Dama soser med tid og snakker ofte i telefonen på ugunstige tidspunkt

[AnonymBruker]

Situasjonen er at hun er glad i veldig lange samtaler på telefon, og dette er ikke noe problem i seg selv. Men ofte er det slik at hun ikke kommer til middagsbordet, eller kanskje får en telefon midtveis i middagen og dermed går utenfor på "røyketrappen" for å snakke. Jeg synes ofte det er litt trist at vi ikke er ordentlig samlet til middagen som jeg gjerne har stått på for å lage, og synes samtidig at det sender et litt feil inntrykk til barna når vi prøver å lære dem at vi ikke bruker telefonene når vi spiser.

Problemet er heller ikke bare ved matbordet, men ofte hvis vi skal avgårde for å gjøre ting og "alle" venter på at hun skal bli klar, så kan hun ha disse lange samtalene. Nå i høstferien da vi skulle reise, ble vi mange timer for sent avgårde fordi hun prioriterte telefon istedenfor å pakke klart. Hun er ikke verdens beste til å planlegge, og jeg synes vi alltid er 2-3 timer for sent ute til alle gjøremål og at det er mye somling. Skal jeg plukke henne opp et sted, kan jeg f.eks. bare glemme å si at "nå er jeg utenfor, kommer du ut?". Det tar alltid så lang tid at jeg må parkere, komme inn og vente, blir tilbydt kaffe osv. Noe som er kjekt men ikke "alltid" passer seg på en travel og slitsom hverdag.

Men så er det også slik at hun har en ekskjæreste som har vært litt psykopatisk og har til tider vært voldelig, sjalu og forsøkt å isolere henne. Som la seg veldig opp i hvem hun var med og hvem hun snakket med. Jeg er overhodet ikke slik, og for min del er det jo litt viktig at hun forstår at det ikke er noe galt i at hun snakker i telefonen og jeg legger meg ikke opp i verken hvem hun snakker med eller hva de snakker om. Men det jeg legger meg opp i er de ugunstige tidspunktene, at hun ikke evner å si at hun er opptatt og kan ringes senere, og ikke evner å se hvordan mye av min og andres tid flyr pga. dette. Men jeg er litt redd hun ikke vil klare å differensiere disse to tingene.

Anonymkode: ceedf...961

[AnonymBruker]

Skjønner bekymringen din mtp fortiden, men dette er jo om mangel på folkeskikk og normal respekt for andre mennesker. Det burde være mulig å si noe om på det grunnlaget, uten at det handler om kontroll. 

Anonymkode: ebbe9...8f7

[AnonymBruker]

Ja, nettopp. Hun er generelt ikke så glad i å snakke om betente tema. Vi er en familie som ikke har verdens romsligste økonomi, og hun har også litt gjeld fra ubetalte regninger pluss studielån som har gått til statens innkrevingssentral. Men likevel synes jeg hun driver med mange merkelige prioriteringer. Kjøper mye nips, og hvis vi "bare skal rett innom" en butikk for å kjøpe én konkret ting, så havner alltid turen på et par hundre kroner likevel. Jeg har prøvd å ta dette opp men merker med en gang at hun havner veldig på defensiven. Jeg tror hun innerst inne føler litt skam over økonomien og kanskje føler at hun ikke bidrar nok til fellesskapet, for hun driver av og til og beklager seg over dette. Jeg har ikke problemer med at vi har forskjellige inntekter, men det plager meg litt at det virker som hun har gitt opp og heller stikker hodet ned i sanden istedenfor å prøve å rydde opp i situasjonen.

Samtidig kikker hun stadig på hus på finn som det er helt urealistisk at vi kan kjøpe med dagens økonomi, og snakker om å kontakte eieren eller megler for visning. Snakker også om andre "luksusgoder" hun ønsker seg som gjerne koster 1-2000kr ekstra i måneden. Jeg tenker at hun får bare drømme, men realiteten er at vi ikke en gang klarer å få spart opp penger så hun får tatt førerkort, fordi de pengene vi klarer å spare plutselig forsvinner til noe uforutsett. Og førerkortet må prioriteres laaaangt høyere enn de tingene hun ser for seg.

Jeg tenker at ingenting er umulig hvis hun legger litt vilje i å bli kvitt gjelden og få struktur på økonomien, men når det ikke blir et tema, så..

