Gå til innhold

Kan forholdet overleve med en passiv-aggressiv kjæreste?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og kjæresten min er inne i en dårlig periode :(
Han er så innmari passiv-aggressiv og klarer aldri å prate med meg, uansett "alvorlighetsgrad".

I starten brukte jeg å si i fra men da ble det bare verre. Da lar jeg heller være, men prøver samtidig å kvinne meg opp og være klar og tydelig på hva jeg synes er greit og ikke (istedenfor å bli sint). Samtidig får jeg ikke gjort noe med grumset vårt, de virkelige problemene våre. Jeg kommer ikke igjennom til han for han blir jo så sint og går for seg selv.

Innimellom blir jeg overveldet og tenker at jeg skal gjøre det slutt. Så har vi noen gode dager og jeg føler meg glad. På denne måten har jeg blitt innesperret i en evig runddans, noe som gjør det veldig vanskelig for meg å innse hva jeg bør gjøre her. Jeg elsker han på alle mulige måter og han er min perfekte match, men hans passiv-aggressive sider er ikke til å leve med.

Noen med lignende erfaringer? Fikk dere det til å fungere? Hva gjorde dere i såfall?

 

Anonymkode: 0104a...34e

  • Liker 1
Skrevet

Man kan ikke oppdra voksne mennesker. 

Anonymkode: 8288b...a1f

  • Liker 2
Skrevet

Kommunikasjon er nøkkelen. Kan aldri se for meg et forhold uten det, med en kronisk passiv aggressiv partner kan bli helt bra nei... 

Anonymkode: c9e13...32a

  • Liker 1
Skrevet

Hvis han ikke er villig til å prate om problemene, så kommer dere ingen vei. Passiv-aggresivitet er veldig kjipt, har vært borti det selv og det forholdet overlevde ikke. Man må være to som jobber for at det skal fungere.

Ville ha satt meg ned og forklart at dette ikke fungerer for deg, at du må ha kommunikasjon med han. Hvis han ikke vil det, så ville jeg ha gått. 

Anonymkode: b4292...d48

Skrevet

Med mindre du krever kommunikasjon for hver minste ting så er det ikke lett å forstå hvorfor han har så tydelig imot det å drøfte ting. Tror nødvendigvis ikke ting blir noe bedre heller ved å stadig konfrontere. Da må du iallfall ta det opp når dere er venner og ikke under en krangel. 

Innimellom må det være greit å ikke prate ut om alt mulig, men det virker som om han aldri vil prate ut om noe. Det er vanskelig å forholde seg til 🤷‍♀️

Anonymkode: a9912...490

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Med mindre du krever kommunikasjon for hver minste ting så er det ikke lett å forstå hvorfor han har så tydelig imot det å drøfte ting. Tror nødvendigvis ikke ting blir noe bedre heller ved å stadig konfrontere. Da må du iallfall ta det opp når dere er venner og ikke under en krangel. 

Innimellom må det være greit å ikke prate ut om alt mulig, men det virker som om han aldri vil prate ut om noe. Det er vanskelig å forholde seg til 🤷‍♀️

Anonymkode: a9912...490

Vi prater ikke om alt. Langt ifra! Jeg har prøvd å tilpasse meg han så godt jeg kan, men nå har det kommet til et punkt der jeg føler at han kan gi litt han også... 

Når vi har det bra, så snakker vi om alt mulig. Blir han derimot sur så er det gjort :(

Anonymkode: 0104a...34e

Skrevet

Nøkkelen til enhver varig endring ligger i at den kommer innenfra. Har du en kjip kjæreste må vedkommende selv forstå at det er negativt og ønske å endre seg. Det hjelper ikke å mase, plage, syte, eller bruke hersketeknikker eller strategier for å få frem endringen. Mennesker er standhaftige som faen i våre laster. Vil vi ikke så går det ikke. Sånn er det. Det er generelt. 

Jeg har også hatt en kjæreste som har vært mye sint og aggressiv. Det er lite å få gjort noe med. Man kan prøve å planlegge, være litt mer medgjørlig, spørre hvordan vedkommende føler seg og lytte, men til syvende og sist er et individs sinnsstemning noe man selv styrer. For vårt vedkommende ble forholdet diktert ene og alene av én av deltakerne. Hadde eksen en dårlig dag i ferien hadde vi en dårlig dag. Var noe hyggelig var det plutselig masse positivt å finne. Mine handlinger og følelser var irrelevant for hvordan "vi" hadde det sammen. Det dikterte kun én part.

Slik blir et forhold manisk. Man leter etter forbedringer, hos deg selv og hos den andre. Man analyserer seg blå, prøver å finne frem til gamle dager, leter etter de gode sidene men finner stort sett gråstein. Du vet jo at det ligger noe dritbra det inne et sted, så du graver og hakker for å slå gullåren. Men, du finner den jo aldri, fordi du har en som aktivt motarbeider deg på laget. Sånn går dagene. 

Hvis du spør etter min mening tror jeg forhold som preges i for stor grad av én av partnerne er dømt til å feile. Enten våkner du en dag og har fått alt opp i halsen, eller så får kjæresten din det for seg i sitt skrudde verdensbilde av det er jo du som igrunn er problemet her. Spør du meg er det liksom ikke verdt tiden. Et forhold er alltid her og nå. Fremtiden er usikker, og selv håpet om det gode i fremtiden er totalt avhengig av at det øyeblikket i solnedgangen også har et positivt øyeblikk, en hyggelig nåtid - som akkurat nå idag. Idag er kjæresten din en rass som plager deg med passiv aggressive nedsettende handlingsmønstre. Det er jo ingenting i veien for at det kan være like ille i øyeblikket i fremtiden som nå. Og nå er du ikke fornøyd. 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...