Flere som bare må ta litt pause fra vennene sine noen ganger?

[AnonymBruker]

Jeg har ei avstandsvenninne jeg har kjent i noen år og vi står hverandre veldig nær. Vi prøver å møtes innimellom, men de siste par gangene har jeg merket at etter vi har vært sammen en hel helg f,eks så føler jeg at jeg har fått "nok" av henne på en stund. Jeg er ikke like ivrig på å svare på meldinger og sånn i et par ukers tid etter vi har møttes og sånn. Er det flere som har opplevd noe liknende?

Anonymkode: 5d168...cbc

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg venner som jeg har på besøk en hel helg av gangen, men jeg hadde kanskje følt det litt som deg dersom jeg hadde hatt det.

En helg sammenhengende med en venn er relativt lenge da. Jeg hadde blitt sliten av det. 

Jeg hadde nok ikke vært lunken lenge etterpå, men jeg hadde nok følt at nok er nok en liten stund og vært glad for å ha hatt besøk, men glad for at jeg igjen var alene.

"Takk for at du kom. Takk for at du går" på en måte. 

Anonymkode: 4734c...d5f

[AnonymBruker]

Jeg har perioder der jeg kan være veldig sosial, være ute mye med venner osv. Så har jeg perioder der jeg bare ikke orker? eller jeg helst vil være med familien, jeg har egentlig alltid vært sånn.

Anonymkode: ec5d1...d82

[AnonymBruker]

Hun er sikkert lei av deg og.

Anonymkode: 33dd6...15d

[OppNedPåAlt]

Jeg har ofte tatt pauser fra venninner. Noen er man liksom bare skapt for å henge iblant med, mens andre kan man være rundt 24/7. Noen har jeg tatt pauser fra litt sånn i det stille, bare ikke hatt tid til å henge med de og sånn. Mens ei har jeg måtte si til "Nå trenger jeg en pause fra deg" (men det var etter hun såret meg skikkelig).

[AnonymBruker]

Jeg tar pause fra alle vennene mine hele tiden. 

Anonymkode: 218c8...c6f

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner å ta pause fra.

Det er ganske irriterende - jeg føler jeg er en omtenksom og morsom venninne de få gangene jeg får møte de (de er spredd utover landet og jeg er stuck i hjembyen hvor jeg har mistet alle vennene jeg hadde), mens andre vandrer rundt som dette og kan velge og vrake.

Å få venner som voksen er enormt krevende. Den vanskeligste utfordringen jeg har støtt på. Mitt råd er å prøve å være litt takknemlige. Det er forjævlig å aldri bli invitert på noe, og ligge alene i mørket på nyttårsaften. Bare for å male et dramatisk bilde, som er mitt liv.

Anonymkode: bc7f1...767

[AnonymBruker]

Jeg liker vennene mine, er glad i dem og har det morsomt sammen med dem, jeg vil stille opp for dem, og jeg vil kunne komme til dem når det er noe galt, men jeg er ikke vant til å bo sammen med dem over flere dager, der vi gjør alt sammen. Så jeg tenker at det er helt naturlig at etter en helg eller uke sammen så er det godt å være for seg selv igjen, og at man ikke trenger å ringes og meldes igjen da, hver dag. 

Etter en langhelg på hyttetur med en venninne var det SÅ deilig å komme hjem til seg selv og bare være meg hele den kommende uka. Ikke fordi det er noe galt med henne, eller vennskapet var ødelagt, fordi vi hadde jo hatt en kjempefin tur, men fordi jeg har behov for alenetid. 

Anonymkode: 2c740...675

[heipådegsann]

Jeg har alltid vært sånn. Når jeg bodde i bofellesskap pleide jeg å gjemme skoene mine, låse meg inn på rommet å slå av lyset bare for å sitte i stillhet å se en film med øretelefonene på og late som jeg ikke var hjemme for å få litt fred 😂

Men de som bodde der er noen av de beste vennene jeg noen gang har hatt. Og vi står fremdeles hverandre kjempenære mange år senere.

Det handler på ingen måte om at jeg ikke er takknemlig og kjempeglad i vennene mine, men om at jeg trenger å lade opp litt hjemme med bare meg og familien min. Heldigvis har jeg flere venner som er like, og de som ikke har det samme behovet forstår og respekterer den biten av meg likevel

[Nmtt]

Japp! 4 dagers tur i utlandet og følte meg oversosialisert. Dro en hvit løgn for dem (vi var 3 på tur), slik at jeg slapp å være med ut på byen. Dro tilbake til hotellrommet og koooste meg med film og chips. Alene. 

Nå er jeg veldig introvert da. Flere dager i strekk med folk ble for mye gitt. 

