Hva ville du gjort?

[Gjest Gnier?]

Jeg har en kollega som etter mange år bekjentskap ble en ganske nær venninne. Hun var gift da jeg ble kjent med henne. I disse årene har mye skjært seg for henne. Hun begynte å drikke, ble skilt, har rotet til økonomien, osv.

Nå får hun penger fra sosialkontoret. Dette er veldig vanskelig for henne for hun var vant til å ha mye penger. Nå har hun sluttet å betale regninger og kjøpe mat, hun kjøper bare alkohol. Hun ringer ofte til sosialkontoret og sier at hun har lite penger og ber dem overføre noe. Dette har de gjort. De har til og med betalt tlf regningen hennes på mange tusen kroner. Noe de egentlig ikke pleier å gjøre.

På torsdag fortalte hun meg at hun hadde 1000 kroner. Hun ville da ringe sosialkontoret for å få mer penger for det var så lite. På fredag ringte hun meg og ba om 500 kroner. Jeg sa at hun jo fikk fra sosialkontoret og burde klare seg med det. Hun sa at hun ikke fikk penger før på onsdag og det var så lenge til. Jeg mente at 1000 kroner fikk holde i 5 dager. Hun er en sjel og en skjorte og burde klare seg på det. Jeg sa også at jeg ikke har så veldig mye penger selv for tiden. Da svarte hun: Du klarer å hoste opp 500. Du skal få alt igjen på onsdag. Nå går du bare på internett og sender pengene til meg også har jeg dem på mandag.

Jeg ble så paff at jeg ikke svarte.

Jeg vet at hvis jeg sender henne penger, så er det alkohol hun bruker det på. Og jeg vil ikke finansiere det. Dessuten er det ikke sikkert at jeg vil få pengene igjen. Hvis hun får mindre fra sosialkontoret enn hun regner med, så sier hun bare til meg at hun ikke har råd til å betale tilbake ennå. Da har jeg for lite penger i påsken. Og jeg har ingen steder å ringe for å få overført mer penger slik som hun gjør.

Hun vet at jeg alltid har orden på økonomien og det er derfor hun spør meg. Jeg har ikke mye penger, men jeg pleier å være flink til å spare så jeg klarer meg.

Hele helgen nå har hun ringt og ringt for at jeg skal bekrefte at pengene er sendt. Men jeg har ikke svart på telefonen. Og jeg har ikke sendt noen penger.

Jeg føler nå at det er på tide å kutte kontakten med henne. Jeg har time etter time sittet og hørt på gamle historier fra henne om igjen og om igjen. Det er de samme historiene om igjen hele tiden. Nå orker jeg ikke mer. Nå som dette med pengene kom opp i tillegg, så føler jeg at det var dråpen.

Hva mener dere? Hadde dere gjort det samme? Eller er det noen som har et råd?

Jeg kan jo nevne at hun har tidligere vært innlagt til avvenning, men hver gang så smugler hun inn tabletter slik at hun klarer å dope seg og så er hun der tiden ut for å spare opp litt penger for da har hun råd til å drikke når hun kommer ut, eller så skriver hun seg ut etter bare noen dager. Så det er helt håpløst. Hun klarer ikke å avvenne seg. Jeg synes jo at hun prøver for lite. Hun vil liksom ikke ha noe motstand. Den minste motstand, så gir hun opp og drikker igjen. Det irriterer meg.

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde ikke gitt henne penger, for det er ikke ditt problem at hun ikke vil få orden på livet sitt igjen. Det er heller ikke din feil at ting har blitt som de har blitt, og derfor har ikke du noe ansvar ovenfor henne.

Vil du hjelpe henne, så går du heller i butikken kjøper noen matvarer og gir til henne. For da kan hun ikke bruke pengene på alkohol i alle fall.

Men jeg selv ville nok brutt kontakten, for det kommer nok ikke noe godt ut av det, så lenge hun selv ikke ønsker hjelp.

[Gjest SumoBryter]

Enkelte må desverre lære på "den harde måten". Det er jo synd på din venninde, men hun er nok nødt til å komme seg på bena og få seg et liv av seg selv. Hvis du gir henne penger som går til alkohol, er det det samme som å kaste penger ut av vinduet.

Hvor gammel er din venninne? Hun burde kanskje vurdere å bruke litt penger til å gå til en psykolog for veilednig, eller se på dr Phil, det kan faktisk hjelpe. Håper hun i hvertfall får veiledning av noe slag på sosial kontoret.

Ellers vet jeg ikke hva jeg skal si.

