Dere som har sliter med ufrivillig barnløshet..

[tussi84]

I gjerne flere år, som begynner å nærme dere 35 år eller er eldre, hva tenker eller føler dere når feks andre rundt dere blir gravide?

For meg stikker det dypt hver gang. Jeg prøver å glede meg på den andres vegne, men på den andre siden føler jeg dyp urettferdighet og sårhet. Noen ganger blir jeg sint og gråter. Gjerne hvis det er folk jeg kjenner som er mye yngre enn meg, og spes hvis de har noen barn fra før så reagerer jeg. 

Jeg er snart 35. Er vel i ferd med å gi bort drømmen helt, pga alderen begynner å bli såpass høy og sjansen er så liten fra før.. og da er det så sårt å se at noen som er mange år yngre enn meg blir gravid så lett.. Det skulle vært meg som skulle hatt barn nå, ikke en som er 10 år yngre enn meg...

Så jeg lurer litt på hvordan dere reagerer når dere hører at andre er gravide...

[Hulderen]

Jeg klarer å unne folk at de får første barnet. Men jeg syns det er sårt og vondt når de får nr to eller tre. Da trekker jeg meg unna. 

Jeg har insett at jeg nå er for gammel til at det blir barn på meg. Det har blitt enklere, for de på min alder har ikke lenger småbarn, så jeg vasser ikke lenger i at omgangskretsen blir gravide eller får babyer.

Endret 13. oktober 2018 av Hulderen

[AnonymBruker]

Vi slet med å få andremann noen år og syntes det var utrolig tøft. Så kan ikke forestille meg hvor tøft det må være å ikke ha noen. 💔

Vi hadde mye glede i nr 1 men jeg hadde mye dårlig samvittighet ovenfor henne som ønsket seg søsken så sårt. Jeg hadde også dårlig samvittighet over at jeg syntes det var tøft når andre tydeligvis hadde det tøffere. 

Jeg ble også sint og lei meg av å se det poppe med babyer i vilden sky, spesielt på Facebook. Noen ganger blokket jeg dem til og med for orket ikke tanken på å måtte følge med på babyeventyret deres. Dette var spesielt de som fikk tette barn, slik som vi ønsket.

Samtidig prøvde jeg å glede meg for dem, og tenke at jeg vet ikke hvor enkelt det har vert for dem å bli gravide. For alt jeg vet er det ivf.

En berg og dalbane av følelser..

Anonymkode: 4cb7e...a50

[AnonymBruker]

Jeg har barn. Vi sliter med å få nr to. Jeg er trist og lei fordi det tar så lang tid. Fordi det hver gang jeg får mensen føler på enda et nederlag. Jeg elsker barnet mitt og jeg har aldri følt på en slik enorm og fin kjærlighet. Jeg blir ikke lei meg når jeg ser andre lykkes. Man er forskjellige og jeg er meg. De er de. Men det hender jeg blir litt bitter, når foreldre med nr to klager så fælt over at barna er tette i alder og at de er så forferdelige slitne og sender førstemann i barnehagen fra åpningstid til stengetid fordi de ikke orker to barn hjemme samtidig. Men så må jeg bite tennene sammen. Verden er slik den er. Den er ikke rettferdig. 

Anonymkode: 6ee1c...277

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har barn. Vi sliter med å få nr to. Jeg er trist og lei fordi det tar så lang tid. Fordi det hver gang jeg får mensen føler på enda et nederlag. Jeg elsker barnet mitt og jeg har aldri følt på en slik enorm og fin kjærlighet. Jeg blir ikke lei meg når jeg ser andre lykkes. Man er forskjellige og jeg er meg. De er de. Men det hender jeg blir litt bitter, når foreldre med nr to klager så fælt over at barna er tette i alder og at de er så forferdelige slitne og sender førstemann i barnehagen fra åpningstid til stengetid fordi de ikke orker to barn hjemme samtidig. Men så må jeg bite tennene sammen. Verden er slik den er. Den er ikke rettferdig. 

Anonymkode: 6ee1c...277

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi slet med å få andremann noen år og syntes det var utrolig tøft. Så kan ikke forestille meg hvor tøft det må være å ikke ha noen. 💔

Vi hadde mye glede i nr 1 men jeg hadde mye dårlig samvittighet ovenfor henne som ønsket seg søsken så sårt. Jeg hadde også dårlig samvittighet over at jeg syntes det var tøft når andre tydeligvis hadde det tøffere. 

Jeg ble også sint og lei meg av å se det poppe med babyer i vilden sky, spesielt på Facebook. Noen ganger blokket jeg dem til og med for orket ikke tanken på å måtte følge med på babyeventyret deres. Dette var spesielt de som fikk tette barn, slik som vi ønsket.

Samtidig prøvde jeg å glede meg for dem, og tenke at jeg vet ikke hvor enkelt det har vert for dem å bli gravide. For alt jeg vet er det ivf.

En berg og dalbane av følelser..

