Ganske sikker på at jeg er i et usunt forhold

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp. Hjelp til å se ting utenfra, for jeg klarer ikke se det selv. Hva som egentlig skjer, eller... det skifter... jeg kan føle at jeg blir behandlet med stor urett og helt feil, til å få en «tåke» over hele hendelsen og snakke den bort for meg selv. Det er flere ting som hat skjedd, men trenger å fortelle om en hendelse først, for den skremte meg skikkelig... kort fortalt, og slik jeg husker den; en tidlig morgen våkner yngste mann tidlig. Han har bæsjet i bleia på morgningen. Jeg tar han da opp (mannen sover alltid så lenge han kan, og han tar ikke bæsjebleier siden han syntes det er kvalmt og kaster nesten opp). Jeg skifter bleia, men siden jeg ikke pleier å kaste bæsjebleier på badet, heller tar de rett ut lar jeg den lite litt i vasken siden minste på 1 år er veldig lei seg, så jeg roer han først med pupp og å begynne å kle på. Når eldste da våkner tar jeg likesågodt å kler på han for dagen også, så da blir den liggende litt i vasken sammenbrettet. Mannen våkner, kommer sint ut av badet og ber meg kaste den jævela bleia. Jeg løper in og kaster den med en gang. Han begynner å fortelle hvor ekkelt det er. Jeg sier at jeg begynte å ta påkledningen og at det var litt mye på morgningen, så derfor ble den liggende. Han begynner å kjefte mer, og sier jeg ikke skal komme med dumme unnskyldninger. Klok av skade (han kan være veldig sint på morgningen, og kaller meg ofte stygge ting), sier jeg at jeg ikke vil snakke med han om dette nå, for barna er våkne og det kommer ikke til å gå bra. Da begynner han å kalle meg stygge ting, og at barna bare kan lære seg å ikke komme med dumme unnskyldninger som meg, begynner å skrike til meg at «kan du ikke bare faen ta meg si ja!» jeg sier at jeg ikke kommer til å snakke med han sånn som han holder på, og jeg sier at han ikke kan snakke sånn foran barna, for han kaller meg drittkjærring, idiot mm. Dette provoserer han mer, jeg fortsetter å ikke svare og prøver å komme meg unna. Han følger etter, og jeg setter meg i en stol. Da kommer han og trykker tannbørsten inn i kinnet mitt, mens han står ovenfor meg, og sier veldig sint «kan du ikke bare si ja. Kan du ikke bare si ja». Her burde jeg vel kanskje bare «gi» meg, men jeg sier at jeg har sagt at jeg ikke vil snakke nå som han snakker til meg sånn foran barna. Jeg går unna, han følger etter, kaster en tyggispakke på meg, og kommer med diverse skjellsord. Dette er ikke første gangen han kaster ting etter meg, han har kastet andre ting han har for hånden før.... Jeg ønsker nå svært ofte å avbryte forholdet, men så plutselig glemmer jeg litt hvordan han er når han er sint. Jeg har skrevet noen innlegg før også, og fått påpekt av svar der at jeg egentlig lever i et voldelig forhold. Problemet er at jeg gjerne har glemt alt etter noen dager, jeg husker bare det jeg skriver