Ting som foreldrene dine gjør som er irriterende..

[AnonymBruker]

For litt morsomt. Er det ting foreldrene dine har gjort så lenge du kan huske, som gjentar seg slik at det blir irriterende? Som du lurer på hvorfor det skjer hele tiden?
Jeg kan starte: 
- Når vi satt i bilen klar for avreise, måtte mamma alltid inn igjen en tur i huset. Dette har ikke vært bare hjemme hos oss.
- Når mamma har lagt seg, stod hun alltid opp igjen fordi noe var glemt ? 
- Bytter alltid tv-kanal. Det er ikke alltid fordi de skal se på noe annet, men det er bare det at kanaler skal byttes :S 

Anonymkode: a3b35...7d3

[AnonymBruker]

Mamma:

-Synger og nynner for seg selv, snakker med seg selv mens hun gjør ting, sånn type «nanana.. ja jeg får gå til skapet kanskje det er der.. nei, hmm hvor kan den være da.. nanana». Så jeg spør da  «hmm? Snakker du til meg?» og hun svarer «Å nei da jeg bare snakker til meg selv 😅». Oki. Men så begynner hun plutselig å si noe til meg eller spørre meg om noe og da er det sånn «HALLOOO du svarer aaaaldri når jeg snakker til deg!! 😤»

Det skjer OFTE

-En mobil ringer, min eller noen andres: *ser frebrilsk rundt seg og leter rundt i lomme og veske* «er det meg det ringer hos?? Er det min??» «nei mamma du har ikke den ringetonen engang 🙄» 

Hennes mobil ringer, med ringetone så høy og bråkete at det nesten skjærer i ørene: ...... merker ingenting i sånn et halvt minutt og så endelig hopper hun til. «Åh oi det ringer hos meg» 

Hver. GANG.

 

Anonymkode: 9ba90...639

[AnonymBruker]

Mamma:

lyver om en ting og når hun blir tatt så husker hun plutselig ikke noe eller sier "se så fin månen er" tross vi sitter inne på lyse dagen. 

Går inn i en butikk, prøver masse klær, får betjeningen til å hente klær til henne, spør masse forså si at hun kommer tilbake en annen gang. Gang på gang. 

Løfter på halve skinka så alle ser det og presser ut en fis og håper ingen får det med seg. Når vi sier noe benekter hun at hu feis og sier den som fisen finner er fisens far (hu er ei vestkantdame med pelskåpe og perle øredobber)

 

Anonymkode: 4faf1...e6c

[AnonymBruker]

- Blir superstresset av ingenting
- Treg, at det tar litt tid før hun registrerer det jeg sier
- Fader ut mitt i en samtale 

Anonymkode: d096b...d79

[AnonymBruker]

Mamma gir meg konstant råd om ting hun virkelig ikke vet noenting om. 

Da jeg var 20 og hun var 50, var det noen av rådene som var gode. Men nå er jeg 40 og hun 70, og det oppleves bare som nedlatende at hun f.eks kommer med råd til hva jeg skal si i intervjuet når jeg blir headhuntet til en lederstilling. Hun har ikke vært i et jobbintervju på 40 år!!

Anonymkode: 7879f...ac7

[AnonymBruker]

Du vet vel at mammaer som ikke har vært på intervju på 40 år som du sier eller må holde på med irriterende greier, lever i sin egen boble? Sånne mammaer kan man ikke gjøre noe med. 😂 

Anonymkode: 8617a...f79

[AnonymBruker]

Moren min har et sykt naivt syn på arbeidslivet og tror at når man har utdannelse er det bare å velge og vrake i jobber. I tillegg har hun en ide om at jeg er helt eksepsjonell når jeg er helt gjennomsnittlig. Hun foreslår lederstillinger og forskerstillinger som jeg ikke er i nærheten av å være kvalifisert til og kommer alltid med «men du har jo så høy utdannelse».  

Anonymkode: fc63a...77f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Moren min har et sykt naivt syn på arbeidslivet og tror at når man har utdannelse er det bare å velge og vrake i jobber. I tillegg har hun en ide om at jeg er helt eksepsjonell når jeg er helt gjennomsnittlig. Hun foreslår lederstillinger og forskerstillinger som jeg ikke er i nærheten av å være kvalifisert til og kommer alltid med «men du har jo så høy utdannelse».  

Anonymkode: fc63a...77f

Det blir feil motsatt  å. Så det er ikke lett å være foreldre.  Alt irriterer vist.  