[Gjest Daniella_]

Nei, jeg hadde heller ikke lånt henne penger.

Enkelt og greit.

Det er i grunn irrelevant om du har råd eller ikke.

Handler om prinsipp. Måten hun spør på er jo uhøfflig.

[Gjest Gnier?]

Eksmannen hennes gjorde det en gang. Han gikk i butikken og kjøpte mat. Han reiste opp til henne med tre bæreposer med mat. Hun skjelte ham ut fordi hun ville ha pengene. Det hadde nok blitt det samme om jeg gjorde det.

Hun har gått til psykolog for mange år siden. Men ikke nå lenger.

Hun er gitt opp av alle. Det er nok ikke mer igjen. Hun har gjort for mye.

[LilleBille]

Nei, jeg hadde heller ikke lånt henne penger.

Enkelt og greit.

Det er i grunn irrelevant om du har råd eller ikke.

Handler om prinsipp. Måten hun spør på er jo uhøfflig.

Støtter denne jeg .. Ville heller aldri lånt bort penger til henne.

[Gjest Gnier?]

Men ville dere bare latt være å ta tlf også? Det er det jeg har gjort.

Jeg tenker at jeg egentlig ville forklart det for henne. At jeg ikke orker mer og at pengene ikke kommer i morgen. Men jeg gruer meg for det fordi jeg vet at hun kommer til å begynne å gråte og si at jeg ikke må gi henne opp som venninne og at hun vil ha meg som venninne.

Hun har jo mistet alle andre venninner fordi hun har "brukt dem opp". Samtidig så klarer jeg ikke mer. Jeg har prøvd å få henne tvangsinnlagt, jeg har prøvd å ordne opp for henne, men nå orker jeg ikke mer. Ville dere ha gjort som meg?

[LilleBille]

Du får ta telefonen og fortelle henne at du ikke har penger å låne henne, og om hun da begynner å gråte - og ber deg ikke gi henne opp etc. får du fortelle henne at det er nettopp fordi du vil være en god venninne at du ikke vil låne henne mer og at hun selv må gjøre noe med sin egen situasjon - fordi hun selv velger å "kvitte" seg med alle vennene sine hvis hun fortsetter sånn.

[Gjest Daniella_]

Sier meg enig med LilleBille.

[Ciara]

Ja, er også veldig enig med LilleBille.

[Gjest Anonymous]

Vanskelig situasjon.

Penger kan du nekte henne, men jeg synes det er litt hjerterått å la henne seile sin egen sjø.

Hvis du ønsker å hjelpe henne, synes jeg du skal ringe AA eller en form for støttegruppe for alkoholikere. De kan sikkert råde deg hva du skal gjøre.

Alle fortjener en sjanse til og det er når man er lengst nede at man trenger all den hjelp og støtte man kan få.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror ho er fyllt med selvforakt og hater seg selv. Det virker som ho går på autopilot mot undergangen. Det må være forferdelig å oppleve det du gjør nå, uten å vite hva du kan eller bør gjøre.

Å gi henne penger tror jeg ikke hjelper noenting. Kansje du i alle fall kan tilby deg å kjøpe litt mat til ho.

[L@dy]

Jeg tenker at jeg egentlig ville forklart det for henne. At jeg ikke orker mer og at pengene ikke kommer i morgen. Men jeg gruer meg for det fordi jeg vet at hun kommer til å begynne å gråte og si at jeg ikke må gi henne opp som venninne og at hun vil ha meg som venninne.

Jeg forstår det ikke kan være lett for deg. For oss som leser og svarer deg her inne er jo ikke dette et menneske som vi bryr oss om. Det er alltid mye lettere å gi "gode råd" når en ikke har følelser involvert. Men sånn som jeg oppfatter det så ønsker hun egentlig ikke hjelp til å få det bra heller. Kun en kortvarig hjelp som alkohol gjerne vil kunne gi. Jeg tror det vil slite på deg veldig i lengden om du skal bli brukt av henne. Og det at hun begynner å gråte og si du ikke må gi henne opp som venninne ser jeg på som et forsøk på å manipulere deg.

Ville dere ha gjort som meg?

Det er lett for meg å si at jeg hadde gitt henne opp. Det kom nok an på hvor mye det sleit. Men jeg hadde nok begrenset kontakten veldig mye. Istedet for å gi henne penger så kan du heller tilby henne hjelp eventuelt kjøpe mat til henne. Om hun ikke ønsker mat så hadde det vært hennes valg. Forsøk å ikke slit deg ut for mye på henne!