ned. Samt at jeg de siste mnd har følt på en trang til å komme meg bort, som jeg aldri har følt før, så føler meg veldig nære. Mulig jeg får mye pepper for at jeg ikke har gått før, men innimellom kjøper jeg helt hans argumenter om at jeg provoserer han. At det skal to til for å krangle. Jeg har søkt mye på nettet om lignende forhold, noe han fant ut, så er litt skummelt å poste dette. Han sier man kan bli gal av å søke på nettet. At om jeg mener han har et problem, bør jeg hjelpe han ut av sinnet, i stede for å provosere. Han vil ikke gå til profesjonell, for det er vi som er det grunnleggende problemet, at sinnet hans ikke kommer, om bare vi klarer å krangle annerledes. Problemet er at jeg føler jeg har mistet meg selv, jeg føler at jeg har blitt hans nikkedukke, og om jeg sier nei til noe han spør meg om, blir jeg kalt vanskelig og lat ol. Alt fra å hente vann til han, eller vaske vinduer. Han har også sagt at han må minst 2-3 uker på ferie til varmere strøk helst hver vinter, siden han jobber ute, er dette noe han trenger, siden han ikke er skapt for kulde. Min jobb gjør at dette ikke er mulig, da er løsningen hans at jeg kanskje må skifte jobb, eller ikke være med (altsa at han reiser alene eller med kompiser, mens jeg passer barn). Viser jeg skepsis til dette er jeg vanskelig, og han lurer på hvordan alenemødre klarer seg, eller de som har en mann på Nordsjøen. Han kan også være utrolig støttende, og jeg får også høre gode ting om meg selv. Men denne historien er så mye lenger enn hva jeg får ned her. Han er er som er veldig flink til å tenke på egne behov, jeg står opp hver dag med barna, om jeg ønsker at han skal stå opp må jeg spørre... tidligere har han kastet alt fra telefoner, salsaglass, dyner og puter (høres kanskje uskyldig ut), mat, osv, enten på meg eller ved siden av for å skremme. Han har tidligere sagt at det er den eneste måten jeg hører etter på... roet seg litt etter at vi fikk barn, nå har han bare kastet små eller myke ting på meg. Men den hendelsen med tannbørsten satte en skikkelig støkk i meg. Barna så det, og syntes det var skikkelig ydmykende å sitte der med en tannbørste i kinnet mens han kjeftet på meg. Vil jo ikke at barna skal lære seg at dette er greit! Jeg får bilder i hodet fra hendelsen, og får hjertebank. Jeg får en angstlignende følelse når arbeidsdagen går mot slutten, når jeg er på vei hjem. Jeg skifter veldig med om dette er normalt eller ikke. Eller om jeg blåser det opp... han mener jeg er hårsår, og at han bare «poket» meg med tannbørsten og det må jeg tåle. Ingen unnskyldning å få... ber dere være så snille og ikke dømme meg, for jeg kjenner jeg er inni en sårbar prosess. Har i det siste åpnet meg for en venninne om tilstandene, og hun mener jeg er sammen med en slem, egoistisk mann, og hun støtter meg i uansett hva jeg ønsker å gjøre videre. Han er min ungdomskjæreste og har ingen og sammenlikne med... 