Anonymkode: 3f358...a3c

[AnonymBruker]

Min mor blir ofte helt fraværende når hun strikker osv og når man da snakker til henne så later hun som hun lytter. Sier "ja", "mhm" helt til man ønsker et svar som er litt mer utfyllende. Da er det plutselig "hva sa du?"

Min far kan også bli litt sånn eller melder seg ut av samtaler noen ganger.

At de bruker så sinnsykt lang tid på ting noen ganger eller er treig med å komme i gang med ting.

Mine foreldre tror også at det å ha høyere utdanning er en større greie enn det er. Sier ting som at "du har jo studert så mye", akkurat som det gir meg en større sjanse til å få alle slags jobber. Men de er fra en annen generasjon og det var vel en større greie å ha høyere utdanning da.

Anonymkode: bd2a6...b1a

[AnonymBruker]

Mor som skal rydde hos deg uansett hvor strøkent du har gjort det. Far som sier "det var en sjelden dame" hver gang du ringer. Han ringer aldri selv. 

Anonymkode: aa86c...7d4

[tånegla]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

- Blir superstresset av ingenting
- Treg, at det tar litt tid før hun registrerer det jeg sier
- Fader ut mitt i en samtale 

Anonymkode: d096b...d79

Er du datteren min?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Moren min har et sykt naivt syn på arbeidslivet og tror at når man har utdannelse er det bare å velge og vrake i jobber. I tillegg har hun en ide om at jeg er helt eksepsjonell når jeg er helt gjennomsnittlig. Hun foreslår lederstillinger og forskerstillinger som jeg ikke er i nærheten av å være kvalifisert til og kommer alltid med «men du har jo så høy utdannelse».  

Anonymkode: fc63a...77f

Denne er jo skjønn, hun synes åpenbart at du er helt fantastisk! Skulle ønske jeg fikk sånne kommentarer fra mine foreldre.

Anonymkode: 48902...b9f

[AnonymBruker]

Moren min har jeg ikke kontakt med, men jeg er skikkelig pappajente da.

Han sier han skal noe så tar det lang tid før det skjer. Om han skal på besøk og sier kl 15 så dukker han opp kl 16. Om det er selskap og lignende må jeg alltid sende melding på dagtid samme dag med påminnelse. Om det er noe jeg trenger hjelp til så kan det ta flere uker. Men ellers er han verdens beste.

Anonymkode: 7983c...50e

[AnonymBruker]

Bruker uttrykket "i forhold til" i annehver setning som sies. Det gjør min far også. Jeg blir sprø! Og blir blodfornærnet når jeg nevner at det er litt (les massiv )feilbruk av uttrykket. At hun kan kritisere alle inkl meg, men får hun noe tilbake er det krise. 

Anonymkode: 6df7a...632

[Ullvott]

Min mor overser glatt at jeg ikke er 12 år lenger. I en alder av over førti får jeg stadig formaninger som passer best for et barn. «Husk å ta på lue, da. Det er kaldt ute.» (Jeg har utmerket temperaturfølelse selv, og kler meg igrunnen ganske godt.)

Jeg har helt sluttet å fortelle henne mer eller mindre morsomme historier om teite ting jeg har gjort, for hun tror aldri at jeg lærer av feilene mine uten at hun forteller meg at jeg må gjøre det. En eneste gang har jeg hatt et uhell med en kniv, hvor det endte med at jeg måtte på legevakten for å sy et kutt i fingeren. Hver eneste gang hun ser meg skjære noe som helst hyler hun ut «Pass det for kniven, nå da! IKKE skjær deg!» (Oj, SÅ bra hun sa fra om akkurat det! Ellers ville jeg helt sikkert endt i et blodbad  )

I tillegg er hun i overkant «hjelpsom» og legger seg opp i ting på en slik måte at hun skader mer enn hun hjelper. Hun har grepet inn og omgjort avtaler på vegne av meg fordi hun mente det fantes andre måter å gjøre ting på som er bedre. Dette har vært i forbindelse med arrangementer vi begge har vært involverte i, men hvor jeg har hatt hovedansvaret. Merarbeidet som dette har skaffet meg har til tider vært ganske omfattende. 

Mange kunne nok tenkt at dette er noe hun gjør av ren snillhet og omsorg, og det er klart det ligger et slags forvridd form for omsorg bak, men snillhet er det ikke. Kjernen i problemet er at hun har et ekstremt kontrollbehov og at hun tror hun er den eneste i verden som evner å tenke ut gode løsninger, og at absolutt alle andre er noen uselvstendige mehe hvis verden hadde kommet til å rase sammen dersom hun ikke hadde vært tilstede og «hjulpet» til. 

