Til foreldre som bor sammen, hvordan oppdrar dere barna deres?

[AnonymBruker]

Vi venter vårt første barn men jeg har flere nivøer i alderen 1-9 år. I alle år har jeg vært mye barnevakt fordi jeg syntes det er moro og foreldrene har satt pris på det. Men jeg har også blandet meg endel inn i oppdragelsen og alltid blitt fortalt "bare vent til du selv får barn" osv. At jeg da kommer til å være mer "slækk" angående regler og rutiner. 

Stemmer dette? Hvordan oppdrar dere barnas deres? Spesielt når barna har vært rundt 3 års alderen har jeg blandet meg kanskje litt for mye 🙈

Anonymkode: 34a37...e4d

[AnonymBruker]

Overskriften ble igrunn helt feil, poenget var egentlig at ingen av foreldrene er skilt og ikke har like mye ansvar alene som alene mødre eller alene fedre... 

Ts

Anonymkode: 34a37...e4d

[Zienna]

Det finnes ingen "kokebok" for hvordan man oppdrar barn.  Barn er så forskjellige, og når du lærer dem å kjenne over tid, forstår du dem bedre.  F.eks. at den som synes å være den sterkeste, egentlig ikke er det. 

Generelt  har jeg stor tro på at å samtale, barn og voksen, er av aller største viktighet.  Viktig for relasjonen, men også for at de små skal vite hvordan de kan gi uttrykk for sine meninger.

[Arkana]

Jeg hadde blitt ganske paff hvis mine eller mannens søsken hadde kommentert eller på annet vis blandet seg inn i oppdragelsen vår. Jeg kjenner jeg blir irritert bare ved tanken og jeg hadde sagt klart i fra at dette aner du ingenting og om og har du ikke noe med. 

Jeg tror de fleste foreldre har endret på noe av det de tenkte de kom til å gjøre før de fikk barn, mens andre ting står de fast ved. Noen ganger finner man bare ut at det man syntes var viktig før faktisk ikke er viktig likevel og så innser man at barn er forskjellige. Det er ikke slik at det finnes én måte å oppdra barn på som fungerer på alle barn (men det vil du finne ut hvis du selv får barn  ). Selv søsken kan være vidt forskjellige. Generelt er vi, som de fleste andre foreldre, opptatt av at barna våre skal være lykkelige og at de skal bli utstyrt med det de trenger for å klare seg som voksne. Vi er ikke så opptatt av regler, men heller at de skal forstå hvorfor vi gjør ting. Jeg ser ikke poenget med å bestemme bare for å bestemme, det bør ligge en hensikt bak som barna må få forståelse for. Vi snakker mye sammen og er veldig åpne med barna om det meste. 

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Særlig etter fylte tre, og jo flere barn man får. 

Anonymkode: 2d945...522

[AnonymBruker]

Stemmer her også. Jeg har hatt noen tanker før jeg fikk barn, om at "sånn vil jeg gjøre det" eller "mine barn skal ikke...". Men så fikk jeg barn, og har møtt meg selv i døra på mange områder allerede. Og jenta er bare to år... Ikke alle kamper er verdt å bruke tid og krefter på til enhver tid. Det er også lettere å være streng når man passer andres barn i en avgrenset periode, enn når det "konstant" er kamper som skal velges og ting som skal gjøres.

Anonymkode: 21783...053

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi venter vårt første barn men jeg har flere nivøer i alderen 1-9 år. I alle år har jeg vært mye barnevakt fordi jeg syntes det er moro og foreldrene har satt pris på det. Men jeg har også blandet meg endel inn i oppdragelsen og alltid blitt fortalt "bare vent til du selv får barn" osv. At jeg da kommer til å være mer "slækk" angående regler og rutiner. 

Stemmer dette? Hvordan oppdrar dere barnas deres? Spesielt når barna har vært rundt 3 års alderen har jeg blandet meg kanskje litt for mye 🙈

Anonymkode: 34a37...e4d

Kommunikasjon er nøkkelen for mannen min og meg. Og så ser vi an hvordan barnet vårt blir. 

Men jeg er som deg og blander meg i andres oppdragelse og får alltid det samme svadaet om «bare vent til du får barn» Men når foreldrene ser en annen vei når deres gullunge går helt bananas, sier jeg klart ifra. Til å være den eneste i slekta som blander seg inn i andres oppdragelse, er jeg også den eneste som har et veldig godt forhold til mine tantebarn. Det er kanskje noe i det? 