Anonymkode: ceedf...961

[AnonymBruker]

Er du egentlig glad i henne, ts? Høres ikke sånn ut.

Anonymkode: 00a3c...ef8

[AnonymBruker]

Ts, er du sikker på at dette er dama du ønsker å bli gammel sammen med? Det høres forferdelig slitsomt ut, og å vente på bedre tider er sannsynligvis å kaste bort tiden sin.

Anonymkode: da628...8b1

[AnonymBruker]

Hun høres bare umoden ut. Men dere har barn? Du må oppdra henne også dessverre , med regler som gjelder for alle (ingen telefoner ved matbordet, kom med en gang man blir henta (send melding ti min før så hun er klar (det gjør vi i barnehagen), lommepenger som kan brukes til nips). Det er slitsom, men ikke håpløst. Så må dere snakke sammen. Dette er ikke kontroll av henne.

Anonymkode: 4f153...65c

[AnonymBruker]

Ta fra henne telefonen under alle måltider. Det er direkte uhøflig å bete seg sånn selv om det er innom egen familie over mann og barn. Er hun sånn når dere er på besøk hos andre, så bør du seriøst vurdere å helt enkelt gi henne et ultimatum. Vet jo ikke om det vil hjelpe, men forsøk. Det er det verdt. 

Anonymkode: 1f01f...10b

[Antoinette]

TS, for hvert innlegg du skriver leger du til mer og mer info. det begynte med telefonsamtaler på upass. tidspunkt og nå handler det om helt andre ting. 

Hvor vil du egentlig? Vil du bare ha andres bekreftelse på at det er rett av deg å gå?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er du egentlig glad i henne, ts? Høres ikke sånn ut.

Anonymkode: 00a3c...ef8

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts, er du sikker på at dette er dama du ønsker å bli gammel sammen med? Det høres forferdelig slitsomt ut, og å vente på bedre tider er sannsynligvis å kaste bort tiden sin.

Anonymkode: da628...8b1

Det at vi har noen utfordringer betyr da ikke at jeg ikke er glad i henne. Vi fungerer veldig bra på de tingene som fungerer, men tråden fokuserer på problemene.

 

3 minutter siden, Antoinette skrev:

 

TS, for hvert innlegg du skriver leger du til mer og mer info. det begynte med telefonsamtaler på upass. tidspunkt og nå handler det om helt andre ting. 

Hvor vil du egentlig? Vil du bare ha andres bekreftelse på at det er rett av deg å gå?

Nei. Det er bare et eksempel på at hun gjerne blir snurt av å ta opp slike tema, og ikke alltid virker like løsningsorientert og realistisk på alle punkter. At kommunikasjonen er litt fraværende. Jeg prøver å finne en måte å angripe situasjonen på uten å fremstå som "psykopat nummer 2". På den andre tingen jeg nevnte (som ikke er en veldig big deal), er jo ønsket at hun skal få tatt lappen slik at hun kan ordne logistikk med barn og sine gjøremål på egenhånd, slik at hun får mer frihet og da kan ta seg den tiden hun trenger. Det vil jo da løse den ene utfordringen der hun er avhengig av meg for sine gjøremål. Men det løser jo ikke det med telefonsamtalene.

Anonymkode: ceedf...961

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er helt innafor å ønske en forandring på. Det med telefon ved matbordet er rett og slett dårlig folkeskikk og noe jeg syns du kan snakke med henne om. Jeg syns du skriver så fint her at du gjerne vil ha denne tiden sammen med henne og barnet ditt. Og jeg tror at hvis du legger det frem på den måten så vil hun skjønne det. 

Jeg syns også det med pengeprioriteringene er et problem som bør tas opp. Dette gjelder jo også dere som familie, da hun ikke har lappen og du må stå for all kjøring og henting. Hun har i tillegg gjeld som gjør at dere som familie ikke kan prioritere ting for familien. Dette er også innafor å ta opp og er ikke kontroll eller psykopatoppførsel. 

Du virker som en omsorgsfull kar som vil det beste for familien, og du er glad i kona di. Jeg tenker det hele her bunner i dårlig kommunikasjon. Dette er ting dere kan, og bør, snakke om, da det til syvende og sist påvirker familien som helhet. Blir hun sur, så blir hun sur. Da er det bare fordi du har truffet spikeren på hodet.

