Barn som oppfører seg og høres ut som voksne..

[AnonymBruker]

Hva tenker du? positivt eller negativt? 
Jeg synes det virker som at det er disse som klarer seg best i livet. Er dette enkelt og greit genetisk, eller er det opplæring?
Har sett en del på vestkanten i Oslo, men også vitnet dem andre steder. 

Anonymkode: 21dd2...1e8

[AnonymBruker]

De barn jeg har kjent som var som voksne i barnekropper var for det meste barn som opplevde omsorgssvikt og ikke hadde noe annet valg enn å være voksen.

Anonymkode: ea7a3...bef

[RoseFox]

Jeg syntes barn skal være barn. Missforstå meg rett, er bra med høflighet og en ellers god oppragelse, men hvis de generelt oppfører seg som voksne mennesker så mener jeg det er negativt. 

[AnonymBruker]

Hvis vi mener de samme barna, tenker jeg at de virker triste. At de allerede ser ut til å bære verdens bekymringer på sine skuldre, og går glipp av selve essensen med å være barn.

Også Oslo vest her.

Anonymkode: 6500b...4b3

[AnonymBruker]

Disse føler jeg var de kjedeligste da jeg var barn/tenåring. Turte ikke tøye grenser osv. Virket veldig slitsomt egentlig at de alltid skulle følge alt av regler. Altså, jeg sier ikke at man skal oppføre seg som en bajas, men går jo an å gjøre noe litt gøy i blant også da. Mener derfor det er negativt

Anonymkode: dbda5...a87

[AnonymBruker]

Som regel positivt. Tror også de klarer seg godt. 

Anonymkode: 7d762...07d

[AnonymBruker]

Sønnen min har vært "gammelmodig" fra den dagen han ble født.

Sammen med andre barn var han "vaktmesteren" som patruljerte lekeplassen/skolegården, der han observerte leken, reparerte ting som var ødelagte, og avla rapport til vaktene.

Sammen med voksne var han snusfornuftig og veslevoksen.

Vi voksne prøvde gang på gang å få han inn i lek, og vi jublet de få gangene det lykkes, men han var generelt sett ikke interessert.
Han var "den voksne".  Observatøren, den som blåste på sår, trøstet når noen slo seg, reparerte ødelagte leker, og det var den han ville være.
 

Det ligger i personligheten hans, ikke i oppdragelsen.
 

Anonymkode: 486c9...c82

[Gjest MizBiz]

På 15.10.2018 den 0.55, AnonymBruker skrev:

 

De barn jeg har kjent som var som voksne i barnekropper var for det meste barn som opplevde omsorgssvikt og ikke hadde noe annet valg enn å være voksen.

Anonymkode: ea7a3...bef

det var meg som barn! utsatt for grov omsorgssvikt, og svært veslevoksen som barn. ble svært barnslig og dårlig fungerende som voksen, da, dessverre:/

[Gjest Kendall]

Jeg tror at det er et veldig bra egenskap

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Sønnen min har vært "gammelmodig" fra den dagen han ble født.

Sammen med andre barn var han "vaktmesteren" som patruljerte lekeplassen/skolegården, der han observerte leken, reparerte ting som var ødelagte, og avla rapport til vaktene.

Sammen med voksne var han snusfornuftig og veslevoksen.

Vi voksne prøvde gang på gang å få han inn i lek, og vi jublet de få gangene det lykkes, men han var generelt sett ikke interessert.
Han var "den voksne".  Observatøren, den som blåste på sår, trøstet når noen slo seg, reparerte ødelagte leker, og det var den han ville være.
 

Det ligger i personligheten hans, ikke i oppdragelsen.
 

Anonymkode: 486c9...c82

Åå han virket skjønn!

Anonymkode: 0a55b...e61

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn. Jeg ble ignorert av foreldrene mine og søkte desperat voksenkontakt av mangel på det hjemmefra. Prøvde derfor å være voksen og fornuftig i håp om en voksen samtalepartner... det funket. Kunne ha lange diskusjoner med voksne langt over gjennomsnittet i min aldersgruppe, men det fylte aldri tomrommet jeg følte på. Mangel på en trygg voksen person... og alle barna hatet meg fordi jeg snakket så «voksent»

Anonymkode: c8e9d...6bd

[AnonymBruker]

Som barn fikk jeg ofte høre at jeg var så voksen for alderen, både av familie og skole. Så flink pike at jeg knapt nok ble lagt merke til der jeg satt på bakerste rad. At jeg kamuflerte overgrep var det ingen som forsto. Nå er jeg voksen, å tror folk oppfatter meg som barnslig og "enkel". Det stemmer jo ikke, men virker nok sånn utad. 

Anonymkode: a4ea5...3ee

[AnonymBruker]

Jeg var veldig voksen som barn, ble deretter ganske vill i tenårene og oppover i 20-årene, med null hemninger. Jeg fikk materialt sett alt det jeg trengte, men hjemmet mitt var emosjonelt sett veldig kaldt. Jeg synes barn skal være barn, voksen blir man tidsnok. 

Anonymkode: 5beb0...847

[Maleficenta]

På 15.10.2018 den 0.50, AnonymBruker skrev:

 

Hva tenker du? positivt eller negativt? 
Jeg synes det virker som at det er disse som klarer seg best i livet. Er dette enkelt og greit genetisk, eller er det opplæring?
Har sett en del på vestkanten i Oslo, men også vitnet dem andre steder. 

Anonymkode: 21dd2...1e8

Jeg tenker dette er bsrn som ikke går så godt sammen med andre barn. Som heller foretrekker å være sammen med voksne og blir mer voksne i hodet av det. Evt enebarn som ikke har gått i barnehage eller tilbringer særlig tid med andre barn firdi foreldre har vært dårlige til å sosialisere dem.