[AnonymBruker]

På 14.10.2018 den 11.09, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har ei avstandsvenninne jeg har kjent i noen år og vi står hverandre veldig nær. Vi prøver å møtes innimellom, men de siste par gangene har jeg merket at etter vi har vært sammen en hel helg f,eks så føler jeg at jeg har fått "nok" av henne på en stund. Jeg er ikke like ivrig på å svare på meldinger og sånn i et par ukers tid etter vi har møttes og sånn. Er det flere som har opplevd noe liknende?

Anonymkode: 5d168...cbc

Det er sikkert helt naturlig. Så heldig du er som har en nær venn.

Anonymkode: e527b...66b

[AnonymBruker]

Ja, noen ganger, men det er hvis jeg har vært veldig mye sosial og ikke orker eller har overskudd til det.

De vennene jeg har kan dessverre være litt "intense" noen ganger og er nok mer av den ekstroverte typen. De kan ikke sitte alene og lese på universitetet, og må sitte på bråkete steder for eksempel.

Så noen ganger trenger jeg litt alenetid.

Anonymkode: 87777...b08

[Gjest andysowhat]

Jeg reflekterer en del over ting jeg opplever. For meg er det nesten en nødvendighet å tenke på det jeg har gjort og tenkt. Hvordan opplevelser har gjort livet mitt annerledes, hvordan jeg tenker på ting som gjør inntrykk på meg osv. Prøver å gjenkjenne meg i andre etter at jeg har hatt en samtale med andre og lignende. Jeg leser meg opp på ting når jeg oppdager noe nytt når jeg er med andre og ser ofte på hva jeg kan gjøre bedre, eller hva jeg burde forstå bedre. 

 

Sånn sett blir det for mange ting å tenke på, om jeg opplever generelt for mye. Så er det som at jeg henger igjen med å tenke ferdig tankene mine, eller at jeg prøver å kombinere 10 eller flere tanker i hodet samtidig, og det har en tendens til å myrde sjele livet mitt helt totalt av og til. Men jeg trives med tenkingen, jeg føler en form for ansvar for å gjøre det. Jeg anser det som min styrke så å si.

 

Jeg kan gi et eksempel: Rett før jul i fjord, så løpet av to dager, var jeg på besøk hos en venn som hadde snudd litt opp ned på livet sitt til det værre. Jeg fikk vite at min stesøster hadde fått seg kjæreste som jeg møtte. Jeg prøvde meg på litt rollespill. Kjæresten min var ikke veldig fornøyd med hvordan hun hadde det på skolen, Og jeg satt å leste om massemordere på fritiden.

 

Det værste av alt er at jeg husker det enda... og for meg var alle disse tingene svært viktig for meg da. Jeg tror jeg brukte noen dager på å løse alle situasjonene, sånn at jeg var fornøyd med de. Da ender jeg ofte alene om ikke jeg får sjangser å diskutere det med noen. Men det er ikke alltid jeg får.  

 

Ha en fin dag! 

Endret 17. oktober 2018 av andysowhat

[AnonymBruker]

På 15.10.2018 den 10.09, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har ingen venner å ta pause fra.

Det er ganske irriterende - jeg føler jeg er en omtenksom og morsom venninne de få gangene jeg får møte de (de er spredd utover landet og jeg er stuck i hjembyen hvor jeg har mistet alle vennene jeg hadde), mens andre vandrer rundt som dette og kan velge og vrake.

Å få venner som voksen er enormt krevende. Den vanskeligste utfordringen jeg har støtt på. Mitt råd er å prøve å være litt takknemlige. Det er forjævlig å aldri bli invitert på noe, og ligge alene i mørket på nyttårsaften. Bare for å male et dramatisk bilde, som er mitt liv.

Anonymkode: bc7f1...767

Jeg har det som deg😅

Jeg synes det er flaut å måtte sitte alene på nyttårsaften fordi jeg ikke har noen å gå ut med. 

 

Anonymkode: e4d05...604

[AnonymBruker]

Når noen venner er veldig "på" og sosiale, og jeg egentlig ikke orker, pleier jeg å foreslå å dra på kino. Da er vi liksom sammen, men jeg slipper å prate 😛 Og får slappe av med snop og film.

 

Anonymkode: 46aef...9a4

[AnonymBruker]

JA! Jeg trenger pauser. Er introvert/ekstrovert og når introverten inntreffer, er det lockdown!

Anonymkode: 356b5...ddd

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det og. Er veldig glad i vennene mine, og det er heller ikke det at jeg har sykt mange venner. Men dersom jeg har vært med dem veldig mye i en periode, eller har vært på weekendtur eller ferie med dem blir jeg litt sliten etterpå og trenger litt tid for meg selv.

Anonymkode: 2fb3d...c24