Utdanning når man er under hardt press

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vil gjerne fortelle dere om mine erfaringer når det kommer til jobb og utdanning. Jeg har hatt det ganske tøft på skolen gjennom oppveksten, der jeg har slitet med matte og alt det abstrakte. Jeg er utdannet innen mat industri, og har fagbrev derfra.

Jeg fikk dyskalkuli diagnosen for kun et par år siden, da var jeg 21 år gammel. Jeg gikk påbygg, og da merket jeg fort at matte og naturfags karakteren ville falle på stryk. Jeg ba om utredning med mye motvilje fra lærerne, men fikk komme inn til PPT tjenesten for evaluering. Der ble jeg tatt godt imot, å vi brukte lang tid på å gjennomføre matte oppgavene jeg ble gitt, vi holdt vel på i 5 timer til sammen spredd utover ukene. De fant fort ut at jeg sleit mer enn jeg har gitt uttrykk for, og fikk diagnosen ganske så med en gang. Jeg følte jeg fikk en liten seier, endelig kunne jeg bevise at jeg ikke bare er dum å uoppmerksom. Diagnosen hjalp meg med å se fremover, hva har jeg lyst til å studere videre? Jo, jeg vil bli lærer! Nå går jeg på lærerstudiet på NTNU, å trives utrolig mye med det. Endelig ser jeg lysere på dette med skole, og de gamle lærerne kan ta seg en bolle!

Så jeg vil gi dere et sykt godt råd: STÅ PÅ, GJØR DITT BESTE. Ingenting er umulig!! 

Anonymkode: 54505...de0