Anonymkode: 28e14...71a

[AnonymBruker]

Hadde du skrevet "partner" i stedet for kone, slik at det hadde vært antatt at du snakket om en mann, så ville rådene kun vært å komme seg bort så fort beina kan bære deg.

Anonymkode: da628...8b1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Det at vi har noen utfordringer betyr da ikke at jeg ikke er glad i henne. Vi fungerer veldig bra på de tingene som fungerer, men tråden fokuserer på problemene.

 

Nei. Det er bare et eksempel på at hun gjerne blir snurt av å ta opp slike tema, og ikke alltid virker like løsningsorientert og realistisk på alle punkter. At kommunikasjonen er litt fraværende. Jeg prøver å finne en måte å angripe situasjonen på uten å fremstå som "psykopat nummer 2". På den andre tingen jeg nevnte (som ikke er en veldig big deal), er jo ønsket at hun skal få tatt lappen slik at hun kan ordne logistikk med barn og sine gjøremål på egenhånd, slik at hun får mer frihet og da kan ta seg den tiden hun trenger. Det vil jo da løse den ene utfordringen der hun er avhengig av meg for sine gjøremål. Men det løser jo ikke det med telefonsamtalene.

Anonymkode: ceedf...961

Hvorfor er hun avhengig av deg til egne gjøremål? Hvis det er mulighet for kollektivtransport, sykkel eller å gå synes jeg du kan senke servicenivået ditt slik at hun faktisk ser at det er et reelt behov at hun får lappen, eller at hun klarer seg fint uten på egenhånd. Selv har jeg ikke lappen (planlegger å ta den senere), men vi bor sentralt så det går fint. Du trenger jo ikke gå full streik, men begrense deg litt til det nivået du synes er OK.

Når det gjelder de andre tingene, å være økonomisk ansvarlig og respektere andres tid, må du kunne si ifra om dette uten å være "psykopat nr 2". Om hun reagerer på det hvis du tar det opp på en grei måte, er det hun som er problemet og ikke deg. Det er skadelig for forholdet om en skal gå på eggeskall hele tiden - enten blir man kuet og miserabel og/eller blir lei og går til slutt. Jobb med kommunikasjonen - du kan gjerne fokusere på å være saklig, rolig og konkret, og hun må ikke ta alt i verste mening og overtolke det du sier. Kanskje du kan foreslå parterapi for å hjelpe dere med å kommunisere bedre hvis det ender i krangel? Det er bedre å ta tak i ting når forholdet for det meste er bra. Hvis man venter til det er fullstendig krise er mye allerede ødelagt.

Anonymkode: 1baf4...d46

[Antoinette]

Hvis dere ikke klarer å snakke sammen om disse tingene ville jeg bestilt time til parterapi. Så tar dere det derfra.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hadde du skrevet "partner" i stedet for kone, slik at det hadde vært antatt at du snakket om en mann, så ville rådene kun vært å komme seg bort så fort beina kan bære deg.

Anonymkode: da628...8b1

Bra tilskudd til diskusjonen. 🙄

Anonymkode: c4fd6...e6e

[Barnavregnbuen]

Kan det være at hun har ADHD? Både den dårlige tidsfølelsen, at alle må vente på henne, dårlig impulskontroll (økonomi) fikk meg til å tenke på det. Er kvinne og har det selv. ADHD Norge har ett fint dokument om «ADHD hos kvinner», det fortoner seg litt annerledes hos damer  

[M71]

Parterapi høres ut som en god sak, få satt seg ned hos en uavhengig tredjepart som kan gi råd/veiledning er en god ting. Eneste aberet er at dere må være enige om det.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Er du egentlig glad i henne, ts? Høres ikke sånn ut.

Anonymkode: 00a3c...ef8

Hæ?

Det høres jo absolutt ut som han er glad i henne, for et dumt spørsmål.

TS: det høres ut som familievernkontor er lurt for dere. Jeg tror hun vil klare å åpne seg med med en tredjepart (gjerne kvinne kanskje siden hun har dårlig erfaring med menn) - mulig du har rett i at hun ikke helt vil klare å skille mellom det du tar opp (veldig uhøflig oppførsel, urealistisk forhold til økonomi osv).

Så får jo hun og da anledning til å kunne snakke ut, istedenfor at du kun krever endring. 

