Barnet vårt på 16 mndr og vi har det veldig vanskelig for tiden.

[AnonymBruker]

Hun har vært syk, hun får tenner,  hun har veldig seperasjonsangst og hun våkner om kveldene. Noen ganger roer hun seg raskt når vi går inn, andre ganger går det ikke og da sovner hun virkelig ikke igjen på flere timer, bare gråter og gråter. Selv om vi flytter sengen inn til oss og jeg holder på henne og tar henne i armene og bysser om og om igjen. Selv om jeg ammer selv om vi har stoppet med nattamming. Har vært hos legen og de fant ikke noe galt. Jeg blir helt frynsete. Det føles som angst,  jeg er så redd når hun våkner,  for om det skal bli en sånn natt. Hører gråt selv når det er stille. Er helt utslitt og føler meg deprimert. Skulle ønske jeg kunne sykemeldt meg bare for å få litt hvile, men er selvstendig næringsdrivende og mister kunder da. Det er også en tilleggsbekymring, det å klare å prestere godt nok på jobb ved siden av. 

Noen som har opplevd lignende og har noen tips? 

Anonymkode: b5760...0d0

[Gjest COSL Innovator]

Kan du ikke la far ta ansvar noen dager og sove hos noen andre den tiden? Her må du bruke slekt og venner for hva de er verdt.

[AnonymBruker]

Hei -

Ungen min er like gammel. Vi sluttet med amming 100%. Faren la ungen i ca 2 ukers tid, det var det eneste som funket. Jeg kunne tenkt med amme lengre men følte det ble nok. Ville at ungen skulle bli mindre avhengig av meg sånn sett og har hatt bare godt ut av det.

Når jeg prøvde leggingen så ble det mye grining og slit fordi ungen savnet puppen og bli bært av meg , men når faren tok over så ble det litt grining kun første natten, etter det (nesten irriterende ..) ble det veldig lett å legge for far. Ingen grining eller noe.. sover for første gang i egen seng og våkner kanskje en gang om natta , men da tar far over igjen og ungen sover videre ..

Jeg har prøvd ta leggingen noen ganger men det funker av og til. Merker at jeg bruker i gjennomsnitt lengre tid enn far med legginga. Vi har derfor en avtale om at han står fast ansvarlig for legging, og jeg kan gjøre stort sett alt annet ....

 

 

Anonymkode: 4f2b1...93c

[AnonymBruker]

Oppskriften er hvertfall kort oppsummert:

1.La far ta seg 100% av leggingen, det funker. Tro meg

2. sov på et annet rom i 1-2 ukers tid

3. Slutt med amming, helt. Ungen er stor nok til at det ikke er noe vits lenger

Anonymkode: 4f2b1...93c

[AnonymBruker]

Da går du til legen og ber om sykmelding. Søvnmangel kan gjøre deg alvorlig syk, og det trenger du ikke oppå det hele. Gjør det før det går for langt. Og mens du da er sykmeldt sover du på dagtid for å hente deg inn igjen.

Anonymkode: a7987...d49

[AnonymBruker]

Jeg leser alt du skriver...men det mest viktig er det som ikke har blitt skrevet.  Er det kun DEG som går inn, DEG som holder rundt henne, DEG som er opp erten ganger på kvelden?  Her må du la faren ta alt av ansvar noen kvelder - 1-2 ukers tid, og sov et annet side hver natt.  Ellers plassere ungen på fars sin side og ikke din. Ikke ta det personlig - de glemmer alt dette etterhvert og det er bare oss som sitter igjen med unødvendig skyldfølelser. 

Anonymkode: 2c313...2a1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Da går du til legen og ber om sykmelding. Søvnmangel kan gjøre deg alvorlig syk, og det trenger du ikke oppå det hele. Gjør det før det går for langt. Og mens du da er sykmeldt sover du på dagtid for å hente deg inn igjen.

Anonymkode: a7987...d49

Sykemelding er ikke svaret her- hun kommer til å fortsette med å bli mer og mer sliten etterhvert. Her MÅ pappa på banen 150% med leggingen og oppvåkninger. 

Anonymkode: 2c313...2a1

[AnonymBruker]

Har hun vondt pga. tennene? Kanskje det hjelper med å smøre gummene hennes? Husker vi kjøpte et middel på apoteket. Det går også an å gi en stikkpille med svak smertestillende i de verste periodene med tenner, feber og uro.

Sørg for at hun er mett og god før legging. Jeg syns ikke løsningen er å sove i annet rom. Ha henne nær dere, vær tilgjengelige. Lag avtale med mannen om din og hans tur. Da blir du kanskje ikke så stressa når det er han som skal ta henne når hun våkner.

Har hun nettopp begynt i barnehage? De blir ofte mer urolige, syke i starten. Separasjonsangsten er helt normalt. Hun trenger trygging og roing i denne perioden, ikke ligge og gråte uten å bli tatt opp. Vær tilgjengelige og trøst, roe. Snakk med helsesøster hvis dere ikke finner noen løsninger som hjelper. Hun bør ikke ligge og gråte/skrike. Høres ut som hun har smerter pga. tenner. Og det er helt vanlig med urolig nattesøvn i de periodene. Prøv stikkpille  Lykke til!

 

Anonymkode: ae784...0e5

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Sykemelding er ikke svaret her- hun kommer til å fortsette med å bli mer og mer sliten etterhvert. Her MÅ pappa på banen 150% med leggingen og oppvåkninger. 

