Forskjellig humor = kommunikasjons problem

[Gjest Anonymous]

Jeg hade en komisk opplevelse her en dag da ei gammel venninne ringte meg. Jeg husker at når vi var yngre syns jeg at hun var helt gal, typisk extreme sport menneske som vil oppleve mest mulig samme hvor farlig eller usunt det er. Moren hennes syns vel det var bra for henne å ha ei venninne som meg som fungerte som buffer for jeg i motsetning var ganske feig.

Uansett når vi var små var ikke kommunikasjonen et problem mellom oss, men vi har vel vokst i fra hverandre.

Hun ringte meg og jeg var ganske overrasket for hun ringte fra mobil til mobil fra utlandet, så overrasket og glad utbrøt jeg : Næmmen ringer du meg her langt langt borte jeg lo litt for å vise at det var bare ment som lek... Så svarer hun surt: Selvfølgelig er det jeg som ringer deg, så du ikke det på displayet på telefonen din? Jeg ble litt sånn paff. Og sa: Jo da jeg så det jeg. det er jo bare hyggelig. Så sa hun like surt: ja hvorfor lurte du da?

Jeg fortalte at vi skulle en tur til Paris snart og hun fortalte om sin planlagte ferie og sa at vi måtte besøke den røde møllen. Jeg sa: hva? Så hever hun stemmen og sier DEN RØDE MØLLEN (på en litt sånn din idiot skjønner du ingenting måte), jeg ble litt Æh... ja du mener Moulin Rouge. Og hun: Ja DEN RØDE MØLLEN. Så sa jeg : Ja! du har jo vært i Paris kanskje du kan foreslå noe mer. Så bare lo hun og stønnet: Ja selvfølgelig har jeg VÆRT i Paris, jeg bodde jo der i ett år! Husker du ikke? Da sa jeg ,ja selvfølgelig det har du jo he,he...

Jeg har ikke hatt så mye med henne å gjøre på mange år, så jeg husket jo selvfølgelig ikke det...Fy meg...

Jeg vet liksom ikke hva man bør gjøre med slike mennesker. Jeg tenker bare at hun er vel ganske enkel og prøver å spille med, selv om det er litt vanskelig av og til....

Ikke bare at hun er vanskelig å snakke med, men når jeg prøver å være morsom så går det som vanlig rett forbi henne hun fatter det ikke og når hun ler av ting så forstår ikke jeg hva som er morsomt, men så har jeg merket at hun ikke ler så mye lenger i det heletatt.

Jeg syns det nesten er komisk at kommunikasjon kan bli så vanskelig, og at folk som man ikke er på bølgelengde med kan totalt misforstå deg samme hvor mye du prøver å kommunisere.

[Gjest Bjørnsdatter]

Uff, det er stygt å le, men jeg synes jeg kjenner meg igjen...

De fleste kan ta en spøk, men så finnes det dem som absolutt ikke fatter noen form for humor hvis du ikke først sier "Skal jeg fortelle deg en vits?" og virkelig forbereder dem på at nå kommer det noe morsomt...

Jeg klarer overhodet ikke å kommunisere med sånne mennesker. Vi snakker forskjellig språk, rett og slett.

[Cata]

Huff ja, kjenner meg også litt igjen. Noen mennesker er man ganske enkelt ikke på bølgelengde med uansett hvor mye man vil det. Heldigvis er det ikke så mange. Trøster meg med tanken på at det tross alt er en god del mennesker som forstår min form for humor (og vice versa), så da får jeg heller avfinne meg med dem som ikke "snakker samme språk".

[Gjest Anonymous]

Kjenner igjen problemstillinga - helt klart. Har noen venner/bekjente jeg må droppe humoren min ovenfor, men samtidig vet jeg at hvis jeg er i dårlig humør har ikke JEG humor. Derfor vet man kanskje ikke alltid helt om den andre bare kommuniserer på et annet novå enn en selv, eller om vedkommende kanskje har en dårlig dag.