Anonymkode: cdd4a...b85

[Antoinette]

I stedet for å bruke masse tid på å skrive dette lange innlegget burde du heller pakke sakene dine, ta med barna og komme deg vekk. 

Du trenger ikke 50 innlegg fra fremmede om at denne mannen du må du komme deg vekk fra. Barna kan ikke vokse opp i dette. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Dette høres ikke ut som en bra mann, pakk sakene og kom deg vekk, det er verken sunt for deg eller barna.

[AnonymBruker]

Hjelper det barna dine at du skriver gjentatte innlegg?

Kusinen min levde i tilsvarende (og gradvis verre og) relasjon. Barna har tatt så stor skade at et par av barna har PSTD, og de kan ikke fungere normalt. De er blitt ordentlig syke av det.

Slutt med innleggene dine her, og FLYTT.

Alle vet at dette er sykt, og du trenger vel ikke at tusen mennesker roper det til deg?

Hvor mye bekreftelse skal du ha?

Om du ikke har tenkt å forlate men kun bruker KG som terapi så får du droppe det. Husk at du har et ansvar for barnas helse, DU er den eneste som kan ta grep. 

Stakkars barn, kom deg nå bort idag. 

Anonymkode: 7bb1c...e41

[AnonymBruker]

Det er utrolig vanskelig å finne styrken til å gå når man er så nedbrutt og redd for mer aggresjon og angrep, og det kommer til å føles vondt som alle andre kjærlighetssorger å plutselig være uten han selvom han er giftig og slem mot deg. Men jeg lover deg at når de månedene med sorg har gått over vil du gradvis kjenne glimt av seg selv igjen, og til slutt få tilbake den personen du er, og være trygg, glad, lettet og fri! Det er først da du kan få det bra i livet og først da barna også får sterkere grunnlag for å få det bra selv! Barn husker foreldre som roper og kjefter, og vil tro det er sånn et forhold er også senere finne seg i akuratt samme dritten selv og bli ødelagt. Du er nødt til å ta vare på deg selv og barna og komme deg ut av dette forholdet! 

Anonymkode: ea6b5...872

[Gjest Lily_88]

Hvorfor i all verden ble du sammen med en sånn person? Han oppfører seg ikke som en kjæreste/ekstemann. Det er lov å ha en krangel en sjelden gang, men det du skriver nå, så er jo han en idiot som tenker kun på seg selv og ikke skjønner hvordan parforhold skal være, og faktisk driter i sine egne barn!

jeg hadde aldri tolerert at noen kjefter og KASTER ting på meg! Ingen voksne folk gjør sånt! Herregud, finn deg en leilighet eller flytt til foreldrene dine, ASAP! Han er ikke et forbilde til barna, tenk om de begynner å oppføre seg sånn? Barn fotjener en far som oppfører seg som et voksent menneske...

[AnonymBruker]

Kjære Ts. 

Dette du beskriver er ikke normalt. Barna er ditt ansvar så får din del og barnas del, må du gå fra denne idioten. Begynn prosessen nå. 

Anonymkode: 0913c...35a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hjelper det barna dine at du skriver gjentatte innlegg?

Kusinen min levde i tilsvarende (og gradvis verre og) relasjon. Barna har tatt så stor skade at et par av barna har PSTD, og de kan ikke fungere normalt. De er blitt ordentlig syke av det.

Slutt med innleggene dine her, og FLYTT.

Alle vet at dette er sykt, og du trenger vel ikke at tusen mennesker roper det til deg?

Hvor mye bekreftelse skal du ha?

Om du ikke har tenkt å forlate men kun bruker KG som terapi så får du droppe det. Husk at du har et ansvar for barnas helse, DU er den eneste som kan ta grep. 

Stakkars barn, kom deg nå bort idag. 

Anonymkode: 7bb1c...e41

 

Herregud,  for folk som deg som ikke forstår hva en voldelig og aggressiv mann gjør med deg så er det en viktig og stor del av det å klare å frigjøre seg og bli sterk nok til å gå å søke støtte og spark i ræva fra andre, men det kan være en lang prosess og ikke så lett som at en tråd er det som gjør at du flytter ut dagen etter! Men det er en god start og støtte og råd setter igang men mentale forberedelsen, gradvis bygger opp den psykiske styrken og gjør at man gradvis fraknytter seg følelsene. Det siste en person i en sånn situasjon trenger er mer dømming og hets og pekefingre , dét driver hun bare tettere til mannen igjen for da oppleves det som at ingen andre bryr seg om henne heller!!! 

Anonymkode: ea6b5...872

[AnonymBruker]

