Forholde seg til ufrivillig barnløse

[AnonymBruker]

Etter å ha lest en annen tråd om personer som har forsøkt å få barn over lang tid, men ikke har fått det til. Og deres reaksjon på at andre rundt får barn så lurer jeg på noe. 

Jeg er selv gravid for første gang nå. Det er ikke noe jeg har forsøkt lenge å bli, og bare "ble det". Jeg har to venninner som har slitt ekstremt mye med å bli gravid og har forsøkt i flere år. Hun ene har hatt lyst på barn siden hun var liten, og jeg vet at det betyr enormt mye for henne, og sannsynligvis hennes største ønske. Hun andre har også forsøkt å få barn i flere år, men de får det ikke til. Jeg syntes det er ufattelig sårt på deres vegne, og skulle så ønske at de fikk barn fordi de ville blitt noen fantastiske foreldre. 

Jeg har fulgt deres nedturer rundt forsøk på å bli gravid over lang tid og har forstått hvor tøft dette er for dem. Så ble jeg gravid selv, uten å ha "forsøkt" selv om det ikke var helt "uplanlagt" heller. Problemet var at jeg syntes det var svært vanskelig å si det til dem. Jeg følte på en slags urettferdighet over at jeg som ikke har forsøkt er gravid og ikke dem, og vet jo hvor sterkt de har ønsket dette. De ble veldig glade på mine vegne. Men jeg merker at jeg fremdeles forsøker å ikke prate for mye om det e.l. i et forsøk på å ikke "gni det inn". Jeg har rett og slett bare veldig vondt på deres vegne. 

Hva tenker dere ufrivillig barnløse om en slik situasjon. Altså at en venninne/kamerat av dere plutselig blir gravid og forteller dere om det. Er det sårt? Vil dere helst høre lite om det for å slippe å bli påminnet det? Eller går det fint? 

Anonymkode: 5fa57...264

[tussi84]

Hei. 

Det var jeg som startet den andre tråden som du sikter til.

Som venninne av folk, eller fam medlem så vil jeg ikke at du skal skjule noe for meg. Jeg kommer tidsnok til å finne ut at du er gravid mest sannsynlig uansett. Ovenfor deg så vil jeg si at jeg gleder meg på deres vegne, og jeg vil late som det er greit på en måte at du er gravid selv om det også sårer meg. Men det at det sårer meg går ikke på deg personlig. Jeg blir såret fordi det trykker på følesene jeg har selv rundt det jeg ønsker i verden som jeg ikke får. Jeg vil føle en viss urettferdighet, spesielt om du har barn fra før. 

Men vær klar over at jeg ikke orker å høre masse om graviditeten eller gå rundt på baby shopping med deg nødvendigvis. Du kan fortelle meg at du er gravid, men ikke gni det inn om du skjønner hva jeg mener.

Uansett gratulerer med graviditeten. Håper alt går bra.

 

[AnonymBruker]

Bitre ufrivillig barnløse tror jeg er de folka jeg har minst respekt for i samfunnet. De er jo allerede så skrudde at de ikke bør få barn.

Anonymkode: b1f6e...e1c

[Tears in heaven]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Bitre ufrivillig barnløse tror jeg er de folka jeg har minst respekt for i samfunnet. De er jo allerede så skrudde at de ikke bør få barn.

Anonymkode: b1f6e...e1c

Hva faen feiler deg???

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Bitre ufrivillig barnløse tror jeg er de folka jeg har minst respekt for i samfunnet. De er jo allerede så skrudde at de ikke bør få barn.

Anonymkode: b1f6e...e1c

Det er dessverre en del som er som er så skrudd som ikke burdte fått barn, som får barn også. 

Anonymkode: 167d2...d2f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Tears in heaven skrev:

 

Hva faen feiler deg???

Ingenting, men har virkelig fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli utsatt for slike når du selv har nyfødt. Ren ondskap.

 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er dessverre en del som er som er så skrudd som ikke burdte fått barn, som får barn også. 