Puh! Det var deilig å blåse ut om akkurat dette. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Mamma:

-Synger og nynner for seg selv, snakker med seg selv mens hun gjør ting, sånn type «nanana.. ja jeg får gå til skapet kanskje det er der.. nei, hmm hvor kan den være da.. nanana». Så jeg spør da  «hmm? Snakker du til meg?» og hun svarer «Å nei da jeg bare snakker til meg selv 😅». Oki. Men så begynner hun plutselig å si noe til meg eller spørre meg om noe og da er det sånn «HALLOOO du svarer aaaaldri når jeg snakker til deg!! 😤»

Det skjer OFTE

-En mobil ringer, min eller noen andres: *ser frebrilsk rundt seg og leter rundt i lomme og veske* «er det meg det ringer hos?? Er det min??» «nei mamma du har ikke den ringetonen engang 🙄» 

Hennes mobil ringer, med ringetone så høy og bråkete at det nesten skjærer i ørene: ...... merker ingenting i sånn et halvt minutt og så endelig hopper hun til. «Åh oi det ringer hos meg» 

Hver. GANG.

 

Anonymkode: 9ba90...639

Samme her. Akuratt det samme! 

Anonymkode: 871c3...ae0

[TeamWP]

Det startet sjarmerende,som en litt smådistré uvane,men nå er det helt forferdelig irriterende,mamma dobbeltbooker "hele" tiden. Lager avtaler ,så går det en stund,alt fra en time til noen dager,så kommer hun på at hun alt hadde en avtale den dagen. 

Det går som regel greit å ordne opp i,men enkelte ganger blir hun stressa av det.. og DA...begynner hun å slafse med tyggisen😢det er det absolutt verste...blir gæren!!

 

Bortsett fra disse to tingene er min mamma verdens beste altså❤nesten litt dårlig samvittighet for å klage på henne her😶

[AnonymBruker]

Forklarer det som skjer på TV, mens vi ser på TV i lag. Inngående!

Anonymkode: 7b41a...a60

[AnonymBruker]

Min mor er umoden og usikker og det skaper mye irritasjon. Hennes søstre og mor er også rare og det var vanskelig å ikke ha noen som lignet på meg i oppveksten. 

Noen rare ting:

- hun lyver og bløffer om de merkeligste ting! En familievenn var på besøk og ville ha melk i kaffen. "Åh ja det er så godt, jeg har alltid melk i kaffen, har hatt det i kaffen i 30 år". Nei. Hun drikker ikke melk, og de 10 kaffekoppene som stod og muglet hver dag hadde ikke et spor av melk. Hvorfor lyver hun om sånt? Jeg bare skjønner ikke. Hun skal også berettige påstander med ting hun "har opplevd". Opplevelsene startet oftest med "En venninne av meg har/hadde.." etterfulgt av ting som aldri har skjedd.

- Hun går halve dagen i gårsdagens sminke og pysjamas og ser ut som en uteligger etter hun ble uføretrygdet. 

- Hun klager og syter enormt på min far, en mann som gjør alt for familien, dag ut og dag inn. Uansett hvilke negative sider min far har, så gjør hans gode handlinger opp for det i massevis; en mann som virkelig lever for de han bryr seg om. Det er heller et sinnemoment at han blir hakket på for idiotiske småting, fordi hun kjeder seg og trenger litt motstand. 

- Hun er veldig opptatt av utseendet (når hun får seg utav pysjamasen), og kan kommentere at jeg trenger tannbleking, foundation, eller at jeg bør barbere meg. Jeg har tatt avstand fra unødvendige tiltak som koster for mye når det gjelder utseende, bruker kun penger på håret. Ser også på meg selv som en opplyst feminist så jeg himler bare med øynene for hvor trangsynt hun er for sånt. Jeg får kuk når jeg vil, så jeg trenger tydeligvis ikke stelle meg mer enn jeg gjør, og føler ellers godt om meg selv. 

- Fisker etter komplimenter HELE tiden, noen ganger på et upassende nivå. Som f.eks å spørre om hun er sexy i en kjole eller har fin ræv i en bukse. Hun er i midten av 50årene.

Kunne skrevet mer men jeg gir meg her. Glad i henne da.

 

Anonymkode: d0f36...f57

[AnonymBruker]

Kan aldri gi meg en klem, har aldri sagt hun er glad i meg eller stolt av meg, og er jeg "flink" til noe ift barna/jobb/etc så får jeg bare en pekefinger opp om hva jeg kunne gjort bedre "om jeg bare hadde giddet å høre på henne noen gang"...

Anonymkode: e2f79...4a9