Anonymkode: 9bd1e...216

[AnonymBruker]

Jeg tenker som så at alle problemene vi har er overkommelige. En ting er det dagligdagse som kommunikasjonen, tidsforbruket, mobil og slikt. Det er jo bare endringer som ikke koster noe i form av penger, og bare må bli enigheter om. Det som kanskje blir viktigst på lengre sikt for familiens del er nok at hun våger å ta tak i økonomien og innser at løpet ikke er kjørt. Vi planlegger barn og har lyst til å få kjøpt noe. Gjelden er ikke større enn rundt 270000kr mens jeg har rundt 80000kr spart på bsu. Jeg tenker at hvis hun fokuserer på å betale den ned, så kan jeg fokusere på å spare egenkapital. Det er jo totalen som teller uansett. Hun har ADHD ja. Merkes på at hun er veldig glad i å prate og er litt impulsiv, og har litt samlemani.

Ikke at det er helt relevant, men bare for å ta noen eksempler hvor jeg har måttet sette foten ned, så røk stekeovnen en gang slik at bare undervarmen fungerte. Denne er jo med i leien slik at det er huseier som skal erstatte den. Men det tar jo alltid litt tid å få slikt på plass, og i mellomtiden ville hun derfor kjøpe en sånn liten "miniovn" som står på kjøkkenbenken til 700kr. Jeg tenker at slikt bare er tullete å bruke penger på når den bare skal brukes maks 2-3 uker til ny komfyr er på plass, for så å ta plass i boden resten av livet. Ihvertfall med tanke på at stekeovnen uansett fungerte "litt" til nøden med undervarmen, at vi har brødrister, og at de 700kr heller kan være første dråpe til å betale gjelden. Hun har nok av unødvendige ting som hun ikke vil kaste, og vi trenger ikke en miniovn i tillegg, liksom. 

Ellers er huset vi leier et eldre hus som huseier har arvet og leid videre uten å gjøre noe, så ting var ganske umoderne. Har fått frie tøyler til å herje som vi vil. Og da vil jo madammen selvsagt bygge terrasse med grillhus ute og gjøre noe ombygging med soverom og rive ned en vegg (slik at gulv og tak må fikses etterpå), men dette er jo ting vi ikke får med oss videre når vi eventuelt flytter. Da er det dumt å bruke penger tilsvarende minst et førerkort på å oppgradere huseierens bolig. Så det har heller blitt til å male veggene innvendig med moderne farger, og ikea partytelt med grill ute. En gylden middelvei. Hun må bare lære å se litt fornuft og langtidsperspektiv i ting og få litt kontroll på impulsiviteten. Se potensielle verdier i fremtiden istedenfor å tenke på hva hun vil ha akkurat her og nå. Og skjønne at dette er for alles beste på sikt, ikke fordi jeg prøver å ta kontrollen og begrense mulighetene hennes.

Anonymkode: ceedf...961

[AnonymBruker]

At hun har vært sammen med en psykopat, har jo ingen ting å gjøre med at hun er dønn håpløs på ca alle felter. Økonomisk uansvarlig, uselvstendig på alle nivåer, egoistisk som F, osv. osv. Men samtidig har jeg null medfølelse fordi jeg kan umulig tenke meg at hun var bedre da dere ble sammen. Du har valgt henne og tydeligvis fått barn med henne. Synd for deg, men du har valgt det selv. 

Anonymkode: 1bf0e...aa5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

At hun har vært sammen med en psykopat, har jo ingen ting å gjøre med at hun er dønn håpløs på ca alle felter. Økonomisk uansvarlig, uselvstendig på alle nivåer, egoistisk som F, osv. osv. Men samtidig har jeg null medfølelse fordi jeg kan umulig tenke meg at hun var bedre da dere ble sammen. Du har valgt henne og tydeligvis fått barn med henne. Synd for deg, men du har valgt det selv. 

Anonymkode: 1bf0e...aa5

Det er jo gjerne slik at de som har vært undertrykt i et forhold lenge, mister litt sansen for hva som er rett og galt og ikke forstår hvor grensen går mellom egen "håpløshet" som du kaller det, og partnerens urimelighet. Så når hun da får friheten tilbake så blir det jo begått litt feil tenker jeg. Så det har en viss sammenheng. 

Anonymkode: ceedf...961