Anonymkode: 167d2...d2f

Ja, mitt barn burde ha vært ufødt så han kunne ha vært ufødt sammen med min venninnes ikke-produserte barn. Selvsagt.

Anonymkode: b1f6e...e1c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ingenting, men har virkelig fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli utsatt for slike når du selv har nyfødt. Ren ondskap.

 

Ja, mitt barn burde ha vært ufødt så han kunne ha vært ufødt sammen med min venninnes ikke-produserte barn. Selvsagt.

Anonymkode: b1f6e...e1c

I dagens samfunn så er du ikke sikret å få lov til å beholde et barn du har gitt liv til. Det finnes et lovverk på det og en etat som følger godt med på hvem soner skikket til å beholde et barn. Så kanskje din venninne vil overta ditt barn ganske så snart? Du skjønner tegningen 

Anonymkode: e55be...0f0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

I dagens samfunn så er du ikke sikret å få lov til å beholde et barn du har gitt liv til. Det finnes et lovverk på det og en etat som følger godt med på hvem soner skikket til å beholde et barn. Så kanskje din venninne vil overta ditt barn ganske så snart? Du skjønner tegningen 

Anonymkode: e55be...0f0

På grunn av hva? At jeg tar avstand fra folk som er sinte og fiendtlige mot oss? Ingen eier et barn. Barnet eier seg selv og har foreldre og stat til å ta vare på seg. Heldigvis.

Anonymkode: b1f6e...e1c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

På grunn av hva? At jeg tar avstand fra folk som er sinte og fiendtlige mot oss? Ingen eier et barn. Barnet eier seg selv og har foreldre og stat til å ta vare på seg. Heldigvis.

Anonymkode: b1f6e...e1c

Eksakt!! 

Når foreldrene ikke klarer det, da kommer Staten..!

Anonymkode: e55be...0f0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Eksakt!! 

Når foreldrene ikke klarer det, da kommer Staten..!

Anonymkode: e55be...0f0

Å herregud..

Anonymkode: b1f6e...e1c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Bitre ufrivillig barnløse tror jeg er de folka jeg har minst respekt for i samfunnet. De er jo allerede så skrudde at de ikke bør få barn.

Anonymkode: b1f6e...e1c

Unødvendig med en slik kommentar. Om du har hatt en dårlig opplevelse trenger du ikke dra alle under samme kan.

Anonymkode: 6fb63...f0a

[Butter]

7 timer siden, tussi84 skrev:

 

Hei. 

Det var jeg som startet den andre tråden som du sikter til.

Som venninne av folk, eller fam medlem så vil jeg ikke at du skal skjule noe for meg. Jeg kommer tidsnok til å finne ut at du er gravid mest sannsynlig uansett. Ovenfor deg så vil jeg si at jeg gleder meg på deres vegne, og jeg vil late som det er greit på en måte at du er gravid selv om det også sårer meg. Men det at det sårer meg går ikke på deg personlig. Jeg blir såret fordi det trykker på følesene jeg har selv rundt det jeg ønsker i verden som jeg ikke får. Jeg vil føle en viss urettferdighet, spesielt om du har barn fra før. 

Men vær klar over at jeg ikke orker å høre masse om graviditeten eller gå rundt på baby shopping med deg nødvendigvis. Du kan fortelle meg at du er gravid, men ikke gni det inn om du skjønner hva jeg mener.

Uansett gratulerer med graviditeten. Håper alt går bra.

 

Vi har slitt i mange år. Etter fire år ble jeg endelig gravid, men vi mistet i uke syv. Tok et år til før jeg ble gravid, da ved IVF, men mistet igjen i uke 6. Mye av det du skriver er akkurat som jeg skulle sagt det selv. I tillegg kommer urettferdighetsfølelsen over at når vi ENDELIG klarte det- så mister vi. Jeg blir også sur og sint. Men det er jo ikke andre sin skyld at jeg ikke blir gravid/beholder - så kan jo ikke bli sint på dem. Men blir sint på verden. 