Anonymkode: 2c313...2a1

Det går ann å kombinere begge deler. Men, søvnmangel kan være alvorlig. Det har jeg opplevd selv. 

Anonymkode: a7987...d49

[AnonymBruker]

Takk for alle svar!

For å oppklare litt:

Hun gråter ikke alene nei.

Vi sluttet med nattamming i juni, og det har gått fint. Mente bare at jeg tilogmed prøvde amming på natta når hun gråt og ikke fikk sove, uten at det hjalp.

Pappa'n hennes og jeg har også lagt henne annenhver kveld siden i sommer og det har gått helt fint. Det er også han som har pleid å gå inn når hun våkner,  for ja som dere foreslår, hun har pleid å roe seg mye bedre med han. 

Men etter sykdomsperiode med feber så fikk hun denne veldige seperasjonsangsten. Og da var plutselig ikke pappaen god nok engang. Hun bare skrek og vred seg ut av armene hans da han skulle legge som vanlig. Da har også jeg gått inn mer på kvelden. Og jeg føler hun alltid våkner mye mer til når det er jeg som går inn. Akkurat i det siste har hun begynt å la seg roe av han ved oppvåkninger igjen og han fikk avverget nok en våkennatt igår. 

Jeg drømmer om den sykemeldingen for å få sove litt på dagtid ja, men det er ikke lett med tanke på jobben. Jeg håper det skal gå seg til igjen snart, så jeg slipper det. 

Skal prøve svak paracet og å smøre gommene. 

Tror dere det er noe Helsestasjonen kan gjøre? 

TS🌸

Anonymkode: b5760...0d0

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for alle svar!

For å oppklare litt:

Hun gråter ikke alene nei.

Vi sluttet med nattamming i juni, og det har gått fint. Mente bare at jeg tilogmed prøvde amming på natta når hun gråt og ikke fikk sove, uten at det hjalp.

Pappa'n hennes og jeg har også lagt henne annenhver kveld siden i sommer og det har gått helt fint. Det er også han som har pleid å gå inn når hun våkner,  for ja som dere foreslår, hun har pleid å roe seg mye bedre med han. 

Men etter sykdomsperiode med feber så fikk hun denne veldige seperasjonsangsten. Og da var plutselig ikke pappaen god nok engang. Hun bare skrek og vred seg ut av armene hans da han skulle legge som vanlig. Da har også jeg gått inn mer på kvelden. Og jeg føler hun alltid våkner mye mer til når det er jeg som går inn. Akkurat i det siste har hun begynt å la seg roe av han ved oppvåkninger igjen og han fikk avverget nok en våkennatt igår. 

Jeg drømmer om den sykemeldingen for å få sove litt på dagtid ja, men det er ikke lett med tanke på jobben. Jeg håper det skal gå seg til igjen snart, så jeg slipper det. 

Skal prøve svak paracet og å smøre gommene. 

Tror dere det er noe Helsestasjonen kan gjøre? 

TS🌸

Anonymkode: b5760...0d0

Helt vanlig ! Vi fikk sånn «tilbakefall» når ungen fikk ørebetennelse. Da var det ingen og ingenting annet enn mamma som hjalp... men med en gang ungen ble bedre , så tok pappaen over og vi gikk tilbake til de normale leggerutinene.

La pappaen fortsette leggingen, helst oftere enn annenhver gang ! La ungen komme inn i den vanlige rutinen - med far alene 

Anonymkode: 4f2b1...93c

[AnonymBruker]

Kan du prøve å reise vekk en helg og få hentet deg inn litt? 

Anonymkode: fdb1b...8ad

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for alle svar!

For å oppklare litt:

Hun gråter ikke alene nei.

Vi sluttet med nattamming i juni, og det har gått fint. Mente bare at jeg tilogmed prøvde amming på natta når hun gråt og ikke fikk sove, uten at det hjalp.

Pappa'n hennes og jeg har også lagt henne annenhver kveld siden i sommer og det har gått helt fint. Det er også han som har pleid å gå inn når hun våkner,  for ja som dere foreslår, hun har pleid å roe seg mye bedre med han. 

Men etter sykdomsperiode med feber så fikk hun denne veldige seperasjonsangsten. Og da var plutselig ikke pappaen god nok engang. Hun bare skrek og vred seg ut av armene hans da han skulle legge som vanlig. Da har også jeg gått inn mer på kvelden. Og jeg føler hun alltid våkner mye mer til når det er jeg som går inn. Akkurat i det siste har hun begynt å la seg roe av han ved oppvåkninger igjen og han fikk avverget nok en våkennatt igår. 

Jeg drømmer om den sykemeldingen for å få sove litt på dagtid ja, men det er ikke lett med tanke på jobben. Jeg håper det skal gå seg til igjen snart, så jeg slipper det. 

Skal prøve svak paracet og å smøre gommene. 

Tror dere det er noe Helsestasjonen kan gjøre? 

TS🌸

Anonymkode: b5760...0d0

Kan du ikke sove lørdag eller søndag da? 

Når min var på den alderen, var jeg alene med ham. Situasjonen hos oss var slik i ett år, men det var bare meg.

Fikk heller ikke den luksuriøse muligheten det er å kunne sove ut i helger når det er to foreldre til stede. Send mann og barn på dagstur til svigermor eller ut på heldagstur. Alternativt tar du inn på hotell et par dager i uka.

 

Anonymkode: 4141e...9ca

[AnonymBruker]

(Et par dager EN uke mente jeg- ikke I uka)

Anonymkode: 4141e...9ca