, og sjarmerende på sin måte:D Problemet er at jeg ikke kan se for meg han og meg i senga, og han har ikke det utseendet jeg vanligvis tenner på(huff, nå hørtes jeg utrolig overfladisk ut her, høres ganske ille ut...)

[Cata]

Kan jo være han blir mer "din type" etter at dere har tilbragt tid sammen og blitt bedre kjent. Av og til kan tenningen komme etterhvert.

[valentino]

Han vet hva jeg har holdt på med, og likevel gir han meg ikke opp.. altså, han er ikke innpåsliten, bare veldig snil og grei, og jeg trives veldig godt i hans selskap, men jeg føler meg ikke stormforelsket heller! Og det er teit, for han er typisk svigermors drøm!

Har kjent han noen måneder, og han har hele tida sagt fine ting til meg, og spandert på meg, og aldri et vondt ord! Han sa en gang til meg at selv om han hele tida har sagt han ikke vil i forhold igjen, så kunne han faktisk tenkt å gjøre et unntak ovenfor meg!

årh, hvorfor kan jeg ikke forelske meg i de riktige typene!!

Årsaken til at du ikk er "stormforelsket " i denne fyren er fordi han er "bare veldig snil og grei". Han blir ingen utfordring for deg, og er derfor lite seksuelt spennende. Han kommer antageligvis ikke til å ta initiativ før du har gjort deg opp en mening om at du ikke vil ha han som noe mer enn venn.

[valentino]

Kan jo være han blir mer "din type" etter at dere har tilbragt tid sammen og blitt bedre kjent. Av og til kan tenningen komme etterhvert.

Her har de jo kjent hverandre i måneder. Siden denne fyren ikke har klart å utløse tenning på den tiden, så kommer han ikke til å gjøre det med det første heller.

[Gjest Bellatrix]

Her har de jo kjent hverandre i måneder. Siden denne fyren ikke har klart å utløse tenning på den tiden, så kommer han ikke til å gjøre det med det første heller.

Feil. Det finnes ikke fasitsvar på hvor lang tid det tar før man finner hverandre attraktive som mer enn venner. Kjenner flere eksempler på folk som har blitt forelska i noen de har kjent i flere år.

[valentino]

Feil. Det finnes ikke fasitsvar på hvor lang tid det tar før man finner hverandre attraktive som mer enn venner. Kjenner flere eksempler på folk som har blitt forelska i noen de har kjent i flere år.

Klart det er mulig, men da er det NOE som har UTLØST denne tenningen.

[Gjest seroxata]

hmm... jeg vet sannelig ikke jeg....

I går kveld hadde jeg og venninna mi besøk av han her, og kameraten hans.. vi satt oppe halve natta og snakket og så på film, og så sov vi likegodt alle fire+ ei bikkje i senga til venninna mi... (ikke noe humpy-bumpy, for de som tror det)

Han lå og holdt rundt meg hele natta, og vanligvis liker jeg ikke at folk bare tar seg til rette slik, men var faktisk ganske koselig..

men nei, jeg tror jeg bare skal holde meg til megselv fremover, ustabile merr..