Har du flyttet ut av Norge for kjærligheten?

[AnonymBruker]

Synes det er så spennende å høre historier om folk som flytter ut av landet fordi de har forelsket seg i en mann eller dame i et annet land. Selv har jeg lagt planer om det. Vil gjerne høre din historie! Hvor flyttet du, og hvordan synes du det går? Var det verdt det? Savner du Norge? Hvilket land/kultur foretrekker du best av Norge og ditt nye bosted?😄

Anonymkode: eb798...9db

[Million]

Ja, jeg gjorde det da jeg var i tjueårene. Selv om det ikke var lenger enn til Sverige, Stockholm. Jeg holdt ut i ett år og sju måneder. Det er faktisk mulig å bli fysisk dårlig av hjemlengsel. Jeg savnet alle der hjemme så det gjorde vondt, og jeg tror dette (sammen med diverse andre ting) etterhvert drepte følelsene for den svenske fyren jeg bodde sammen med.

Det endte med at det ble halvveis slutt mellom oss den siste tiden mens jeg bodde der. Han flyttet ut av den felles leiligheten vår, og fant seg et annet sted å bo, fordi jeg tvang han til det.

 Jeg hadde oppsigelsestid på jobb og på leiligheten, så jeg ble boende ut oppsigelsestiden. Ordnet det sånn at en venninne og samboeren hennes leide varebil i Norge, kjørte til Stockholm og hjem til meg, hjalp meg å lesse flyttelasset på bilen, og så dro vi. Jeg husker jeg bare vinket hadet til eksen, og så klatret jeg inn i varebilen. Han sto igjen som en forlatt unge på plassen foran blokka, så helt knust ut. Det eneste jeg klarte å tenke på, var hvordan jeg gledet meg til å komme tilbake til Oslo igjen og BO der.

Dette var i 1995.

Endret 13. oktober 2018 av Million

[AnonymBruker]

Ja. Ikke veldig langt men langt nok til at jeg etter bare noen uker kjente på ensomheten når han var med sine venner og jeg ikke hadde noen egne. Helt ok å bli med hans venner men de var jo fortsatt hans venner.... Etter 5-6 måneder var jeg så langt nede og malplassert at jeg begynte å gå på forskjellige hobbykurs, dansekurs, osv bare for å få noen venner og det fikk jeg men jeg ble fortsatt bare en bekjent for de for de hadde jo sine egne venner fra før så jeg følte meg veldig utstøtt fordi de var mine eneste venner som selv hadde andre bedre venner enn meg... Flytta hjem igjen etter halvannet år og da hadde jeg vært uten noe liv siden jeg kom dit... 

Anonymkode: 30a2e...57f

[AnonymBruker]

Nei  Jeg møtte en mann i utlandet for 2 år siden, og vi holdt kontakt. Hadde jeg turt å være ærlig om hva jeg følte så tror jeg alt hadde blitt lettere. Kjenner andre damer som har flyttet dit, for jobb og/eller kjærligheten. Men min familie påvirket meg alt for mye, da min familie er slike som bare har holdt seg i distriktet, i generasjoner! Mor ble livredd da jeg nevnte at jeg ønsket å flytte dit med han. Og jeg klarte ikke å se noe positivt ved han. Men det var sikkert bare for godt til å være sant ,som vanlig!! 

Lengter meg fremdeles dit. Og lurer bare på hva som skjedd hvis jeg handlet. 

Anonymkode: 39c76...7ef

[AnonymBruker]

synes det høres mye mer spennende ut og viser mer styrke. Det er personer som tør å ta egne og selvstendige valg. 
 

Anonymkode: 39c76...7ef

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja. Ikke veldig langt men langt nok til at jeg etter bare noen uker kjente på ensomheten når han var med sine venner og jeg ikke hadde noen egne. Helt ok å bli med hans venner men de var jo fortsatt hans venner.... Etter 5-6 måneder var jeg så langt nede og malplassert at jeg begynte å gå på forskjellige hobbykurs, dansekurs, osv bare for å få noen venner og det fikk jeg men jeg ble fortsatt bare en bekjent for de for de hadde jo sine egne venner fra før så jeg følte meg veldig utstøtt fordi de var mine eneste venner som selv hadde andre bedre venner enn meg... Flytta hjem igjen etter halvannet år og da hadde jeg vært uten noe liv siden jeg kom dit... 

Anonymkode: 30a2e...57f

" Uten noe liv siden jeg kom dit " ......   Ja, der sa du det.   Sånn var det for meg og. Bodde i Sverige i 90 og 91. Var bare en eksistens, ikke et liv.  Jeg tror vi Nordmenn må være mer "beslektet" med Danskene enn med Svenskene.  At det var så store forskjeller merker men først når man skal bo og jobbe der, å får merke hverdagen.  Utroolig kjedelig, mat og drikke var et kapittel for seg. Sverige blir aldri noen gourmetnasjon, det er bra sikkert. Har faktisk vært på "Norskehandel" i Halden for å få fatt i skikkelig øl og mat. 

        Eneste lyspunktet var at det fantes flere løssluppne og ville kvinnfolk der enn hjemme på den tiden.

Anonymkode: 1a304...1c1

[AnonymBruker]

Nei, nå planlegger vi at han skal flytte hit, men det kan likevel hende at vi ender opp i hans hjemland likevel selv om jeg ser på det som usannsynlig. Fordelen ved USA er at han kan tjene mye mer penger der og min sønn har større sjanse for å bli proff. Fordelene ved Norge er at jeg har familien min her, ungene har alt sitt kjente her, han kan uansett få jobb her og vi liker begge Norge.

Anonymkode: 75639...2df

[AnonymBruker]

Jepp, flyttet til Nord-Irland i midten av tjueårene.  Han jeg flyttet sammen med var på sjøen i 5 uker i strekk og jeg var mye alene selv om familien bodde veldig nærme. Hadde 3 forskjellige jobber så det holdt meg jo forsåvidt opptattda.  Forholdet holdt ikke og jeg flyttet hjem igjen etter ca 1 år.  Er glad for at jeg har fått sett en litt annen kultur og fått opplevd et annet land såpass lenge.  Reiste mye i Irland også og har fått opplevd hele Irland. 

Anonymkode: 2eece...363

[Lycka]

Ja, flyttet til USA som 20-åring for å ta flygelederutdanning. Der møtte jeg det som du skulle bli min fremtidige mann. Giftet oss og fikk to barn sammen. Bodde nesten ti år i USA før jeg flyttet hjem til Norge med barna etter at han døde i en ulykke. Tror jeg fortsatt hadde bodd der om ikke det hadde hendt.

Jeg trivdes, men hadde mye hjemlengsel og savnet familien. Særlig rundt juletider og spesielt etter at vi fikk barn. Min svigerfamilie var fantastiske, men det blir allikevel aldri det samme som din egen familie.

[AnonymBruker]

Ja. Gjort det to ganger, begge innenfor Norden. Første stint var til Island og hadde det kjenpegreitt, men pga familie o.l valgte jeg å flytte hjem til Norge. Tok ikke lang tid før jeg gikk lei av hjembyen min og traff ei nydelig jente på universitetet. Dette er nå 8 år siden og nyter livet fullt ut, er hjemme i «gamlelandet» titt og ofte pga familie men kjenner at jeg er lei og har hjemlengsel så snart flyet treffer moder Norge. Angrer ikke et sekund.

Anonymkode: 978f2...a04