Takk for raske svar. Jeg ønsker ikke å syntes synd på! Jeg ønsker meg hjelp og dytt til å skjønne at det ikke er normalt, for selv om jeg slik som nå, føler at dette IKKE er bra, så vet jeg at jeg om noen timer kan bortforklare det. Jeg vet at jeg har forandret meg etter tidligere innlegg, jeg tror jeg har blitt sterkere. For nå tåler jeg ikke så mye fra han lenger, noe som gjør at han innimellom blir sintere, han sier jeg har forandret meg, at jeg har blitt sånn prinsippgal, at jeg ikke er den samme, at før var jeg flinkere til å se forbi sinnet hans. Så heg føler meg i perioder sterkere enn før, likevel så «fanget» i situasjonen. Med hus og barn. Jeg gruer meg allerede til å fortelle folk om han skal på ferie alene, han var borte i 2 uker etter at vi fikk nr en, da fikk jeg forhandlet det ned fra 3 uker. For jeg føler det egentlig ikke er rett å reise bort flere uker på vinteren, spesielt i småbarnsperioden. Skal sies at han ikke kontrollerer meg i hvem jeg møter eller er særlig sjalu. Men jeg har ikke det samme behovet for å komme meg bort. Tar meg selv i å lure på om den tannbørstehendelseb isolert sett er ille eller ikke. Men det verste er jo at når han forklarer meg ting, så får han det til å virke logisk... skjønner at det er lett å bli oppgitt over meg, og tro meg, jeg er det selv også. Har mistet meg selv, og ønsker noen ganger at noen bare kommer og forteller meg hva jeg skal gjøre, og tar meg ut av situasjonen, for jeg er for svak selv. Jeg har blitt litt paranoid siden jeg vet han har prøvd å sjekke telefonen min i er siste (stemningen har vært svært dårlig siste mnd). Men det er faktisk han som truer med å gjøre det slutt, jeg sier meg enig, men han kommer alltid tilbake..

Anonymkode: cdd4a...b85

[AnonymBruker]

Forestill deg at han reagerer sånn som det overfor en kollega på jobben, så ser du hvor sprøtt det er.

Han er et lite, lite menneske, med masse usikkerhet, aggresjon og maktbehov som han ikke tør å gi normalt utløp. Derfor hevder han seg ved å terrorisere de som er svakere enn ham. 

Bare avslutt hele greia. Det er ikke noe poeng å tilgi. Ungene blir skadet for hver dag som går. 

Anonymkode: a609b...a6c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Takk for raske svar. Jeg ønsker ikke å syntes synd på! Jeg ønsker meg hjelp og dytt til å skjønne at det ikke er normalt, for selv om jeg slik som nå, føler at dette IKKE er bra, så vet jeg at jeg om noen timer kan bortforklare det. Jeg vet at jeg har forandret meg etter tidligere innlegg, jeg tror jeg har blitt sterkere. For nå tåler jeg ikke så mye fra han lenger, noe som gjør at han innimellom blir sintere, han sier jeg har forandret meg, at jeg har blitt sånn prinsippgal, at jeg ikke er den samme, at før var jeg flinkere til å se forbi sinnet hans. Så heg føler meg i perioder sterkere enn før, likevel så «fanget» i situasjonen. Med hus og barn. Jeg gruer meg allerede til å fortelle folk om han skal på ferie alene, han var borte i 2 uker etter at vi fikk nr en, da fikk jeg forhandlet det ned fra 3 uker. For jeg føler det egentlig ikke er rett å reise bort flere uker på vinteren, spesielt i småbarnsperioden. Skal sies at han ikke kontrollerer meg i hvem jeg møter eller er særlig sjalu. Men jeg har ikke det samme behovet for å komme meg bort. Tar meg selv i å lure på om den tannbørstehendelseb isolert sett er ille eller ikke. Men det verste er jo at når han forklarer meg ting, så får han det til å virke logisk... skjønner at det er lett å bli oppgitt over meg, og tro meg, jeg er det selv også. Har mistet meg selv, og ønsker noen ganger at noen bare kommer og forteller meg hva jeg skal gjøre, og tar meg ut av situasjonen, for jeg er for svak selv. Jeg har blitt litt paranoid siden jeg vet han har prøvd å sjekke telefonen min i er siste (stemningen har vært svært dårlig siste mnd). Men det er faktisk han som truer med å gjøre det slutt, jeg sier meg enig, men han kommer alltid tilbake..

Anonymkode: cdd4a...b85

Normal oppførsel i bæsjebleiesituasjonen ville vært -"ææææsj, hva gjør den bleia her da" - samtidig som man finner en søppelpose og kaster den og knytter godt igjen.