Vel, nå har jeg barn og venter ennå på å høre fra andre. Jeg og mannen min samarbeider godt og barnet vårt ligger foran andre barn på i sin alder. Fått klapp på skulder av HS og barnehagen har latt seg imponere av barnets kunnskapsnivå. 

Anonymkode: 6c50c...db1

[Hactar]

Tja, kommer helt an på hva du mener med innblanding. Stopper du dem i å rive ned gardinene, eller insisterer du på det blir den genseren du har valgt?

Treårsalderen er vel typisk en tid da det lønner seg å la barnet få en følelse av medbestemmelse, og jeg setter meg ikke på bakbeina om treåringen plutselig vil ha gul kopp selv om jeg har tatt frem den røde. Da jobber jeg heller med at han skal smake på ertene før han får mer kjøttkake. For eksempel. Andre foreldre prioriterer annerledes, alt etter hva de synes er viktig og hva deres barn kan være tilbøyelige til å lage en skikkelig stor kamp av.

Sånn alt i alt har vi en oppdragelse under stadig revidering, alt etter hvordan vi ser at den fungerer. Vi ser vi har en tendens til å være litt vel strenge, og justerer oss når vi ser vi går for langt i den grøfta. I tillegg trenger største annen tilnærming enn minste, da den eldste er vill, impulsiv og eksplosiv, men lett å engasjere og "få med på laget", mens yngste er rolig, veloverveid, vanvittig sta på godt og vondt, og blir superprovosert av forsøk på å "motivere".

Ellers tenker jeg at man i hovedsak overlater oppdragelsen til foreldrene når de er til stede, med mindre barna gjør noe helt krise og du er nærmest, eller de gjør noe som går ut over deg. Nå vet jo som sagt ikke jeg hva du mener med innblanding, men det virker for eksempel veldig mot sin hensikt om jeg håndterer en situasjon med mitt barn, og så står tante på sidelinjen med innspill i øst og vest i tillegg, enten hun nå er enig eller uenig. Det blir bare rett og slett for mye informasjon, og ingen av oss kommer noen vei. Men for all del, stopp dem i å vippe på stolen eller smøre syltetøy på sofaen, altså!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Kommunikasjon er nøkkelen for mannen min og meg. Og så ser vi an hvordan barnet vårt blir. 

Men jeg er som deg og blander meg i andres oppdragelse og får alltid det samme svadaet om «bare vent til du får barn» Men når foreldrene ser en annen vei når deres gullunge går helt bananas, sier jeg klart ifra. Til å være den eneste i slekta som blander seg inn i andres oppdragelse, er jeg også den eneste som har et veldig godt forhold til mine tantebarn. Det er kanskje noe i det? 

Vel, nå har jeg barn og venter ennå på å høre fra andre. Jeg og mannen min samarbeider godt og barnet vårt ligger foran andre barn på i sin alder. Fått klapp på skulder av HS og barnehagen har latt seg imponere av barnets kunnskapsnivå. 

Anonymkode: 6c50c...db1

Klapp på skulderen og greier 👍 beklager men det hørtes så utrolig hovmodig ut. De fleste foreldre gjør en god nok jobb med og uten klapp på skulderen. Det er ingen konkurranse vi har meldt barna våre på. Til deg ts, du kommer til å spise dine ord flere ganger iløpet av årene, og det er en bra ting å kunne innrømme at en ikke er ufeilbarlig selv og du kommer til å erfare at det å oppdra barn er mer komplisert enn å sitte barnevakt. 

Anonymkode: 98694...a79

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Kommunikasjon er nøkkelen for mannen min og meg. Og så ser vi an hvordan barnet vårt blir. 

Men jeg er som deg og blander meg i andres oppdragelse og får alltid det samme svadaet om «bare vent til du får barn» Men når foreldrene ser en annen vei når deres gullunge går helt bananas, sier jeg klart ifra. Til å være den eneste i slekta som blander seg inn i andres oppdragelse, er jeg også den eneste som har et veldig godt forhold til mine tantebarn. Det er kanskje noe i det? 

Vel, nå har jeg barn og venter ennå på å høre fra andre. Jeg og mannen min samarbeider godt og barnet vårt ligger foran andre barn på i sin alder. Fått klapp på skulder av HS og barnehagen har latt seg imponere av barnets kunnskapsnivå. 

Anonymkode: 6c50c...db1

Ikke for å skuffe deg..men det der med kunnskapsnivået og det å ligge foran sier de til alle...

selv min fireåring som kan lese, skrive og svømme kan ikke «alt». 

Du har bare overproposjonert selvtillit- ikke bedre foreldreferdigheter.

Anonymkode: c4b53...a04