Hund

[AnonymBruker]

Jeg er så glad i hundene mine og kan ikke tenke meg ett liv uten akkurat dem. Om fem år så er de nok borte og det skremmer meg bare med tanken på at akkurat dem ikke er mere. Vil ikke ha nye fordi vil bare ha akkurat dem men vil jo ha hund så jeg er veldig usikker. Er det lurt å velge en annen hunderase sånn at jeg ikke sammenligner dem med dem så mye eller kanskje det ikke betyr noe om rase? Hvordan skal jeg kunne klare meg uten akkurat dem som individer? Vil ikke ha noen andre men samtidig vil jeg ikke være uten hund. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget men må bare lufte tankene litt. Flere som er bekymra på samme måte?

Anonymkode: 2e8ea...35e

[AnonymBruker]

Foreldrene mine har nå hund nummer fire.

Selv om du går for samme rase, så har de veldig forskjellig personlighet. Man sammenligner selvfølgelig litt, men man tenker ikke nødvendigvis at de blir bedre enn den forrige. 

Litt som med venner og familie. De kan være ganske forskjellige, selv om de har en del like trekk, men de er uansett forskjellige individer.

Anonymkode: 5c19c...012

[AnonymBruker]

Jeg er livredd for å miste lille gutten min, han er nok heller ikke her mer etter 5 år. 

Hunden er jo vår aller beste venn..

Jeg vet ikke om jeg vil ha en til hund etter han her, det blir liksom ikke det samme selv om man selvfølgelig blir veldig glad i den andre hunden også..

Anonymkode: 75427...d6a

[AnonymBruker]

Mistet den ultimate hunden min for 14 år siden, døde av alderdom. Sørget i flere år, men plutselig var det en hund som trengte et hjem og da kom han til meg. Det er må 11 år siden. Denne gangen er jeg mer forbredt på at de ikke lever evig, elsker hunden, men på en annen måte. Litt som å få to barn, du tror ikke du kan elske noen så mye som nr 1, men så kommer nr 2 og du elsker denmlike mye.

Anonymkode: c78c5...123