Jeg er nå IVF gravid igjen. Uke 6. Men har så mye tvil rundt om det holder, så orker egentlig enda ikke forholde meg til andre sin graviditet. 

Jeg ønsker deg alt godt videte❤️

[Prøver18]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Etter å ha lest en annen tråd om personer som har forsøkt å få barn over lang tid, men ikke har fått det til. Og deres reaksjon på at andre rundt får barn så lurer jeg på noe. 

Jeg er selv gravid for første gang nå. Det er ikke noe jeg har forsøkt lenge å bli, og bare "ble det". Jeg har to venninner som har slitt ekstremt mye med å bli gravid og har forsøkt i flere år. Hun ene har hatt lyst på barn siden hun var liten, og jeg vet at det betyr enormt mye for henne, og sannsynligvis hennes største ønske. Hun andre har også forsøkt å få barn i flere år, men de får det ikke til. Jeg syntes det er ufattelig sårt på deres vegne, og skulle så ønske at de fikk barn fordi de ville blitt noen fantastiske foreldre. 

Jeg har fulgt deres nedturer rundt forsøk på å bli gravid over lang tid og har forstått hvor tøft dette er for dem. Så ble jeg gravid selv, uten å ha "forsøkt" selv om det ikke var helt "uplanlagt" heller. Problemet var at jeg syntes det var svært vanskelig å si det til dem. Jeg følte på en slags urettferdighet over at jeg som ikke har forsøkt er gravid og ikke dem, og vet jo hvor sterkt de har ønsket dette. De ble veldig glade på mine vegne. Men jeg merker at jeg fremdeles forsøker å ikke prate for mye om det e.l. i et forsøk på å ikke "gni det inn". Jeg har rett og slett bare veldig vondt på deres vegne. 

Hva tenker dere ufrivillig barnløse om en slik situasjon. Altså at en venninne/kamerat av dere plutselig blir gravid og forteller dere om det. Er det sårt? Vil dere helst høre lite om det for å slippe å bli påminnet det? Eller går det fint? 

Anonymkode: 5fa57...264

Jeg vil ikke høre om det 

[Snaskesnusken]

2 minutter siden, Prøver18 skrev:

 

Jeg vil ikke høre om det 

Du vil ikke høre om det? Forståelig på mange måter men er det en god løsning på sikt? 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Prøver18 skrev:

 

Jeg vil ikke høre om det 

Skyver du ikke vennene dine unna da? 

Anonymkode: 6e480...103

[AnonymBruker]

Jeg har flere tidligere og nåværende kollegaer som er «permanent» ufrivillig barnløse. 

Særskilt hun ene har vært åpen om at dette er en stor sorg for henne, hun kommer aldri til å forsone seg med det helt. Men hun er selvsagt glad på andres vegne.

Selv er jeg langtidsprøver på nummer 2, og jeg holder tilbake å fortelle om at dette er vanskelig for meg. Det skal jo de slippe å høre, de har jo faktisk ingen barn og kommer aldri til å få det heller.

Om de spør rundt mitt nåværende barn uttrykker jeg jo takknemlighet, øser ikke ut av meg hvor langt nede psykisk jeg var pga fødselsdepresjon eller at svangerskapet var vanskelig liksom. 

Så jeg prøver å snakke om litt annet enn prøve/barnegreier (men ikke på en kunstig måte) og tenker inni meg at jeg faktisk er veldig heldig - jeg har ingen grunn til å bruke akkurat dem som samtalepartner på vanskelige ting rundt det/barnerelaterte detaljer. 

Jeg babler ikke ivei om at barn er det største som har skjedd meg, gleder meg til å feire jul med barnet osv. Snakker mer generelt, og naturlig om det. Men ikke sånn emosjonelt om du skjønner. 