 

Anonymkode: a609b...a6c

[AnonymBruker]

Jeg har høyere utdannnelse, har førerkort, og egen bil. Men jeg har nok ikke egenkapital nok til å få råd til å kjøpe med det første. Mye av det som også holder meg igjen er nok at jeg også elsker barna mine så mye, og ønsker å tilbringe hver dag med dem... i løpet av det siste året har jeg tatt kontakt med krisesenter anonymt også, dette har jeg ikke gjort før, så musesteg...

Anonymkode: cdd4a...b85

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Normal oppførsel i bæsjebleiesituasjonen ville vært -"ææææsj, hva gjør den bleia her da" - samtidig som man finner en søppelpose og kaster den og knytter godt igjen.

 

Anonymkode: a609b...a6c

Takk, er jo det jeg egentlig også føler, at han i såfall kanskje bare kunne tatt den selv. Men han syntes det er så ekkelt...

Anonymkode: cdd4a...b85

[AnonymBruker]

 

9 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Forestill deg at han reagerer sånn som det overfor en kollega på jobben, så ser du hvor sprøtt det er.

Han er et lite, lite menneske, med masse usikkerhet, aggresjon og maktbehov som han ikke tør å gi normalt utløp. Derfor hevder han seg ved å terrorisere de som er svakere enn ham. 

Bare avslutt hele greia. Det er ikke noe poeng å tilgi. Ungene blir skadet for hver dag som går. 

Anonymkode: a609b...a6c

Dette! Hvis han ikke oppfører seg sånn ovenfor kolleger, kamerater, andre familiemedlemmer.. Hvorfor skal han kunne oppføre seg sånn mot deg, som skal være (en av de) viktigste i livet hans? 

Anonymkode: 68e38...213

[Antoinette]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

i løpet av det siste året har jeg tatt kontakt med krisesenter anonymt også, dette har jeg ikke gjort før, så musesteg...

Anonymkode: cdd4a...b85

Du kan ikke ta musesteg når du har små barn som vokser opp med denne mannen. Barna dine må betale prisen for ditt sommel. 

[AnonymBruker]

Ts, dokumeter hendelsene. Ring politiet hvis det blir for ille 

dette er viktig når du flytter ut med barna, så du har mye på han i forhold til å få hovedomsorgen for barna

Anonymkode: 7f50c...a11

[AnonymBruker]

Syns det er utrolig egoistisk av deg å la barna vokse opp i dette miljøet. De bør være din prioritet. Men i stede så unnskylder du mannen på et vis ved å bli.

svakt og egoistisk. Ta deg sammen.

Anonymkode: 79dd1...274

[AnonymBruker]

AVSNITT!!!!!!!!

Jeg orker ikke lese dette, det er så slitsomt når alt står i en evig masse.

Anonymkode: 3aa59...78b

[AnonymBruker]

Vær så snill å flytt. Barna dine er i et voldelig miljø!

Anonymkode: 51f91...f9f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Syns det er utrolig egoistisk av deg å la barna vokse opp i dette miljøet. De bør være din prioritet. Men i stede så unnskylder du mannen på et vis ved å bli.

svakt og egoistisk. Ta deg sammen.

Anonymkode: 79dd1...274

Ja, de er nok også grunnen til at jeg nå er sterkere, for det er dem jeg må sette først. Det er derfor jeg nå prøver å skjønne at jeg må gå, selv om denne hendelsen for lengst er glemt av min partner, og tidligere ville vært borte fra min hukommelse også. Forskjellen på nå å før er at jeg i de gode periodene ikke så det, men nå går jeg rundt i helspenn, også når ting er rolig, og skjønner at det ikke går i lengden, mest for barna, men er også redd at kroppen vil få fysiske plager av min indre angst... når jeg sitter på jobb vil jeg innimellom bare hyle ut «hjelp meg» «hør hva som skjedde i dag tidlig», og at noen bare hører alt... men tro meg, det er ikke egoisme som holder meg igjen...

Anonymkode: cdd4a...b85