Anonymkode: 4cb7e...a50

Men dere er jo ikke ufrivillig barnløse. Dere har jo barn! Det kan ikke sammenlignes med å ikke ha noen eller kunne bli gravid.

Anonymkode: 6644f...913

[AnonymBruker]

20 timer siden, Hulderen skrev:

 

Jeg klarer å unne folk at de får første barnet. Men jeg syns det er sårt og vondt når de får nr to eller tre. Da trekker jeg meg unna. 

Jeg har insett at jeg nå er for gammel til at det blir barn på meg. Det har blitt enklere, for de på min alder har ikke lenger småbarn, så jeg vasser ikke lenger i at omgangskretsen blir gravide eller får babyer.

«Trekker deg unna»...? Så om en bestevenn eller søster får barn trekker du deg unna?

Spør fordi:

Jeg har en nære venn som er ufrivillig barnløs. Synes det er sårt om vedkommende skulle trekke seg unna fordi jeg har/får barn.

Anonymkode: 480ec...344

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Men dere er jo ikke ufrivillig barnløse. Dere har jo barn! Det kan ikke sammenlignes med å ikke ha noen eller kunne bli gravid.

Anonymkode: 6644f...913

Det er noe som kalles sekundær barnløshet.

Og som jeg skriver kan jeg ikke forestille meg hvor tøft det er når man ikke har noen fra før. Men vi som sliter med nr 2 har også lov å ha det tøft og synes at det er trist...

Anonymkode: 4cb7e...a50

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

«Trekker deg unna»...? Så om en bestevenn eller søster får barn trekker du deg unna?

Spør fordi:

Jeg har en nære venn som er ufrivillig barnløs. Synes det er sårt om vedkommende skulle trekke seg unna fordi jeg har/får barn.

Anonymkode: 480ec...344

Jeg er ikke den du siterer, men ja, jeg trekker meg unna også min nærmeste omgangskrets. For en liten stund. 

Mine nærmeste VET at det er tøft. Og jeg vet at jeg kan si til dem «i dag er en tung dag for meg, jeg hadde satt pris på å ikke få babybilder i dag». De vet godt at det ikke handler om at jeg ikke er glad i dem eller deres barn. De vet godt at jeg må si det for å skjerme meg selv i perioder, så godt det går. De vet at jeg ikke er ute etter å endre noe for deres del. De vet så inderlig godt at jeg vet at det ikke handler om dem, men meg. Og noen ganger må jeg sette meg selv først for å ikke være bitter på dem. For det er jeg ikke. Fornuft og følelser henger ikke alltid sammen. Og når jeg og de vet det, så blir det så mye enklere for alle sammen. 

Jeg er veldig glad i de barna som finnes i min omgangskrets. Jeg besøker dem på barsel om jeg kan og er der for barna og foreldrene. Jeg unner vennene mine barna sine, virkelig. 

Jeg har brukt så mange timer på å analysere mine egne tanker og følelser rundt alt dette. Jeg tror ikke jeg er alene om å være lei meg , frustrert, sint, fortvilet for at jeg IKKE Har barn, ikke fordi andre har det. 

Anonymkode: 990b4...172

[Hulderen]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

«Trekker deg unna»...? Så om en bestevenn eller søster får barn trekker du deg unna?

Spør fordi:

Jeg har en nære venn som er ufrivillig barnløs. Synes det er sårt om vedkommende skulle trekke seg unna fordi jeg har/får barn.

Anonymkode: 480ec...344

Har du tenkt tanken at det kan være mye mer vondt og sårt for denne personen å se deres lykke over det nye barnet, enn det er for deg at personen trekker seg unna? Skulle du få barn, så gi vennen din tid og rom. Ikke press dere på, og ikke forvent at vennen skal klare å dele lykken deres. Det er verst i starten, når babyen er nyfødt. Det blir lettere når barnet har blitt litt større og man får vennet seg til tanken. Prøv også å finne andre samtaleemner enn kun å snakke om graviditet, fødsel, babyer. Jeg trekker meg ikke unna for godt, men det kan ta tid før jeg orker å omgås dem igjen. Og det går jo an å gjøre «voksenting» sammen, i slike situasjoner der det er naturlig at barnet blir passet av andre.

Endret 14. oktober 2018 av Hulderen

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Men dere er jo ikke ufrivillig barnløse. Dere har jo barn! Det kan ikke sammenlignes med å ikke ha noen eller kunne bli gravid.

Anonymkode: 6644f...913

Jeg sliter og med å få andremann. Det har gått flere år, og har vært gjennom flere spontanaborter. Det kalles å være sekundært infertil. Tror nok vi som sliter med å få barn kjenner veldig mye på de samme følelsene, enten man har ett barn eller ingen. MEN så klart er jeg ekstremt heldig som har ett barn, så det kan ikke direkte sammenlignes. Likevel så kjenner jeg meg igjen i alt det som ts. skriver. 

Anonymkode: be3d1...67a