Anonymkode: 6f73b...885

[Gjest BethD]

12 minutter siden, Prøver18 skrev:

 

Jeg vil ikke høre om det 

Da ryker nok vennskapene rimelig fort.

[AnonymBruker]

Før meg ble jeg oppriktig glad på venner sine vegne men lei meg pga påminnelsen av at vi ikke får det til. 

Jeg kunne godt høre om svangerskapene men om det ble mye klaging på plager og våkennetter ble jeg innerst inne irritert. Jeg syntes jo de var heldige som hadde fått et barn.

Anonymkode: 6fb63...f0a

[AnonymBruker]

2 timer siden, Butter skrev:

 

Vi har slitt i mange år. Etter fire år ble jeg endelig gravid, men vi mistet i uke syv. Tok et år til før jeg ble gravid, da ved IVF, men mistet igjen i uke 6. Mye av det du skriver er akkurat som jeg skulle sagt det selv. I tillegg kommer urettferdighetsfølelsen over at når vi ENDELIG klarte det- så mister vi. Jeg blir også sur og sint. Men det er jo ikke andre sin skyld at jeg ikke blir gravid/beholder - så kan jo ikke bli sint på dem. Men blir sint på verden. 

Jeg er nå IVF gravid igjen. Uke 6. Men har så mye tvil rundt om det holder, så orker egentlig enda ikke forholde meg til andre sin graviditet. 

Jeg ønsker deg alt godt videte❤️

Hei.
Har du sjekket for cyster. Ei jeg arbeider med mistet flere ganger rundt samme periode så viste det seg å være pga cyster i underlivet. Jeg håper det går bra for dere denne gangen!  Det er hardt og slite med å bli gravid! Det er også hardt å bli ønsket nedenom å hjem for de som blir gravid. Særlig hvis det er nære venner eller familie. Jeg har vært på begge sider av problemet. Ikke alle klarer styre sjalusien sin.

NÅR DET GJELDER DEM SOM MISLIKER AT NOEN ER GRAVID:
Jeg har en søster og hennes mann har ENDA IKKE snakket til mine barn, enda ikke sagt gratulerer om et eneste av dem, aldri kommet i en eneste anledning. Ignorerer all kontakt. Selv i samme rom later han som om han hører iiinngenting hvis du våger å prate til ham. Han ignorerer barnas forsøk også. Det er snakk om småbarn under 3år. Fordi han er så sjalu at han vil helst late som ingen eksisterer. Jeg har mange ufrivillige aborter med mye komplikasjoner og sykehusinnleggelser bak meg inkludert i andre trimester. Så det er ikke så det har kommet gratis.

Mvh kvinne35+

 

Anonymkode: 98b7b...988

[AnonymBruker]

2 timer siden, Butter skrev:

 

Vi har slitt i mange år. Etter fire år ble jeg endelig gravid, men vi mistet i uke syv. Tok et år til før jeg ble gravid, da ved IVF, men mistet igjen i uke 6. Mye av det du skriver er akkurat som jeg skulle sagt det selv. I tillegg kommer urettferdighetsfølelsen over at når vi ENDELIG klarte det- så mister vi. Jeg blir også sur og sint. Men det er jo ikke andre sin skyld at jeg ikke blir gravid/beholder - så kan jo ikke bli sint på dem. Men blir sint på verden. 

Jeg er nå IVF gravid igjen. Uke 6. Men har så mye tvil rundt om det holder, så orker egentlig enda ikke forholde meg til andre sin graviditet. 

Jeg ønsker deg alt godt videte❤️

Jeg hadde det litt på samme måte, vi prøvde i 8 år før spiren satt (og satte seg fast 😛) 

Jeg hadde ingen vonde følelser rundt andre som ble gravide, for jeg ville jo ikke ha deres barn. Jeg ville ha vårt barn. At andre fikk barn påvirket jo ikke mine sjanser hverken positivt eller negativt, og ikke kunne de andre gravide gjøre noe fra eller til som påvirket meg heller. 

Anonymkode: 0a7d3...e44