[Gjest Madam Felle]

Eksmannen hennes gjorde det en gang. Han gikk i butikken og kjøpte mat. Han reiste opp til henne med tre bæreposer med mat. Hun skjelte ham ut fordi hun ville ha pengene. Det hadde nok blitt det samme om jeg gjorde det.

Hun har gått til psykolog for mange år siden. Men ikke nå lenger.

Hun er gitt opp av alle. Det er nok ikke mer igjen. Hun har gjort for mye.

Ok, da er det jo ikke mat hun vil ha, men penger, og de hadde ikke jeg gitt til henne.

[mjau]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, og svaret er at livet hennes blir ikke bedre ved at du gir henne penger. Du får dem ikke igjenn, og hun kjøper sprit.Garantert. Var i familie med to rusmisbrukere, og har hatt flere venner som har kjørt økonomien sin på ræva pga rusmisbruk, og de trenger helt annen hjelp enn den økonomiske. Og de er vanvittig egoistiske, tenker bare på seg selv, lyver og synes synd i seg selv. De kan finne på å si at de har kreft, bare for å få sympati. De tror alle andre bare "har" penger, og tenker ikke på at vi jobber hver dag for ¨å tjene disse pengene. Og vi har egene regninger som må betales. Nei, ikke gi henne de pengene. Dra på Prix og kjøp henne et brød og en ost, så har hun mat til onsdagen kommer. Det er harde kår, men det er ikke ditt ansvar å betale for hennes alkohol.

[Cata]

Er veldig enig med Lille Bille i hvordan dette "bør" gjøres, men jeg mistenker at jeg ville gjort som deg - latt være å ta telefonen. I hvertfall hvis jeg hadde hatt mange liknende konfrontasjoner med venninnen tidligere. Høres ikke ut som om hun er veldig mottakelig for alvorsord når hun er i det humøret, og da kunne en telefonsamtale raskt utarte.

[LilleBille]

Av og til må man bare ta "tyren ved hornene" og konfrontere folk med den verden vi andre lever i.

Om man skal være redd for å ta telefonen .. eller alltid sjekke om hun ringer etc. vil det etterhvert bli en belastning det også. Så av og til er det greit å "bli ferdig med det".

[Gjest Chrizzy]

Er enige med alle her.

For din egen del så synes jeg at du skal fortelle henne, eller sende en melding om grunnen til at du ikke har svart. Vær ærlig, rett fra levra.

Jeg synes heller ikke at du skal kjøpe mat, hun hadde nok til å klare seg, det blir feil.

Fortell henne at du er der og at du bryr deg, men at hun tråkker over dine grenser og at du ikke vil gå med på det lenger. Ærlighet uten kjærlighet er brutalt, hun trenger ikke noen som er brutal. Jeg tror du, for din egen del (fordi du er en venn og fordi du bryr deg) burde være varsom men samtidig å ta vare på seg selv, tror du vil plages med ikke å ta telefonen, det føles aldrig helt bra, det er bedre å si det som det er, det er tøffere, det koster mer, men det er ofte ikke den letteste vei som er den retteste, hverken for deg eller for henne. Jeg tror både du og henne har mest å vinne på at du sier det akkurat som det er

Men det er kanskje litt vanskelig å si, jeg tror og synes bare utfra denne tråden, du vet best

[Gjest Gnier?]

Jeg har bestemt meg for å fortelle det til eksmannen hennes. Han er den nærmeste for henne og kan forklare det. Jeg vil si at jeg ikke kan klare mer av dette, men at jeg kan støtte henne dersom hun tar tak i ting og vil ordne opp i livet sitt. Hun burde legge seg inn til avrusning.

Nå vil hun antagelig skjønne hva som har skjedd likevel. For når hun ringer banken i dag, så vil hun se at jeg ikke har sendt noen penger..

[Gjest Krølltoppen i.i.]

Jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon for deg. At du føler at du svikter venninnen din litt ved ikke å overføre penger.

Men husk at det er ikke venninnen din som ber om det, - det er rusmisbrukeren i henne som krever penger av deg. Ved å ikke støtte opp om misbruket, så hjelper du faktisk venninnen din. Skjeller hun deg ut så husk at det er alkoholsuget som gjør henne slik. Folk som er underlagt alkohol eller dop endrer personlighet. De skjeller og truer for å få tak i penger, de stjeler og lyver.

Når de engang blir seg selv igjen så vil de antagelig takke deg for at du var så standhaftig.

Du er IKKE gnien som ikke sender penger, snarere tvert imot. Det å ikke gi henne penger viser egentlig at du bryr deg om henne.

:trøste: